Henry Kissinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Henry Kissinger
Henry Kissinger Shankbone Metropolitan Opera 2009.jpg
FødtHeinz Alfred Kissinger
27. mai 1923[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (98 år)
Fürth[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Politiker, statsviter, diplomat, skribent, gründer, pedagog, selvbiografRediger på Wikidata
Utdannet ved Harvard University, City College of New York, Harvard College, George Washington Educational CampusRediger på Wikidata
Ektefelle Nancy Kissinger (1974–)[6], Ann Fleischer (1949–1964)Rediger på Wikidata
Far Louis KissingerRediger på Wikidata
Mor Paula SternRediger på Wikidata
Søsken Walter KissingerRediger på Wikidata
Parti Det republikanske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tyskland, USA (1943–)Rediger på Wikidata
Medlem av Den trilaterale kommisjon, American Academy of Arts and Sciences, Phi Beta Kappa, Harlem Globetrotters (1976–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
24 oppføringer
Nobels fredspris (1973)[7][8], storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1976)[9], Guggenheim-stipendiet, Den bayerske fortjenstorden, Bronze Star Medal, kommandørridder av Order of the British Empire, Baden-Württembergs fortjenstorden, Eric M. Warburg-prisen (1992), 1. klasse av T.G. Masaryks orden, Presidentens frihetsmedalje, Karlsprisen (1987)[10], National Book Award, Carnegie Wateler Vredesprijs (1975), Ewald-von-Kleist-prisen (2009), Golden Plate Award, Medal of Liberty, Francis Boyer-prisen (1981), kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, storkors av republikken Polens fortjenstorden, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Årets person (1972), æresdoktor ved Universitetet i Beijing (2005)[11], æresdoktor ved Waseda-universitetet, Franz Josef Strauss-prisen (1996)Rediger på Wikidata
Nettstedhenryakissinger.com Rediger på Wikidata
USAs 56. utenriksminister
22. september 1973–20. januar 1977
PresidentRichard Nixon, Gerald Ford
ForgjengerWilliam P. Rogers
EtterfølgerCyrus Vance
USAs 8. nasjonale sikkerhetsrådgiver
20. januar 1969–3. november 1975
PresidentRichard Nixon, Gerald Ford
ForgjengerWalt Rostow
EtterfølgerBrent Scowcroft
Signatur
Henry Kissingers signatur
Henry Kissinger på Commons
Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1973

Heinz «Henry» Alfred Kissinger (IPA: [ˈkɪsɪndʒər], født 27. mai 1923 i Fürth i Bayern) er en tyskfødt amerikansk diplomat, statsviter og republikansk politiker. Han spilte en viktig rolle i amerikansk utenrikspolitikk som nasjonal sikkerhetsrådgiver 1969–1975 og utenriksminister 1973–1977 under presidentene Richard Nixon og Gerald Ford. Etter at Kissinger gikk av, har både senere amerikanske presidenter og andre verdensledere søkt hans råd. Han er en sterk eksponent for realpolitisk tenkning i internasjonal politikk. I sine utøvende politiske roller mellom 1969 og 1977 var han med på å utforme avspenningspolitikken overfor Sovjetunionen, åpnet for diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina, og fremforhandlet fredsavtalen i Paris, som avsluttet det amerikanske engasjementet i Vietnamkrigen.

Kissinger ble tildelt Nobels fredspris i 1973, Presidentens frihetsmedalje i 1977 og i 1987 Karlsprisen.[12] Han har samtidig blitt beskyldt for «krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og … handlinger i strid med gjeldende rett, sedvaneretten eller folkeretten».[13]

Familiebakgrunn, militærtjeneste og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Henry Kissinger ble født i landsbyen Fürth i den tyske delstaten Bayern under Weimarrepublikken. Familien var tyske jøder.[14] Faren Louis Kissinger (1887–1982) var lærer, mens moren Paula Kissinger (født Stern) (1901–1998) var hjemmeværende husmor. Henry Kissinger har en yngre bror, Walter Kissinger. Tipptippoldefaren Meyer Löb tok slektsnavnet Kissinger etter den bayerske badestedet Bad Kissingen i 1817. Som unggutt spilte han fotball for favorittlaget sitt, SpVgg Fürth. I 1938 unnslapp familien nasjonalsosialistenes jødeforfølgelser ved å utvandre til London, senere til New York.

Familien bodde i Washington Heights på øvre Manhattan, hvor det fantes et tysk-jødisk innvandrermiljø. Skjønt Kissinger raskt ble assimilert inn i amerikansk kultur, har han aldri mistet sin tyske aksent, fordi han var sjenert og fåmælt som barn. Etter det første året ved George Washington High School begynte han å ta skolen som kveldskurs og arbeide på en børstefabrikk på dagtid. Han fortsatte å arbeide sideløpende med studier i regnskapsføring ved City College of New York, og utmerket seg faglig. Tidlig i 1943 ble han innrullert i United States Army og avbrøt studiene.[15]

Han fikk grunntrening ved Camp Croft i Spartanburg i Sør-Carolina, og ble sommeren 1943 naturalisert som amerikansk statsborger. Han kom i kontakt med en annen tysk innvandrer, som merket seg Kissingers tyskkunnskaper og intellekt. Kissinger ble således overflyttet til den militære etterretningstjenesten, og meldte seg frivillig til risikable etterretningsoppdrag under Ardenneroffensiven. Under den amerikanske innmarsjen i Tyskland fikk Kissinger ansvaret for å administrere byen Krefeld i Nordrhein-Westfalen, og klarte å etablere et sivilt styre innen åtte dager.[16] For sin innsats i å spore opp Gestapo-offiserer og sabotører i Hannover, ble han tildelt Bronze Star Medal. I juni 1945 fikk han ansvaret for avnazifiseringen av byen Bensheim i Hessen.[17] I 1946 underviste han i etterretning ved Camp King i Oberursel, nordvest for Frankfurt am Main.[18]

Kissinger fikk sin baccalaurusgrad summa cum laude fra Harvard i 1950. Han tok senere doktorgraden i historie i 1954, over temaet Metternich, Castlereagh og fredens problemer 1812–22. Det sies ofte[av hvem?] at hans avhandling er en av de lengste ved Harvard.

Politisk ambisiøs pleiet han forbindelser med Nelson Rockefeller. Da det i 1968 ble klart at Richard Nixon ville bli valgt til president, ble Kissinger rådgiver for ham.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Henry A. Kissinger, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henry-Kissinger, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Henry A. Kissinger, Munzinger IBA 00000008372, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Henry Alfred Kissinger, Proleksis enciklopedija ID 31249[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Italias presidentembete, «Dettaglio decorato», verkets språk italiensk, besøkt 5. desember 2013[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Der Karlspreisträger 1987 Henry A. Kissinger», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Ministry of Education of the People's Republic of China, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014
  13. ^ O'Grady, Sean (13. september 2013). «Henry Kissinger: A diplomatic colossus who is still a key influence in US amid Syria crisis». The Independent (engelsk). Besøkt 6. mars 2014. 
  14. ^ Isaacson, Walter (2005 [1992]). Kissinger: A Biography (engelsk) (2 utg.). New York: Simon & Schuster. s. 22. ISBN 0-671-66323-2.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  15. ^ Isaacson, Walter (2005 [1992]). Kissinger: A Biography (engelsk) (2 utg.). New York: Simon & Schuster. s. 37–38. ISBN 0-671-66323-2.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  16. ^ Isaacson, Walter (2005 [1992]). Kissinger: A Biography (engelsk) (2 utg.). New York: Simon & Schuster. s. 39–48. ISBN 0-671-66323-2.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  17. ^ Isaacson, Walter (2005 [1992]). Kissinger: A Biography (engelsk) (2 utg.). New York: Simon & Schuster. s. 53. ISBN 0-671-66323-2.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  18. ^ Isaacson, Walter (2005 [1992]). Kissinger: A Biography (engelsk) (2 utg.). New York: Simon & Schuster. s. 55. ISBN 0-671-66323-2.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  19. ^ Borchgrevink, Aage (10. juli 2011). «Spillets mester». Aftenposten (norsk) (morgen utg.): 10.  |seksjon= ignorert (hjelp)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Seymour Hersh: The Price of Power: Kissinger in the Nixon White House. New York: Summit Books, 1983. ISBN 0-671-44760-2.
  • Holger Klitzing: The Nemesis of Stability. Henry A. Kissinger's Ambivalent Relationship with Germany. Trier: WVT, 2007. ISBN 3-88476-942-1.
  • Niall Ferduson: Kissinger: 1923-1968: The Idealist. New York: Penguin Press, 2015. 978-1594206535

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Henry_Kissinger&oldid=21461185»