Fosen-saken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
HR-2021-1975-S
Vedtak om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen kjent ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse
DomstolNorges Høyesterett
Varighet
Avgjørelse11. oktober 2021
Dommerutvalg:
Dommer(e)Bergsjø (førstvoterende), Skoghøy, Falkanger, Noer, Bull, Kallerud, Falch, Berglund, Thyness, Steinsvik, Øie (justitiarius)
Antall dommere11

Illustrasjonsfoto fra Bessakerfjellet vindpark, et annet vindkraftverk på Fosen. Disse vindturbinene har en rotordiameter på 71 meter mens de omstridte vindturbinene har en rotordiameter på 117 meter.
Samene etablerte en lavvo foran Stortinget for å demonstrere mot regjeringens håndtering av saken.

Fosen-saken er en konflikt om vindkraftutbyggingFosen i Trøndelag mellom på den ene side reindriftssamene i Fosen reinbeitedistrikt og på den andre side den norske staten ved Energidepartementet og utbyggerne i Fosen Vind og operatørene Statkraft og Aneo. Reineierne på Fosen er sørsamer. Striden står om de to vindkraftverkene Storheia og Roan, hovedsakelig i Åfjord kommune, som til sammen har 151 vindturbiner. Høyesterett fastslo i 2021 at reindriftssamenes rettigheter etter Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter var brutt og at Energidepartementets konsesjon for utbygging var ugyldig. 500 dager etter høyesterettsdommen, fra 23. februar til 3. mars 2023, pågikk en sivil ulydighetsaksjon i Oslo som medførte at regjeringen Støre ba om unnskyldning overfor reindriftssamene på Fosen for at deres menneskerettigheter var brutt.

Reindrift[rediger | rediger kilde]

Fosen reinbeitedistrikt er en del av Nord-Trøndelag reinbeiteområde og består av to siidaer: Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida med til sammen 33 reindriftssamer[1] i seks reineierfamilier.[2] Til sammen har de tillatelse til å ha 2 100 rein. De fjellrabbene der vindkraftverkene står er de områdene det blåser mest, det vil si at snøen blåser vekk slik at reinen har lett tilgang på reinlav som brukes til vinterbeite.

Samene kritiserte Fosen Vind for å vanskeliggjøre reindrift[3]Fosenhalvøya på våren. De krevde i utgangspunktet kompensasjon i form av områder, ikke penger.[4][5] I en rapport fra 2008 vurderte eksperter at noen områder påvirker reindrift betydelig (Storheia), mens andre gjør det mindre (Harbaksfjellet). Sentralområdene og lavland betyr mest for reindriften, mens kystområdene brukes som reserveområder i år med mye nedising av de sentrale beiteområdene.[6][7]

Vindkraftverkene[rediger | rediger kilde]

Striden står om de to vindkraftverkene Storheia og Roan som til sammen har 151 vindturbiner. De kan produsere 3,6 MW hver, har en tårnhøyde på 87 meter, og rotordiameteren er 117 meter.

Storheia vindpark er den sørligste og har 80 vindturbiner. Kraftproduksjonen startet i 2019, og årsproduksjon er beregnet til 1 TWh. Vindparken dekker et område på i underkant av 38 kvadratkilometer. Adkomstvei og interne veier er på til sammen cirka 62 kilometer.[8] Statkraft sto for utbyggingen og er operatør. Kraftverket eies av Fosen Vind som eies av Statkraft, 52,1 %, Nordic Wind Power, 40 %, og Aneo, tidligere TrønderEnergi, 7,9 %. Nordic Wind Power eies 50 % av det sveitsiske investeringsfondet EIP (Energy Infrastructure Partners AG) og 50 % av det sveitsiske kraftselskapet BKW Energie AG (per 2023).[9]

Roan vindpark ligger lenger nord og har 71 vindturbiner. Byggestart var i 2016,[10] kraftproduksjonen startet i 2018, og beregnet årsproduksjon er på 884 GWh.[9]

I 2021 ble Roan vindpark skilt ut fra Fosen Vind og ble et eget selskap, Roan Vind. Aneo er operatør. Kraftverket eies av Aneo Roan Vind Holding med 60 % og Nordic Wind Power med 40 %. Aneo Vind Holding eies 51 % av Aneo og 49 % av Stadtwerke München.[9]

Rettsprosesser[rediger | rediger kilde]

I overskjønn avholdt av Frostating lagmannsrett i 2020 var retten i tvil når det gjaldt brudd på FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27. Retten fant at det ikke forelå brudd på konvensjonen, fordi reinen kunne vinterfôres. Retten fastsatte en samlet erstatning på 90 millioner kroner til de to siidaene. Erstatningen ble gitt for investeringer i anlegg og utstyr, fôringskostnader og utgifter til samling og utslipp fordi de må legge om drifta, bygge gjerder og fôre reinsdyra i store deler av vinteren i all framtid.[11] Begge parter anket overskjønnet inn for Høyesterett. Staten ved Olje- og energidepartementet var partshjelper for Fosen Vind.[8]

Høyesterett[12] behandlet saken i storkammer, det vil si at elleve av Høyesteretts 20 dommere deltar i spesielt viktige saker.[13][14] Den 11. oktober 2021 fastslo Høyesterett at reindriftssamenes rettigheter etter SP artikkel 27 var krenket.[8] Retten erklærte derved konsesjonen og ekspropriasjonsvedtakene om utbygging av Storheia og Roan vindkraftverk som ugyldige.[8][15] Overskjønnets avgjørelse om erstatning falt dermed bort. Høyesterett tok ikke stilling til om vindturbinene skal rives eller ikke.[16]

Demonstrasjoner[rediger | rediger kilde]

Ella Marie Hætta Isaksen var talsperson for aktivistene i Oslo 23. februar–3. mars 2023

I 2023 ble det gjennomført demonstrasjoner i Regjeringskvartalet i Oslo mot regjeringen Støres manglende oppfølging av Høyesteretts dom, 500 dager etter at den var rettskraftig. NSR-N (Norske Samers Riksforbunds ungdomsorganisasjon) og Natur og Ungdom stod bak aksjonene. Torsdag 23. februar 2023 tok 13 aksjonister seg inn i Olje- og energidepartementets foajé for å protestere. Aksjonistene ble natt til 27. februar båret ut av politiet, men fortsatte aksjonen utenfor departementet dagen etter.[16] Inngangene til Olje- og energidepartementet, Finansdepartementet og åtte andre departementer ble sperret etter tur.[17] Dette medførte at de ansatte ble oppfordret til å bruke hjemmekontor.[16] Politiet fjernet demonstranter i flere omganger etter at de ikke ville fjerne seg frivillig, slik de var oppfordret til.[18] Ella Marie Hætta Isaksen var en av talspersonene for aktivistene. Hun hadde nylig spilt hovedrollen som sameaktivist i Alta-aksjonen i filmen Ellos eatnu – La elva leve som hadde premiere tidligere i 2023. Den svenske aktivisten Greta Thunberg deltok i aksjonen og ble flere ganger båret bort av politiet.[19]

Aksjonen ble toppsak i nyhetene i Norge, og var tema i Dagsnytt 18 27. februar og i Debatten 28. februar. Energiminister Terje Aasland deltok begge steder og ville der verken beklage overfor samene eller gå med på at det at vindturbinene går til tross for Høyesteretts avgjørelse er et pågående menneskerettighetsbrudd. 2. mars 2023 beklaget energiminister Aasland på vegne av regjeringen menneskerettsbrudd overfor Fosen-samene i et eget møte.[20] Samme dag ble det avholdt et møte mellom Aasland, landbruksminister Sandra Borch og sametingspresident Silje Karine Muotka for å diskutere veien videre. 3. mars avholdt statsminister Jonas Gahr Støre et frokostmøte med de berørte reineierfamiliene der han innrømmet at det pågikk et menneskerettighetsbrudd.[21]

3. mars ble aksjonen avsluttet med et møte på Eidsvolls plass. Deretter satte aksjonistene seg ned i en stille demonstrasjon foran Slottet, samtidig som regjeringen avholdt statsråd.[17] Det ble om kvelden avholdt en støttekonsert med samiske artister der blant andre Mari Boine, Marja Mortensson og Agnete Saba deltok.[22]

11. oktober 2023 sperret aksjonistene deler av Karl Johans gate med lavvoer og aktivister. Demonstrantene markerte at det var gått to år siden Høyesteretts dom.[23] Samme dag satte 20 aksjonister seg ned i vandrehallen på Stortinget, og joiket i protest. Senere på kvelden ble aksjonistene båret ut av politiet.[24][25]

I ettertid fikk aksjonistene ros av politiet som uttalte at de fikk frem et viktig budskap, uten å lage konflikt og bråk rundt det, og at de hadde gjort det på en verdig måte og i god dialog med politiet.[26]

Rettsak mot aksjonistene[rediger | rediger kilde]

I ettertid ble 18 aksjonister bøtelagt for okkupasjonen av Olje- og energidepartementet, blokkeringen av Finansdepartementet og Keysers gate 6. Aksjonistene måtte møte i retten da de nektet å vedta bøtene. I april 2024 ble alle aksjonistene frikjent i Oslo tingrett, der retten la særlig vekt på at demonstrasjonen rettet seg mot et statlig menneskerettighetsbrudd som var fastslått i en høyesterettsdom.[27]

Megling og enighet[rediger | rediger kilde]

Energidepartementet tok i april 2023 initiativ til en meglingsprosess mellom partene for å løse saken. Meglingen ble ledet av riksmekler Mats Ruland, sammen med tingrettsdommer Hanne Sofie Bjelland og reindriftsutøver Tom Kristian Lifjell.

I desember 2023 ble det inngått en minnelig avtale mellom Sør-Fosen sijte og Fosen Vind.[28]

I mars 2024 ble det også inngått en minnelig avtale mellom Nord-Fosen siida og Roan Vind.[29][30] Partene ble enige om at avtalen sikret reindriftens rettigheter. Vindturbinene ble dermed stående, og konsesjonsvedtaket ble ikke omgjort.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stavrum, Gunnar (1. mars 2023). «Høyesterett ser bort fra at samisk reindrift er en økonomisk katastrofe». Nettavisen. Besøkt 3. mars 2023. «Konflikten står altså om rettighetene og yrkesutøvelsen til 33 reindriftsamer på den ene siden, …» 
  2. ^ «Unnskyldningen kom altfor sent». Adresseavisen. 4. mars 2023. s. 2. «Seks familier tok saken til retten og vant fram i Høyesterett høsten 2021» 
  3. ^ NRK. «Sametingsråd: – Konsekvensene vil være uholdbare for reindrifta». NRK. 
  4. ^ NRK. «Krever full stans av vindpark». NRK. 
  5. ^ Alexander Killingberg (19. mai 2016). «Reineierne på Fosen krever et erstatningsområde, helikopterleie og ei reinflyttebro over riksvei 715». Fosna-Folket. Arkivert fra originalen 18. august 2016. 
  6. ^ Konsekvenser av vind- og kraftledningsprosjekt på Fosen s105-106. Kart s119
  7. ^ «Sumvirkning reindrift Fosen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. april 2016. Besøkt 21. mars 2016. 
  8. ^ a b c d Vedtak om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen kjent ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Norges høyesterett. Besøkt 11. oktober 2021.
  9. ^ a b c Nyheter 28.02.2023. «Fakta om "Fosen-saken"». www.aneo.com. Arkivert fra originalen 7. mars 2023. Besøkt 3. mars 2023. 
  10. ^ Dybvik, Terje (4. april 2016). «Fortroppen på plass». fosna-folket.no (norsk). Besøkt 3. mars 2023. 
  11. ^ «Får 90 millioner kroner – nå frykter Maja Kristine (26) for framtida». NRK. 12. juni 2020. Besøkt 19. november 2020. 
  12. ^ «Reineierne anker vindkraftutbygging til Høyesterett». NRK. 28. august 2020. Besøkt 19. november 2020. 
  13. ^ Storkammerbehandling av spørsmålet om vindkraftutbygning i reindriftsområde. Høyesterett. Besøkt 24. mars 2021.
  14. ^ NTB (22. august 2021). «Vindkraft-strid i storkammer». www.bygg.no (norsk). Besøkt 2. mars 2023. 
  15. ^ Aslaksen, Eilif Andreas (1. mars 2023). «Jusprofessor mener Aasland bommer på Fosen-gyldighet». NRK. Besøkt 2. mars 2023. «– Og det slås helt tydelig fast at «vedtaket er etter dette ugyldig», sier professoren [Øyvind Ravna ved UiT Norges arktiske universitet].» 
  16. ^ a b c Revheim-Rafaelsen, Mathias (27. februar 2023). «Politiet bekrefter at de flytter aktivister – Thunberg har lenket seg fast». NRK. Besøkt 27. februar 2023. 
  17. ^ a b «Aksjonistene opphever blokadene: setter seg ned foran slottet under kongen i statsråd | Natur og Ungdom». kommunikasjon.ntb.no (norsk). Besøkt 6. mars 2023. 
  18. ^ «Olje- og energiministeren møter aksjonistene: – Vi vil ikke høre på tompratet ditt». e24.no. 28. februar 2023. Besøkt 2. mars 2023. 
  19. ^ NTB (1. mars 2023). «Thunberg båret bort igjen: – Jeg kommer til å fortsette å delta». Nettavisen (norsk). Besøkt 6. mars 2023. 
  20. ^ «Terje Aasland beklager til samene på Fosen». e24.no. 2. mars 2023. Besøkt 3. mars 2023. 
  21. ^ «Støre innrømmer pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen». www.aftenposten.no. 3. mars 2023. Besøkt 6. mars 2023. 
  22. ^ «Sápmis største artister spiller gratis for å vise sin støtte til Fosen | Riddu Riđđu Festivála». kommunikasjon.ntb.no (norsk). Besøkt 6. mars 2023. 
  23. ^ «Fosen-aktivister protesterer på Stortinget og i Karl Johan – Stortinget ber politiet om hjelp». Nettavisen (norsk). Besøkt 13. oktober 2023. 
  24. ^ «Aksjonistene er fjernet fra Stortinget». NRK.no (norsk). Besøkt 13. oktober 2023. 
  25. ^ «Aktivistene bæres ut fra Stortinget». VG.no (norsk). Besøkt 13. oktober 2023. 
  26. ^ Buljo, Malene Gaino (5. november 2023). «Politiet om ulovlige demonstrasjoner: – Verdig og god måte». NRK. Besøkt 5. november 2023. 
  27. ^ Brekke, Anja Ariel Tørnes; Kaalstad, Jørn E. (9. april 2024). «Fosen-aksjonistene frifinnes: – Blir ikke arbeidsledig». VG (norsk). Besøkt 9. april 2024. 
  28. ^ [1]
  29. ^ [2]
  30. ^ [3]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]