EUs grønne vekststrategi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Green Deal)
Hopp til navigering Hopp til søk
Nederlenderen Frans Timmermans ble i 2019 utnevnt som stedfortreder for Europakommisjonens president i Von der Leyen-kommisjonen og ansvarlig for Green Deal.

EUs grønne vekststrategi på engelsk kalt Green Deal (dansk: Den europeiske grønne pakt) er en strategi fra Europakommisjonen for å gjøre Den europeiske union (EU) klimanøytralt innen 2050. Meldingen om Green Deal ble lagt frem av Von der Leyen-kommisjonen 11. desember 2019.[1][2][3][4]

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen fremmet under sin tale om unionens tilstand 16. september 2020 et forslag om å øke kuttet i EUs utslippsmål for 2030 fra 40 prosent til minst 55 prosent sammenlignet med 1990.[5]

EUs grønne giv beskriver en helhetlig tilnærming i EUs klima- og miljøpolitikk som går på tvers av politikkområder. Den ivaretar og integrerer bærekraft i videre politikkutforming så vel som i gjennomføring og revisjon av eksisterende regelverk. Green Deal er beskrevet som en viktig del av Europakommisjonens strategi for å implementere FNs 2030 agenda og bærekraftsmålene.[1]

«Fit for 55»[rediger | rediger kilde]

Europakommisjonen varslet 14. juli 2021 at den har som mål å kutte utslippene av skadelige klimagasser med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030.[6][7] Målet er videre å bli helt klimanøytrale innen 2050. For å nå målene har EU-kommisjonen utarbeidet en omfattende plan for tiltak, døpt «Fit for 55». Det dreier seg om en rekke lover og regler som skal redusere klimagassutslippene i EU med 55 prosent innen 2030. Tiltakspakken besto av tolv deler, og klimatiltak som tidligere er vedtatt skulle i tillegg bli revidert.

Blant tiltakene som er foreslått:

  • forbud mot salg av nye bensin- og dieselbiler fra 2035.
  • nye krav til utslipp fra fly og skip, samt fra nye bygninger.
  • toll på import fra land som har lavere mål for utslippsreduksjon enn det EU har (CBAM), i første omgang trolig på jern, stål, aluminium, sement, gjødsel og elektrisitet.
  • nye skatteregler for energiproduksjon, samt et revidert system for kjøp og salg av klimakvoter (ETS).
  • nye krav til utslipp fra skog og landbruk (LULUCF).
  • opprette et klimapolitisk råd bestående av 15 eksperter, samt et nytt fond som skal hjelpe medlemsland som vil bli hardt rammet av de nye tiltakene.

EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet[rediger | rediger kilde]

EUs taksonomiforordning (EU) 2020/852 av 18. juni 2020 inneholdt verdens første grønne liste over bærekraftige virksomheter i næringslivet. Listen inneholder et felles klassifikasjonssystem med enhetlige begreper, og som kan brukes når klima- og miljømessige konsekvenser av nye prosjekter og virksomheter skal vurderes.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Green Deal». Regjeringen.no (norsk). 6. februar 2020. Besøkt 15. august 2020. 
  2. ^ CABUZEL, Thierry (23. oktober 2019). «EU climate action and the European Green Deal». Klima - European Commission (engelsk). Besøkt 15. august 2020. 
  3. ^ «EUR-Lex - 52019DC0640 - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 15. august 2020. 
  4. ^ Utenriksdepartementet (28. september 2020). «Økte klimamål endrer europeisk klimapolitikk». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. oktober 2020. 
  5. ^ Utenriksdepartementet (28. september 2020). «Økte klimamål endrer europeisk klimapolitikk». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 16. oktober 2020. 
  6. ^ Fjeld, Iselin Elise (14. juli 2021). «Slik skal EU bli utslippsfri – frykter massiv motstand». NRK. Besøkt 14. juli 2021. 
  7. ^ «Konkret udmøntning af den europæiske grønne pagt». Besøkt 14. juli 2021. 
  8. ^ «Press corner». European Commission - European Commission (engelsk). Besøkt 20. januar 2022. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=EUs_grønne_vekststrategi&oldid=22194044»