Selektiv mutisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Selektiv mutisme
ICD-10-kodeF94.0

Selektiv mutisme er en sjelden tilstand der barn og unge konsekvent ikke snakker i visse sammenhenger. Barna er oftest tause i barnehagen eller på skolen, mens de snakker med sin nærmeste familie i hjemmet. I tillegg til selve tausheten, har en stor del av disse barna også redusert ikke-verbal kommunikasjon, i form av lite gester og svak blikk-kontakt. Nyere kunnskap har vist at selektiv mutisme er knyttet til en underliggende angstproblematikk, og forstås av mange som et uttrykk for stor grad av sosial angst. Dette betyr at tausheten ikke er viljestyrt fra barnets side. Enkelte barn med selektiv mutisme kan være litt umodne og streve med læring i skolen. Ulike grader av utviklingsforsinkelser eller -forstyrrelser kan også være en del av tilstandsbildet. Selektiv mutisme forekommer hos litt under 1 prosent av barnebefolkningen og kan sees helt ned i 2-3 års alder. Det er litt flere jenter enn gutter som utvikler selektiv mutisme, og tilstanden forekommer litt hyppigere hos barn og unge med to- eller flerspråklig bakgrunn.

Det er ofte slik at foreldre ikke er bekymret, fordi barnet prater som vanlig hjemme. Et faresignal er at barnet prater hjemme, men er helt tause i barnehagen eller skolen. Det andre er at barnet er taust lenge. Et sjenert barn er taust i starten, men begynner så smått å prate når det føler seg trygt. Dersom barnet er fornøyd og trygt i barnehagen, men ikke klarer å si ord – da kan det være selektiv mutisme. Det er stor variasjon i hvordan barn og unge med selektiv mutisme kommuniserer og samhandler med andre. Tegn og risikotegn på selektiv mutisme hos barn er flere.[1]

Tause barn og unge misforstås ofte fordi de som jobber i barnehage, skole og fagfolk i hjelpeapparatet ikke vet hva det er. Dessverre er det ikke alle som får god hjelp. Og altfor mange får tilfeldige hjelpetiltak - om de får hjelp i det hele tatt. Det finnes ingen tydelig, selvsagt vei til hjelp. Med det blir langsomt bedre. Tidlig innsats[2] er helt avgjørende for å kunne komme tidlig til med hjelpetiltak.[3]

Selektiv mutisme påvirker vagusnerven, og det kan være vanskelig for de med selektiv mutisme å bevege seg blant folk. Feks: å reise seg fra stolen eller å bare gå kan være et problem. "Freeze responsen" gjør at personen blir helt stiv og der blir vanskelig å bevege seg. Vagus-nerven kan også påvirke stemmebåndet, så det blir fysisk umulig å snakke.

Selektiv mutisme er arvelig, og kan være medfødt. Det kan også utrageres etter traumatiske handlinger. Personer med sm skal aldri tvinges til å snakke. Det er viktig at lærerne går sakte frem, er mild og gjør at barnet føler seg trygt.[4]

Selektiv mutisme er preget av følgende:

  • Konsekvent unnlatelse å snakke i bestemte sosiale situasjoner til tross for at personen snakker i andre situasjoner
  • Minsket pedagogisk eller yrkesmessig prestasjon eller sosial kommunikasjon
  • Dårlig søvn og panikkanfall
  • Lav selvtillit.
  • "Freeze respons"
  • Selektiv spiseforstyrrelse
  • Varsomhet for høye lyder og bråe bevegelser

Andre kjennetegn[rediger | rediger kilde]

  • Sjenanse, sosial angst, frykt for sosial forlegenhet og / eller sosial isolasjon og tilbaketrekning
  • Problemer med verbal- og ikke verbale uttrykk
  • Panikkangst eller tvangslidelse
  • Problemer med å opprettholde øyekontakt
  • Tomt ansiktuttrykk og motvilje til å smile
  • Stive og vanskelig bevegelser
  • Problemer med å uttrykke følelser, selv til familiemedlemmer
  • Tendens til å bekymre seg mer enn andre
  • Følsomhet for støy og folkemengder
  • Søvnproblemer
  • Rastløshet
  • Repeterende atferd
  • Sosial isolasjon
  • Reagerer tregere på både verbal- og ikke-verbal kommunikasjon
  • Sensitiv overfor lys, lyd og berøring
  • Depresjon (vanligst i voksen alder)
  • Selvmordstanker som følge av ensomhet og depresjon
Imidlertid har mange med tilstanden også[5]
  • Over gjennomsnittlig intelligens, persepsjon, eller nysgjerrighet
  • Empati for andres tanker og følelser
  • Lidenskap for kunst eller musikk
  • En sterk følelse for rett og galt

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Årsaken til at noen utvikler selektiv mutisme er ikke funnet, men tidlig faglitteratur har vært noe på årsaksforklaringer som traumer, intrapsykologiske konflikter og kontrollerende adferd. Litteraturen i dag tilsier at selektiv mutisme er nært knytte til det å ha et hemmet temperament, skyhet og sosial angst. Sannsynlig er det forårsaket av en overirritasjon i hjernen kalt amygdala. Noen barn kan ha en sensorisk integreringsdysfunksjon (problemer med å behandle sensorisk informasjon) som kan føre til angst og en følelse av å bli overveldet i ukjente og nye omgivelser. Barnet «stenger ned» og vil ikke være i stand til å snakke. Om lag 20-30% har tale- eller språklidelser som legger stress i situasjoner der barnet forventes å snakke.

I senere tid er det funnet en utviklingsforstyrrelse hos mange av de med Selektiv Mutisme og siden det er en risiko for at tausheten skjuler andre vansker barnet trenger hjelp og tiltak til må barnet få hjelp til å komme seg ut av tausheten.[6]

Behandling[rediger | rediger kilde]

Forskning utført viser til at en ny behandling kan hjelpe personer med Selektiv Mutisme til å snakke mer. Hittill er forskningen kun basert på studier med enkelttilfeller og små grupper som har gjort kunnskapen vanskelig å generalisere. I studien som ble gjort ble 24 barn med lidelsen i alderen 3-9 år fordelt på to grupper. Den ene gruppen fikk psykososial behandling i seks måneder. Behandlingen rettet seg mot å få barna til å snakke på skolen, der problemet er størst. Etter tre måneder ble barnets fremgang analysert av foreldre, lærere og terepaut hvor resultatene kom frem at barn med behandlingen snakket mer, enn barna som ikke hadde fått behandling.[7]

Effektiv behandling er nødvendig for at de skal utvikle seg i riktig retning. Uten behandling kan Selektiv Mutisme føre til en kronisk depresjon, mer alvorlig angst og andre sosiale- og emosjonelle problemer.

Selektiv Mutisme kan bli selvforsterkende for de som har det. Andre personer rundt kan ende opp med å forvente at vedkommende ikke kan snakke og derfor gjør de heller ikke et forsøk på å bli kjent eller være sosial.[8]

I populærkulturen[rediger | rediger kilde]

  • Raj Koothrappali i TV-serien The Big Bang Theory har Selektiv Mutisme hvor han ikke klarer å snakke med damer uten å ha drukket alkohol.
  • Effy Stonem i den britiske ungdoms TV-serien Skin har Selektiv Mutisme (sesong 1 og 2).
  • Jude Adams Foster i den amerikanske dramaserien The Foster hadde Selektiv Mutisme som et resultat av å måtte håndere mange problemer.
  • 12. desember 2018 sa Greta Thunberg at hun er diagnosert med Aspergers syndrom, OCD og Selektiv Mutisme.[9]


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]