Green Deal

Green Deal (dansk: Den europeiske grønne pakt, engelsk: European Green Deal) er en strategi fra Europakommisjonen for å gjøre EU klimanøytralt innen 2050. Meldingen (communication) om Green Deal ble lagt frem av Von der Leyen-kommisjonen 11. desember 2019.[1][2][3][4]
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen fremmet under sin State of the Union-tale 16. september 2020 et forslag om å øke EUs utslippsmål for 2030 fra 40 prosent til minst 55 prosent kutt i klimagassutslipp, sammenlignet med 1990.[5]
Green Deal beskriver en helhetlig tilnærming i EUs klima- og miljøpolitikk som går på tvers av politikkområder. Den ivaretar og integrerer bærekraft i videre politikkutforming så vel som i gjennomføring og revisjon av eksisterende regelverk. Green Deal er beskrevet som en viktig del av Europakommisjonens strategi for å implementere FNs 2030 agenda og bærekraftsmålene.[1]
De konkrete handlingspunktene er sammenfattet i vedlegget til meldingen under følgende overskrifter:
- Klimatiltak, herunder en ny klimalov
- Ren, rimelig og sikker energi
- En industristrategi for en ren og sirkulær økonomi
- Bærekraftig og smart mobilitet
- En grønn Felles landbrukspolitikk (CAP) – «Fra jord til bord»-strategi
- Bevare og beskytte økosystem og biologisk mangfold
- Mot en ambisjon om nullforurensning for et giftfritt miljø
- Integrering av bærekraft
- EU som global leder
- En felles europeisk innsats – en europeisk klimapakt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Green Deal». Regjeringen.no (norsk). 6. februar 2020. Besøkt 15. august 2020.
- ^ CABUZEL, Thierry (23. oktober 2019). «EU climate action and the European Green Deal». Klima - European Commission (engelsk). Besøkt 15. august 2020.
- ^ «EUR-Lex - 52019DC0640 - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 15. august 2020.
- ^ Utenriksdepartementet (28. september 2020). «Økte klimamål endrer europeisk klimapolitikk». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ Utenriksdepartementet (28. september 2020). «Økte klimamål endrer europeisk klimapolitikk». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 16. oktober 2020.
|