Nikita Khrusjtsjov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov
Nikita Khruchchev Colour.jpg
Nikita Khrusjtsjov i 1961
Født 15. april 1894
Russland Kalinovka, Kursk oblast, Det russiske imperiet (nåværende Ukraina)
Død 11. september 1971 (76 år)
Sovjetunionen Moskva, Russiske SFSR, Sovjetunionen
hjerteinfarkt
Begravet Novodevitsjijkirkegården
Ektefelle Nina Khrusjtsjova (1923-1971)
Marusia Khrusjtsjova (1922, skilt)
Jefrosinia Khrusjtsjova (1916-1919, døde)
Barn Sergei Khrusjtsjov
Parti Kommunistpartiet
Statsborger i Sovjetunionen
Utmerkelse Leninordenen, Medaljen for seier over Tyskland, Helt av det sosialistiske arbeid, Helt av Sovjetunionen, Q18080149
Leder for Sovjetunionen
14. mars 1953 - 14. oktober 1964
Forgjenger Georgij Malenkov (fungerende)
Etterfølger Leonid Bresjnev
Generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti
14. september 1953 - 14. oktober 1964
Forgjenger Josef Stalin (til 1952)
Etterfølger Leonid Bresjnev
Sovjetunionens statsminister
27. mars 1958 - 14. oktober 1964
Forgjenger Nikolaj Bulganin
Etterfølger Aleksej Kosygin
Førstesekretær i Ukrainas kommunistparti
26. desember 1947 - 19. desember 1949
Forgjenger Lazar Kaganovitsj
Etterfølger Leonid Melnikov
27. januar 1938 - 3. mars 1947
Forgjenger Stanislav Kosior
Etterfølger Lazar Kaganovitsj
Formann for Russlands kommunistparti
27. februar 1956 - 16. november 1964
Forgjenger Ingen
Etterfølger Leonid Bresjnev

Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (russisk Никита Сергеевич Хрущёв; født 3. apriljul./ 15. april 1894greg. i landbyen Kalinovka i Kursk oblast, død 11. september 1971 i Moskva) var en sovjetisk politiker. Han var leder av Sovjetunionen fra 1953 til 1964. Han førte en politikk som er blitt kjent som «avstalinisering».

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

I 1908 flyttet familien til Juzovka (i dag Donetsk) Som ung fikk han arbeid som jernarbeider i Ukraina og fikk fagbrev. Som fagarbeider ble han fritatt fra verneplikten under første verdenskrig. Han deltok i faglig arbeid for bedre lønn og arbeidsforhold, og i den politiske kampen mot tsar Nikolaj II. Da tsaren abdiserte i 1917, hadde ikke den provisoriske regjeringen i Petrograd særlig kontroll over Ukraina, og Khrusjtsjov ble valgt inn i det lokale sovjet i Rutsjenkovo, og i mai samme år ble han leder av dette. han sluttet seg til bolsjevikene først i 1918, da den russiske borgerkrigen mellom kommunistene og de hvite ble merkbart hardere. Da de nye kommunistiske makthaverne inngikk fredsavtale med Sentralmaktene, ble området okkupert av tyske styrker, og Khrusjtsjov flyktet østover. Sent i 1918 eller tidlig 1919 gikk han inn i Den røde arme som politisk kommissær. Da borgerkrigen var over i 1921, ble han demobilisert og satt til å være kommissær for en arbeidsbrigade i Donbasområdet i hjemtraktene ved Donetsk.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Khrusjtsjov var en fremstående politisk kommissær i Den røde armé under andre verdenskrig, mest merkbart under slaget om Stalingrad.

Sovjetisk leder[rediger | rediger kilde]

Khrusjtjov var førstesekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) i perioden 19531964 og ministerpresident fra 1958 til 1964.

Khrusjtjov ville liberalisere Sovjetunionen etter Stalins totalitære styre. Han førte inn en politikk som er blitt kjent som «avstalinisering», og satte fri mange fanger fra arbeidsleirene, Gulag. Han ville forbedre forholdet til vesten. Khrusjtjov begynte å produsere flere forbrukervarer, og minsket satsningen på det militære.

I 1956 tok Khrusjtsjov et voldsomt oppgjør mot Stalin, men Sovjetunionen forble et diktatur. Også under Khrusjtsjov ble forfattere arrestert for ting de skrev.

I 1959 ble Nikita Khrusjtjov den første sovjetiske leder som besøkte USA. Etter besøket i USA omla han det sovjetiske jordbruket ved å begynne å dyrke kornslag som mais. Klimaet i Sovjetunionen passet ikke til det, så flere jorder sto tomme, og de måtte kjøpe mat fra andre land. Khrusjtjovs landbrukspolitikk var en medvirkende årsak til at han ble avsatt som leder i 1964.

Khrusjtsjov var Sovjetunionens leder under Cubakrisen i oktober 1962. Enkelte historikere mener at Khrusjtsjovs håndtering av krisen var en medvirkende årsak til at han måtte gi tapt i maktkampen i kommunistpartiet og ble avsatt som leder to år senere.

Khrusjtsjov avla Norge et statsbesøk i 1964, hvor han blant annet bodde på Bygdøy kongsgård og besøkte blant annet Herøya og Bergen der Akvariet fikk fire stører i gave som ble oppkalt etter giveren.

Han var gift med Galina (d. 1921) og fikk to barn; Leonid og Linda. Senere ble han gift med med Nina Petrovna (1924).

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Nikita Khrusjtsjov – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Georgij Malenkov 
Generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti
Etterfølger:
 Leonid Bresjnev 
Forgjenger:
 Nikolaj Bulganin 
Statsminister i Sovjetunionen
Etterfølger:
 Aleksej Kosygin 
Forgjenger:
 ingen 
Formann av Russlands kommunistparti
Etterfølger:
 Leonid Bresjnev 
personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)