Von der Leyen-kommisjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ursula von der Leyen i 2019

Von der Leyen-kommisjonen er den femtende europakommisjon siden 1967, og ledes av president Ursula von der Leyen. Den etterfulgte Jean-Claude Junckers kommisjon. Kommisjonen ble valgt for perioden 2019 til 2024, med tiltredelsesdato 1. desember 2019.

Utvelgelsesprosessen[rediger | rediger kilde]

Valget av kommisjonspresidenten[rediger | rediger kilde]

Europaparlamentet valgte 16. juli 2019 Ursula von der Leyen som president for Europakommisjonen. Ved avstemningen deltok 733 parlamentsmedlemmer, hvorav 383 stemte for og 327 mot. 22 medlemmer avstod fra å stemme, og én stemme var ugyldig.[1][2]

Utvelgelse av europakommissærene[rediger | rediger kilde]

Von der Leyen presenterte i september 2019 sitt første forslag til europakommissærer. Kommisjonen var planlagt å tiltre 1. november 2019, men etter at flere av de foreslåtte kommissærene ble underkjent i Europaparlamentets organer og erstattet med nye, gikk prosessen over tiden. Sylvie Goulard, Frankrike, Rovana Plumb, Romania og Laszlo Trocsanyi, Ungarn ble alle nedstemt i Europaparlamentets organer. Etter av nye kandidater hadde vært igjennom den samme prosessen, ble Europaparlamentets president David Sassoli og lederne for de politiske gruppene, 21. november 2019 enige om at høringsprosessen var ferdig.[3][4][5]

Oppnevnelse og godkjennelse[rediger | rediger kilde]

Kommisjonen ble oppnevnt av Det europeiske råd 25. november 2019. Deretter godkjente Europaparlamentet kommisjonen i en avstemning 27. november 2019. Det deltok ved avstemingen 707 medlemmer av parlamentet, og kommisjonen ble godkjent med 461 mot 157 stemmer. Av de fremmøtte avsto 87 fra å stemme. Kommisjonens tiltredelsesdato var satt til 1. desember 2019.[6][7]

Politiske retningslinjer[rediger | rediger kilde]

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen presenterte seks retningslinjer for sitt arbeid i perioden. En europeisk grønn «deal», en økonomi som tar hensyn til menneskene, et Europa som er rustet for en digital tidsalder, et vern om europeisk levemåte, et sterkt Europa i verden og ny satsing på demokratiene i Europa.[8]

Kommisjonens medlemmer[rediger | rediger kilde]

Hvert av EUs medlemsland hadde foreslått et medlem av kommisjonen, bortsett fra Tyskland som er kommisjonspresident von der Leyens hjemland. Storbritannia som sto midt i Brexit-prosessen foreslo heller intet medlem av kommisjonen.

Ansvarsområde Navn Bilde Medlemsstat Nasjonalt parti Nærstående politisk gruppe i Europaparlamentet
President Ursula von der Leyen Ursula von der Leyen TysklandTyskland Tyskland CDU EPP
«Et Europa som er klar for den digitale tidsalder». Ledende («executive») visepresident.[9] Margrethe Vestager Danmarks flagg Danmark Radikale Venstre Renew Europe[10]
«En økonomi som fungerer for mennesker». Ledende («executive») visepresident.[9] Valdis Dombrovskis Latvias flagg Latvia Vienotība EPP
«Et sterkere Europa i verden». Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Visepresident.[9] Josep Borrell Spanias flagg Spania Partido Popular S&D
«Verdier og gjennomsiktighet». Visepresident.[9] Věra Jourová Tsjekkias flagg Tsjekkia ANO 2011 Renew Europe[10]
«Beskyttelse av vår europeiske levemåte». Forsvar. Visepresident.[9] Margaritis Schinas Hellas’ flagg Hellas Nea Dimokratia EPP
Internasjonale forbindelser og fremtidsplanlegging. Visepresident.[9] Maroš Šefčovič Slovakias flagg Slovakia Smer – sociálna demokracia S&D
Demokrati og demografi. Visepresident.[9] Dubravka Šuica Kroatias flagg Kroatia Den kroatiske demokratiske union EPP
Budsjett og forvaltning[9] Johannes Hahn Østerrikes flagg Østerrike Österreichische Volkspartei EPP
Justis og rettssikkerhet[9] Didier Reynders Belgias flagg Belgia Mouvement Réformateur Renew Europe[10]
Helse[9] Stella Kyriakides Kypros’ flagg Kypros Demokratisk samling EPP
Energi[9] Kadri Simson Estlands flagg Estland Det estiske senterpartiet Renew Europe[10]
Internasjonale partnerskap[9] Jutta Urpilainen Finlands flagg Finland Finlands sosialdemokratiske parti S&D
Det indre marked[9] Thierry Breton Frankrikes flagg Frankrike Partiløs
Naboskap og utvidelser[9] Olivér Várhelyi Ungarns flagg Ungarn Partiløs EPP
Næring[9] Paolo Gentiloni Italias flagg Italia Partito Democratico S&D
Miljø, hav og fiskeri[9] Virginijus Sinkevičius Litauens flagg Litauen LVŽS De grønne
Sysselsetting[9] Nicolas Schmit Luxembourgs flagg Luxembourg Lëtzebuerger Sozialistesch Aarbechterpartei S&D
Likestilling[9] Helena Dalli Maltas flagg Malta Partit Laburista S&D
Landbruk[9] Janusz Wojciechowski Polens flagg Polen Lov og rettferdighet ECR
Integrasjon og reformer[9] Elisa Ferreira Portugals flagg Portugal Partido Socialista S&D
Samferdsel[9] Adina Vălean Romanias flagg Romania Partidul Național Liberal EPP
Kriseadministrasjon[9] Janez Lenarčič Slovenias flagg Slovenia Partiløs Renew Europe[10]
Finansiell stabilitet, finansielle tjenester og kapitalmarkedsunionen.[11][12] Mairead McGuinness

(2020-)

Irlands flagg Irland Fine Gael EPP
Indre sikkerhet[9] Ylva Johansson Sveriges flagg Sverige Sveriges socialdemokratiska arbetareparti S&D
Innovasjon og ungdom[13] Iliana Ivanova(2023–) Bulgarias flagg Bulgaria GERB EPP

Tidligere kommissærer[rediger | rediger kilde]

Handel[9] Phil Hogan

(2019-2020)[14]

Irlands flagg Irland Fine Gael EPP
Innovasjon og ungdom[9] Marija Gabriel(2019–2023) Bulgarias flagg Bulgaria GERB EPP
«Green Deal». Ledende («executive») visepresident. Presidentens stedfortreder.[9] Frans Timmermanns(2019–2023) Nederlands flagg Nederland PvdA S&D

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NTB (16. juli 2019). «Ursula von der Leyen er ny president for EU-kommisjonen». E24. Besøkt 10. september 2019. 
  2. ^ «Parliament elects Ursula von der Leyen as first female Commission President | News | European Parliament». www.europarl.europa.eu (engelsk). 16. juli 2019. Besøkt 25. november 2019. 
  3. ^ «Die EU-Kommission 2019». Besøkt 10. september 2019. 
  4. ^ red, ORF at/Agenturen (10. oktober 2019). «EU-Parlament stoppt Macrons Kandidatin für Kommission». news.ORF.at (tysk). Besøkt 21. oktober 2019. 
  5. ^ «Verzeichnis der designierten Kommissionsmitglieder herunterladen». EU-Kommission - European Commission (tysk). Besøkt 10. september 2019. 
  6. ^ «EC AV PORTAL». audiovisual.ec.europa.eu. Besøkt 27. november 2019. 
  7. ^ «Die Rolle des Europäischen Rates bei Nominierungen und Ernennungen». www.consilium.europa.eu (tysk). Besøkt 27. november 2019. 
  8. ^ «En mere ambitiøs Union» (PDF). 
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z «Indstillede kommissærer». Europa-Kommissionen - European Commission (dansk). Besøkt 22. september 2019. 
  10. ^ a b c d e «Commissioner portfolios announced». ALDE. 10. september 2019. Besøkt 9. november 2019. [død lenke]
  11. ^ «Mairead McGuinness». European Commission (engelsk). 9. september 2020. Besøkt 5. oktober 2020. 
  12. ^ «EU-Kommission - Neue irische Kommissarin McGuinness ernannt». Deutschlandfunk (tysk). Arkivert fra originalen 13. oktober 2020. Besøkt 13. oktober 2020. 
  13. ^ «Rat ernennt Iliana Ivanova zum neuen Mitglied der Europäischen Kommission». Besøkt 4. oktober 2023. 
  14. ^ O’Leary, Naomi; Carswell, Simon; Bray, Jennifer; Leahy, Pat; Clarke, Vivienne. «‘I broke no law.’ Phil Hogan formally resigns as EU commissioner». The Irish Times (engelsk). Besøkt 26. august 2020.