Henry Kissinger
| Henry Kissinger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Heinz Alfred Kissinger 27. mai 1923 (96 år) Q41421440 | ||
| Ektefelle | Nancy Kissinger (1974–), Ann Fleischer (1949–1964) | ||
| Utdannet ved | Harvard University, City College of New York | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | Tyskland, USA (1943–) | ||
| Medlem av | Den trilaterale kommisjon, American Academy of Arts and Sciences, Phi Beta Kappa | ||
| Utmerkelse | 22 oppføringer
Nobels fredspris (1973), storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1976), Guggenheim-stipendet, Den bayerske fortjenstorden, Bronze Star Medal, kommandørridder av Order of the British Empire, Baden-Württembergs fortjenstorden, Eric M. Warburg-prisen (1992), 1. klasse av T.G. Masaryks orden, Presidentens frihetsmedalje, Karlsprisen (1987), National Book Award, Carnegie Wateler Vredesprijs (1975), Ewald-von-Kleist-prisen (2009), Golden Plate Award, Medal of Liberty, Francis Boyer-prisen (1981), kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, storkors av republikken Polens fortjenstorden, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Årets person (Time) (1972), æresdoktor ved Universitetet i Beijing (2005)
|
||
| USAs 56. utenriksminister | |||
| 22. september 1973–20. januar 1977 | |||
| President | Richard Nixon, Gerald Ford | ||
| Forgjenger | William P. Rogers | ||
| Etterfølger | Cyrus Vance | ||
| USAs 8. nasjonale sikkerhetsrådgiver | |||
| 20. januar 1969–3. november 1975 | |||
| President | Richard Nixon, Gerald Ford | ||
| Forgjenger | Walt Rostow | ||
| Etterfølger | Brent Scowcroft | ||
| Signatur | |||
 | |||
|
| Nobels fredspris 1973 |
Heinz «Henry» Alfred Kissinger (IPA: [ˈkɪsɪndʒər], født 27. mai 1923 i Fürth i Bayern) er en tyskfødt amerikansk diplomat, statsviter og republikansk politiker. Han spilte en viktig rolle i amerikansk utenrikspolitikk som nasjonal sikkerhetsrådgiver 1969–1975 og utenriksminister 1973–1977 under presidentene Richard Nixon og Gerald Ford. Etter at Kissinger gikk av, har både senere amerikanske presidenter og andre verdensledere søkt hans råd. Han er en sterk eksponent for realpolitisk tenkning i internasjonal politikk. I sine utøvende politiske roller mellom 1969 og 1977 var han med på å utforme avspenningspolitikken overfor Sovjetunionen, åpnet for diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina, og fremforhandlet fredsavtalen i Paris, som avsluttet det amerikanske engasjementet i Vietnamkrigen.
Kissinger ble tildelt Nobels fredspris i 1973, Presidentens frihetsmedalje i 1977 og i 1987 Karlsprisen.[1] Han har samtidig blitt beskyldt for «krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og … handlinger i strid med gjeldende rett, sedvaneretten eller folkeretten.»[2]
Innhold
Familiebakgrunn, militærtjeneste og utdannelse[rediger | rediger kilde]
Henry Kissinger ble født i landsbyen Fürth i den tyske delstaten Bayern under Weimarrepublikken. Familien var tyske jøder.[3] Faren Louis Kissinger (1887–1982) var lærer, mens moren Paula Kissinger (født Stern) (1901–1998) var hjemmeværende husmor. Henry Kissinger har en yngre bror, Walter Kissinger. Tipptippoldefaren Meyer Löb tok slektsnavnet Kissinger etter den bayerske badestedet Bad Kissingen i 1817. Som unggutt spilte han fotball for favorittlaget sitt, SpVgg Fürth. I 1938 unnslapp familien nasjonalsosialistenes jødeforfølgelser ved å utvandre til London, senere til New York.
Familien bodde i Washington Heights på øvre Manhattan, hvor det fantes et tysk-jødisk innvandrermiljø. Skjønt Kissinger raskt ble assimilert inn i amerikansk kultur, har han aldri mistet sin tyske aksent, fordi han var sjenert og fåmælt som barn. Etter det første året ved George Washington High School begynte han å ta skolen som kveldskurs og arbeide på en børstefabrikk på dagtid. Han fortsatte å arbeide sideløpende med studier i regnskapsføring ved City College of New York, og utmerket seg faglig. Tidlig i 1943 ble han innrullert i United States Army og avbrøt studiene.[4]
Han fikk grunntrening ved Camp Croft i Spartanburg i Sør-Carolina, og ble sommeren 1943 naturalisert som amerikansk statsborger. Han kom i kontakt med en annen tysk innvandrer, som merket seg Kissingers tyskkunnskaper og intellekt. Kissinger ble således overflyttet til den militære etterretningstjenesten, og meldte seg frivillig til risikable etterretningsoppdrag under Ardenneroffensiven. Under den amerikanske innmarsjen i Tyskland fikk Kissinger ansvaret for å administrere byen Krefeld i Nordrhein-Westfalen, og klarte å etablere et sivilt styre innen åtte dager.[5] For sin innsats i å spore opp Gestapo-offiserer og sabotører i Hannover, ble han tildelt Bronze Star Medal. I juni 1945 fikk han ansvaret for avnazifiseringen av byen Bensheim i Hessen.[6] I 1946 underviste han i etterretning ved Camp King i Oberursel, nordvest for Frankfurt am Main.[7]
Kissinger fikk sin baccalaurusgrad summa cum laude fra Harvard i 1950. Han tok senere doktorgraden i historie i 1954, over temaet Metternich, Castlereagh og fredens problemer 1812-22. Det sies ofte[av hvem?] at hans avhandling er en av de lengste ved Harvard.
Politisk ambisiøs pleiet han forbindelser med Nelson Rockefeller. Da det i 1968 ble klart at Richard Nixon ville bli valgt til president, ble Kissinger rådgiver for ham.
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014
- ^ O'Grady, Sean (13. september 2013). «Henry Kissinger: A diplomatic colossus who is still a key influence in US amid Syria crisis». The Independent (engelsk). Besøkt 6. mars 2014.
- ^ Isaacson, Walter (2005 [1992]). Kissinger: A Biography (engelsk) (2 utg.). New York: Simon & Schuster. s. 22. ISBN 0-671-66323-2. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ Isaacson, Walter (2005 [1992]). Kissinger: A Biography (engelsk) (2 utg.). New York: Simon & Schuster. s. 37–38. ISBN 0-671-66323-2. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ Isaacson, Walter (2005 [1992]). Kissinger: A Biography (engelsk) (2 utg.). New York: Simon & Schuster. s. 39–48. ISBN 0-671-66323-2. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ Isaacson, Walter (2005 [1992]). Kissinger: A Biography (engelsk) (2 utg.). New York: Simon & Schuster. s. 53. ISBN 0-671-66323-2. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ Isaacson, Walter (2005 [1992]). Kissinger: A Biography (engelsk) (2 utg.). New York: Simon & Schuster. s. 55. ISBN 0-671-66323-2. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ Borchgrevink, Aage (10. juli 2011). «Spillets mester». Aftenposten (norsk) (morgen utg.): 10.
|seksjon=ignorert (hjelp)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Seymour Hersh: The Price of Power: Kissinger in the Nixon White House. New York: Summit Books, 1983. ISBN 0-671-44760-2.
- Holger Klitzing: The Nemesis of Stability. Henry A. Kissinger's Ambivalent Relationship with Germany. Trier: WVT, 2007. ISBN 3-88476-942-1.
- Niall Ferduson: Kissinger: 1923-1968: The Idealist. New York: Penguin Press, 2015. 978-1594206535
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobels fredspris 1973 hos Nobelprize.org
- (en) Henry Kissinger hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 1973
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Henry Kissinger – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Henry Kissinger – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Henry Kissinger – Olympic.org
| |||||||||
| ||||||||
|
- Fødsler i 1923
- USAs utenriksministre
- Diplomater fra USA
- Nobelprisvinnere fra USA
- Nobelprisvinnere (fred)
- Karlsprisen
- Presidentens Frihetsmedalje
- Medlemmer av Den trilaterale kommisjon
- Internasjonal politisk teori
- Personer tilknyttet Harvard
- Personer fra USA under Vietnamkrigen
- Personer fra USA født i Tyskland
- Personer fra New York City
- Personer fra Fürth
