Representativt demokrati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eldre stemmeurne fra Sogn og Fjordane

Et representativt demokrati, også kalt indirekte demokrati, er et demokrati der folket velger representanter til å styre for seg. De ulike politiske grupperinger kjemper i åpne frie valg om å vinne legitimiteten til å styre politikken innenfor et gitt territorium i en gitt periode.

Dette er den tradisjonelle vestlige formen og den mest utbredte formen for demokrati. Norge er et representativt demokrati [1], det samme gjelder de fleste land i Europa. Oldtidens Athen brukte direkte demokrati der folk selv stemmer direkte over lovforslag.

Representasjon og makt[rediger | rediger kilde]

Representantene velges av folket, f.eks. til en lovgivende forsamling, og representantene gis mandat til å vedta lover, utnevne andre representanter, og å velge styreformann, statsminister eller president. Politiske fylkespartier og mange frivillige organisassjoner velger representanter til landsmøter eller generalforsamlinger.

I vestlige demokratier består normalt den lovgivende forsamlingen av folkevalgte representanter, mens dommere, og overhus ikke nødvendigvis er folkevalgt. Tenkeren Edmund Burke hevdet at representantene var valgt til å arbeide for sine velgere ved å tenke og styre, ikke bare å representere politiske standpunkter: Din representant skydler deg, ikke bare arbeidet sitt, men sin dømmekraft; og han bedrar, i stedet for å tjene, dersom han ofrer den for din mening. [2]

Representasjon gjør det enklere for politikere å engasjere seg på heltid med politikk, og kan bidra til å gjøre politikere med profesjonelle og bedre informert. Samtidig blir politikken mer segmentert, og mange politikere "oppfattes som sosial-, kultur-, utenrikspolitiker osv." [3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

politikkstubbDenne politikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)