William Shockley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
William Shockley
William Shockley, Stanford University.jpg
Født 13. februar 1910
London, Storbritannia
Død 12. august 1989 (79 år)
Stanford, California, USA
Prostatakreft
Yrke fysiker, oppfinner
Statsborger Amerikansk
Medlem av National Academy of Sciences
Utmerkelse Nobelprisen i fysikk
Alma mater Caltech
Massachusetts Institute of Technology
Religion Ateisme
Akademisk veileder John C. Slater
Kjent for Medoppfinner av transistoren

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1956

William Bradford Shockley (født 13. februar 1910, død 12. august 1989) var en amerikansk fysiker og oppfinner. Shockley var lederen av forskningsgruppen, som inkluderte John Bardeen og Walter Houser Brattain, som sammen oppfant transistoren. De tre ble sammen tildelt Nobelprisen i fysikk i 1956.

Shockleys forsøk på å kommersialisere nye transistordesign på 1950- og 1960-tallet ledet til oppbygningen av Californias "Silicon Valley" ble sentrum for elektronisk innovasjon. Sent i livet ble Shockley professor ved Stanford University og en talsmann for eugenikk.

Tidlig liv og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Shockley ble født i London av amerikanske foreldre, men ble oppdratt i foreldrenes hjemby Palo Alto, California, fra treårsalderen. Hans var, William Hillman Shockley, var en ingeniør. Shockley tok Bachelor of Science-graden ved California Institute of Technology i 1932, og sin Ph.D. ved Massachusetts Institute of Technology i 1936. Doktoravhandlingens tittel var Electronic Bands in Sodium Chloride med John C. Slater som veileder. Etter disputasen begynte han ved Bell Labs i New Jersey. Han publiserte en rekke oppdagelser i de tidlige årene av sitt virke og tok sin første patent i 1938, "Electron Discharge Device".

Karrière[rediger | rediger kilde]

Shockley arbeidet ved Bell labs i Manhattan, New York da krigen brøt ut i 1941. Under krigen deltok han i flere forskningsprosjekter av militær betydning. Etter fredsslutningen i 1945 ble Shockley forskningsleder ved Bell Labs. Det var denne forskningen som ledet til oppdagelsen av transistoren. Senere flyttet han fra østkysten til California og Shockley arbeidet med halvledere.

Rase og IQ[rediger | rediger kilde]

Senere i hans karrière ble Shockley interessert i spørsmålet om rase, IQ og eugenikk. Han anså dette arbeidet som viktig for menneskehetens framtid, og anså denne delen av sitt virke som spesielt betydningsfullt på tross av at det skadet hans omdømme. Shockley argumenterte at de høye fødselsratene blant lavt intelligente hadde en dysgenisk effekt. Shockley publiserte skrifter og foreleste om disse spørsmålene, inspirert av psykologen Cyril Burt sine arbeider. Shockley foreslo at personer med IQ under 100 burde få betalt for å frivillig bli sterilisert.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

NobelprisstubbDenne Nobelprisrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.