Hopp til innhold

Kjetil B. Alstadheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjetil B. Alstadheim
Født26. sep. 1968[1]Rediger på Wikidata (56 år)
BeskjeftigelseJournalist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
BarnNora Dåsnes (familierelasjon: datter)
NasjonalitetNorge
Medlem avNatur og Ungdom
UtmerkelserNTBs språkpris (2011)
Gullpennen

Kjetil Bragli Alstadheim (født 26. september 1968 i Oslo) er en norsk journalist, kommentator og redaktør.

Han har studiekompetanse fra Nesbru videregående skole fra 1987 og grunnfag i idéhistorie fra Universitetet i Oslo fra 1990.[2] Han var daglig leder i Natur og Ungdom 1987–1989,[3] journalist i Klassekampen 1991–1995 og journalist i den politiske avdelingen i Aftenposten 1995–1996.[2] Mellom 1996 og 2014 var han journalist, kommentator og fra 2014 politisk redaktør i Dagens Næringsliv i Oslo, hvor han også har vært klubbleder. Alstadheim har som journalist dekket feltene politikk og økonomi. Han var leder for Stortingets presselosje 2006–2010. I 2020 ble han politisk redaktør i Aftenposten.[4]

I 2010 ble han tildelt Riksmålsforbundets språkpris for pressefolk, Gullpennen,[5] og for 2011 ble han tildelt NTBs pris for godt mediespråk. I 2013 fikk han Den store journalistprisen.[6]

Alstadheim er nevø av Håvard Alstadheim og fetter av Håkon Alstadheim, begge Venstre-politikere fra Skatval i Nord-Trøndelag.[7]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Republikken Norge. Oslo: Aschehoug. 2014. ISBN 9788203294457. 
  • Klimaparadokset. Oslo: Aschehoug. 2010. ISBN 82-03-29236-4. 
  • Alstadheim, Kjetil B. (red.) (1991). Naturvernforbundets EF-hefte: vekst, overnasjonalitet, EFs miljøpolitikk, EØS. Oslo: Norges Naturvernforbund. ISBN 82-7478-024-8. 

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Store norske leksikon, oppført som Kjetil Bragli Alstadheim, Store norske leksikon-ID Kjetil_Bragli_Alstadheim[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Øy, Nils E., red. (1998). Pressefolk 1997. Oslo: Norsk Presseforbund. s. 12. ISBN 82-7147-175-9. 
  3. ^ Yngve Nilsen. «En felles plattform?» (PDF). Miljøhistorie i Norge. s. s. 33. [død lenke]
  4. ^ [1] 26.03.2020
  5. ^ «Gullpennen». Riksmålsforbundet. Arkivert fra originalen 12. januar 2014. 
  6. ^ Journalistprisen til Alstadheim 13.05.2013
  7. ^ Olav Vinge, red. (2001). Skatval. Gårds- og slektshistorie. 2. Skatval Historielag. s. 250. ISBN 82-995735-2-1. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]