Storheia vindpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Storheia vindpark
LandNorge
StedÅfjord, Ørland
Byggestart2016
Prod.start2019[1]
EierFosen Vind
Tekniske data
Antall turbiner80
Effekt288 megawatt[2]
Årsproduksjon973 GWh[2]
Kart
Storheia vindpark
63°52′45″N 10°09′33″Ø

Storheia vindpark er et vindkraftverk i Åfjord og Ørland kommuner på Fosen i Trøndelag. Kraftverket sto ferdig i 2019.

Det er installert 80 Vestas V117 turbiner på 3,6 MW hver. Tårnhøyde er 87 meter, rotordiameter er 117 meter.

Total effekt er 288 MW. Årsproduksjon er beregnet til 1000 GWh. Vindparken dekker et område på i underkant av 38 kvadratkilometer. Adkomstvei og interne veier er på til sammen cirka 62 kilometer.[3]

Statkraft sto for utbyggingen og er majoritetseier i Fosen Vind.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 2006 meldte Statkraft til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at de planla fire vindkraftverk på Fosen: Benkheia vindkraftverk, Rissa vindkraftverk, Leksvik vindkraftverk og Storheia vindkraftverk. I 2008 søkte Statkraft om konsesjon for Storheia vindkraftverk, mens de tre øvrige ble skrinlagt. I 2010 ga NVE konsesjon for å bygge og drive Storheia vindkraftverk. Konsesjonen ble etter klagebehandling stadfestet av Olje- og energidepartementet i 2013. Konsesjonen ble overført til Fosen Vind DA i 2016.[4] I 2016 ble konsesjonen endret til større og høyere vindturbiner.[5]

I 2014 begjærte Fosen Vind skjønn for fastsettelse av erstatning overfor reindriftsutøverne i Sør-Fosen sijte. De krevde på sin side at skjønnet ikke skulle avholdes med henvisning til at konsesjonsvedtaket etter deres oppfatning var i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 om minoriteters rett til kulturutøvelse. Inn-Trøndelag tingrett fastsatte i 2018 en erstatning på 8,9 millioner kroner for beitetap, fôring i kriseår, merarbeid og utgifter til materiell. Begge parter krevde overskjønn.[6]

FNs høykommissær for menneskerettigheter ba i 2018 om at utbyggingen ble stanset etter at Sør-Fosen sijte hadde klaget den norske stat inn for komiteen som overvåker FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (CERD). Anmodningen ble ikke tatt til følge.[6]

Overskjønnet ble avholdt av Frostating lagmannsrett i 2020. Retten var i tvil når det gjaldt brudd på SP artikkel 27, men fant at det ikke var det fordi reinen kunne vinterfôres. Retten fastsatte en erstatning på 44,6 millioner kroner til Sør-Fosen sijte for investeringer i anlegg og utstyr, fôringskostnader og utgifter til samling og utslipp. Begge parter anket overskjønnet inn for Høysterett. Staten ved Olje- og energidepartementet var partshjelper for Fosen Vind.[7]

Den siste turbinen ble montert 11. august 2019, og kraftverket sto ferdig i 2020.[7]

Høyesteretts storkammer fastslo enstemmig 11. oktober 2021 at reindriftssamenes rettigheter etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 var krenket.[7] Det vil si at konsesjonen og ekspropriasjonsvedtakene om utbygging av Storheia og Roan vindkraftverk var ugyldige.[7]

Produksjon[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Storheia». Norges vassdrags- og energidirektorat. 
  2. ^ a b Norges vassdrags- og energidirektorat, «Storheia»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dom avsagt 11. oktober 2021 av Høyesterett i storkammer. Høyesterett. Besøkt 11. oktober 2021.
  4. ^ «Konsesjonssak - NVE». www.nve.no (norsk). Besøkt 28. februar 2023. 
  5. ^ Riisnæs, Ida Grieg (3. mars 2023). «Vindkraftmillionene triller inn». DN. s. 10. 
  6. ^ a b Olje- og energidepartementet (21. desember 2018). «Bygging av Storheia vindkraftverk stanses ikke». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 28. februar 2023. 
  7. ^ a b c d Vedtak om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen kjent ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Norges høyesterett. Besøkt 11. oktober 2021.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]