Hopp til innhold

Ringo Starr: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
mIngen redigeringsforklaring
Linje 140: Linje 140:
På tross av at han hadde suksess som artist, innrømmet Starr i 2015 at de første 20 årene etter The Beatles var veldig tøffe, og det tok ham nesten tjue år å komme seg over dem.<ref>[https://www.aol.com/article/2015/04/12/ringo-starr-admits-the-beatles-breakup-took-decades-to-get-over/21171282/ Ringo Starr admits the Beatles' breakup took decades to get over] - AOL, 12. april 2015, hentet 7. februar 2017</ref> Starr begynte tung drikking, og etter hvert narkotika, på midten av 1970-tallet, og han uttalte til Daily Express i 2010 at man kunne høre at kvaliteten på platene gikk ned ettersom doseringen gikk opp.<ref>[http://www.express.co.uk/expressyourself/185944/Ringo-Starr-at-70-I-ve-beaten-drink-drugs-and-depression I've beaten drink, drugs and depression] - Daily Express, 9. juli 2010, hentet 8. februar 2017</ref> Ringo Starr var med i drikkeklubben The Hollywood Vampires med Nilsson, Lennon, [[Alice Cooper]] og [[Keith Moon]].<ref>[http://www.rollingstone.com/music/features/johnny-depp-and-alice-cooper-on-undead-supergroup-hollywood-vampires-20150925 Johnny Depp and Alice Cooper on Undead Supergroup Hollywood Vampires] - Rolling Stone</ref>
På tross av at han hadde suksess som artist, innrømmet Starr i 2015 at de første 20 årene etter The Beatles var veldig tøffe, og det tok ham nesten tjue år å komme seg over dem.<ref>[https://www.aol.com/article/2015/04/12/ringo-starr-admits-the-beatles-breakup-took-decades-to-get-over/21171282/ Ringo Starr admits the Beatles' breakup took decades to get over] - AOL, 12. april 2015, hentet 7. februar 2017</ref> Starr begynte tung drikking, og etter hvert narkotika, på midten av 1970-tallet, og han uttalte til Daily Express i 2010 at man kunne høre at kvaliteten på platene gikk ned ettersom doseringen gikk opp.<ref>[http://www.express.co.uk/expressyourself/185944/Ringo-Starr-at-70-I-ve-beaten-drink-drugs-and-depression I've beaten drink, drugs and depression] - Daily Express, 9. juli 2010, hentet 8. februar 2017</ref> Ringo Starr var med i drikkeklubben The Hollywood Vampires med Nilsson, Lennon, [[Alice Cooper]] og [[Keith Moon]].<ref>[http://www.rollingstone.com/music/features/johnny-depp-and-alice-cooper-on-undead-supergroup-hollywood-vampires-20150925 Johnny Depp and Alice Cooper on Undead Supergroup Hollywood Vampires] - Rolling Stone</ref>


I 1975 ble Ringo Starr skilt fra sin kone (se Privatliv), og det ble ikke gitt ut et album det året bortsett fra samlealbumet «[[Blast from Your Past]]», som endte på 30. plass i USA.<ref>[http://www.allmusic.com/album/blast-from-your-past-mw0000198054 Blast from your Past] - Allmusic.com</ref><ref>[http://www.rollingstone.com/music/artists/ringo-starr/biography Ringo Starr] - Rolling Stone</ref> Dette ble hans siste album på Apple, og EMI ga ham ikke fornyet kontrakt.<ref>[http://www.independent.co.uk/life-style/ringo-1579907.html Ringo] - Independent (gitt ut i 1995, ettersom avisen feilaktig opplyser at Cox døde i januar i år (hun døde 30. desember 1994).</ref>
I 1975 ble Ringo Starr skilt fra sin kone (se Privatliv), og det ble ikke gitt ut et album det året bortsett fra samlealbumet «[[Blast from Your Past]]», som endte på 30. plass i USA.<ref>[http://www.allmusic.com/album/blast-from-your-past-mw0000198054 Blast from your Past] - Allmusic.com</ref><ref>[http://www.rollingstone.com/music/artists/ringo-starr/biography Ringo Starr] - Rolling Stone</ref> Dette ble hans siste album på Apple, og EMI ga ham ikke fornyet kontrakt.<ref name="ind95">[http://www.independent.co.uk/life-style/ringo-1579907.html Ringo] - Independent (gitt ut i 1995, ettersom avisen feilaktig opplyser at Cox døde i januar i år (hun døde 30. desember 1994).</ref>


Året etter fulgte Ringo opp med albumet [[Ringo's Rotogravure]], der han igjen fikk hjelp, stort sett i form av skrevne låter, fra sine tre tidligere bandmedlemmer. Albumet var nå gitt ut på Atlantic, og gikk raskt til billighylla.<ref>[http://theband.hiof.no/albums/ringos_rotogravure.html Ringo's Rotogravure] - The Band, uoffisiell fanside</ref> 21. juni 1976 gjorde Ringo en gjesteopptreden med [[Wings]] i [[Los Angeles]].
Året etter fulgte Ringo opp med albumet [[Ringo's Rotogravure]], der han igjen fikk hjelp, stort sett i form av skrevne låter, fra sine tre tidligere bandmedlemmer. Albumet var nå gitt ut på Atlantic, og gikk raskt til billighylla.<ref>[http://theband.hiof.no/albums/ringos_rotogravure.html Ringo's Rotogravure] - The Band, uoffisiell fanside</ref> 21. juni 1976 gjorde Ringo en gjesteopptreden med [[Wings]] i [[Los Angeles]].
Linje 155: Linje 155:
Starr hadde nok en gang mislyktes i å slå gjennom siden ''Goodnight Vienna'', men han jobbet med ett forsøk til. Sammen med [[Joe Walsh]] fra [[The Eagles]], skrev han sanger til et nytt album, med den spøkefulle tittelen «[[Old Wave]]», et spill på musikkstilen [[new wave]].<ref>[http://web2.airmail.net/gshultz/oldwave.html Old Wave]</ref> Til tross for at Walsh, Gary Brooker, [[John Entwhistle]] og [[Eric Clapton]] var på albumet og det inkluderte en jam med dem, ble ikke albumet sluppet verken i USA eller i Storbritannia, men i Canada, Tyskland, Brasil, Mexico, Australia New Zealand og Japan.<ref>[http://www.jpgr.co.uk/t229675.html Old Wave] på JPGR</ref>
Starr hadde nok en gang mislyktes i å slå gjennom siden ''Goodnight Vienna'', men han jobbet med ett forsøk til. Sammen med [[Joe Walsh]] fra [[The Eagles]], skrev han sanger til et nytt album, med den spøkefulle tittelen «[[Old Wave]]», et spill på musikkstilen [[new wave]].<ref>[http://web2.airmail.net/gshultz/oldwave.html Old Wave]</ref> Til tross for at Walsh, Gary Brooker, [[John Entwhistle]] og [[Eric Clapton]] var på albumet og det inkluderte en jam med dem, ble ikke albumet sluppet verken i USA eller i Storbritannia, men i Canada, Tyskland, Brasil, Mexico, Australia New Zealand og Japan.<ref>[http://www.jpgr.co.uk/t229675.html Old Wave] på JPGR</ref>


Starr hadde dermed mislyktes igjen med solokarrieren, og filmkarrieren så heller ikke særlig lysende ut. Han fikk større alkoholproblemer, og ble vanskelig for pressen å handskes med.<ref name="ind95"></ref> Starr og Bach var uadskillelige, og sluttet å gjøre filmoppdrag med mindre begge kunne være med, som i McCartneys «[[Give My Regards to Broad Street (film)|Give My Regards to Broad Street]]». I tillegg til dette tok Starr på seg å være den opprinnelige fortellerstemmen i [[Lokomotivet Thomas og vennene hans]] (1984-86).<ref>[http://ultimateclassicrock.com/10-things-you-didnt-know-about-ringo-starr/ 10 things you didn't know about Ringo Starr] - Ultimate Classic Rock</ref> I 1988 stilte han og George Harrison opp for å bli inkludert i [[Rockens æresgalleri]].
Starr hadde dermed mislyktes igjen med solokarrieren, og filmkarrieren så heller ikke særlig lysende ut.


Likevel var alkoholproblemene alltid til stede. Han var så full at han i 1987 måtte gå rettens vei for å forhindre at innspillinger han hadde gjort klart beruset ikke ble gitt ut.<ref name="rollingbio">[http://www.rollingstone.com/music/artists/ringo-starr/biography Ringo Starr Biography] - Rolling Stone</ref> I 1988 forsto han og Bach at situasjonen var så alvorlig at de måtte legges inn for avrusning. Den 11. oktober [[1988]] ble de med på et treukers avrusningsprogram i [[Tucscon]], [[Arizona]].<ref>[http://www.liketotally80s.com/2016/08/john-lennon-ringo-starr-1980s-timeline/ John Lennon and Ringo Starr in the 1980s: A Timeline] - Like Totally 80s</ref>
⚫
<!---Opprydning frem til hit-->


===All Starr Band og ny karriere (1989-)===
=== Ringo får vanskeligheter med alkoholforbruket igjen ===
I 1989 bestemte Ringo seg for å samle sammen en rekke venner til å lage et band. Bandet inkluderte Joe Walsh, [[Rick Danko]] og [[Levon Helm]] fra [[The Band]], [[Clarence Clemons]] og [[Nils Lofgren]] fra [[The E Street Band]], [[Billy Preston]] og [[Jim Keltner]].<ref>[http://www.ringostarr.com/biography/ Biograhy] - Ringo Starrs hjemmeside</ref> Konseptet med The All-Starr Band var at alle skulle fremføre sine sanger da de spilte sammen. Starr byttet også ut medlemmer fra tid til annen. Tidligere bandmedlemmer inkluderer [[Todd Rundgren]], [[Roger Hodgson]] fra [[Supertramp]], [[John Entwistle]] fra [[The Who]], [[Gary Brooker]] fra [[Procol Harum]], [[Peter Frampton]], [[Greg Lake]] fra [[Emerson, Lake and Palmer]] og [[Jack Bruce]] fra [[Cream]].<ref>[https://web.archive.org/web/19980125044242/http://www.ringotour.com/ Tour Schedule] - RingoTour via webarchive</ref><ref>[https://web.archive.org/web/19990508012737/http://www.ringotour.com/sched.htm Tour Schedule] - RingoTour via webarchive</ref><ref>[ Tour Schedule] - RingoTour via webarchive</ref> Også [[Bruce Springsteen]] gjorde en inpromptu opptreden.<ref>[http://brucebase.wikispaces.com/1989-08-11+-+GARDEN+STATE+ARTS+CENTER%2C+HOLMDEL%2C+NJ+%28Ringo+Starr%29 1989-08-11 - GARDEN STATE ARTS CENTER, HOLMDEL, NJ (Ringo Starr)] - Brucebase.com</ref>
Om det skyldtes at «Old Wave» floppet eller det var andre vanskeligheter som var skyld i det høye alkoholkonsumet gikk både Ringo og Barbara inn i en intens periode med fyll og spetakkel. Frem til avvendingskuren i 1988 gjorde sin virkning satte Ringo til livs ei flaske [[whisky]] om dagen. Han var full på TV, på scenen, i platestudioet og hjemme.


Turneringene ble en suksess, og tok vekk presset. Den første platen Starr ga ut etter rehabiliteringen var med nettopp The All-Starr Band.<ref>[http://www.allmusic.com/album/ringo-starr-and-his-all-starr-band-mw0000315810 Ringo Starr and his All-Starr Band] - allmusic.com</ref> Han fortsatte å gi ut album på egen hånd også, og det første nye soloalbumet siden 1983 var «[[Time Takes Time]]», et album som flørtet med 60-talls pop.<ref>[http://www.allmusic.com/album/time-takes-time-mw0000276149 Time Takes Time] - Allmusic.com</ref> Tendensen utover har vært at Starr har gitt ut en rekke soloalbum, ingen av hvilke har hatt suksess, flere samlealbum og et par album med sitt All-Starr Band. ''[[Vertical Man]]'' (1998) var en brukbar suksess med en 61. plass på hitlistene.
Til tross for alkoholproblemene bidro han stadig på andres plater, og både George og Paul forsøkte å involvere ham i sine prosjekter. I 1984 ble Ringo den nye fortelleren i den britiske fjernsynsserien for barn om lokomotivet Thomas. Ringo stemme er å høre i 26 episoder av serien. ”''Det eneste problemet med den rollen var at jeg var full hele tiden'',” mintes Ringo noen år senere.


⚫
<!---Opprydning frem til hit-->
Samme år fikk både Barbara og Ringo roller i Paul McCartneys musikkfilm ”Give My Regards To Broad Street,” en film som for øvrig ble slaktet av pressen da den fant veien til kinolerretet. Ringo gjorde i februar 1987 et forsøk på å spille inn nye låter, men fyllerøret kunne merkes på resultatet, og Ringo måtte til sist saksøke produsenten for å unngå at sangene ble utgitt mot hans egen vilje.

=== På vannvogna ===
Vendepunktet i deres ørkesløse liv i sus og dus skjedde 11. oktober [[1988]] da både Barbara og Ringo gikk med på et treukers avrusningsprogram i [[Tucscon]], [[Arizona]]. ”''Jeg er veldig glad for at Ringo gjør noe nå. Han er en flott kar og en god venn'',” lød George Harrison kommentar. 23. Fullt restituert og edru la Ringo i juli 1989 ut på en omfattende USA-turné. For første gang siden turnéen med The Beatles i 1966 var han på veien med eget band av kjente og kjære musikervenner.

”''Jeg var i England i 1989 og lurte på hva jeg skulle gjøre fremover. Jeg fant ut at jeg ville turnere, men visste ikke hvordan'',” uttalte Ringo til Billboard i 2001. ”''Like etter fikk jeg tilbud fra konsertarrangøren David Fishof om å legge ut på turné. Det var som en beskjed fra høyere makter! Jeg spurte noen gamle musikervenner, blant andre Dr. John, Joe Walsh, [[Levon Helm]], [[Garth Hudson]] og [[Nils Lofgren]], om de ville ha det litt moro i sommer. Og slik startet det.''” Også Paul McCartney var glad over Ringos nye liv. ”''Det har gledet meg at Ringos turné gikk så bra som den gjorde. Jeg er glad han har skjerpet seg. Han innrømmer jo at han surret bort livet sitt, og når det gjelder en såpass flott fyr er det veldig trist'',” sa Paul til [[MTV]] i [[1990]]. ”''Du vet, mennesker har mye sinne som ligger og dveler, og noen ganger kommer det ut i forskjellige former. Men han er storartet, jeg møtte ham for et par kvelder siden''.”

Ringo fortsatte turnelivet med sitt All-Starr Band, og stadig nye innslag av celebre medlemmer som † [[John Entwistle]] fra ([[The Who]]), [[Gary Brooker]] fra (Procol Harum), [[Joe Walsh]] fra (The Eagles), † [[Rick Danko]] fra ([[The Band]]), [[Peter Frampton]], [[Greg Lake]] fra [[Emerson, Lake and Palmer]] og [[Jack Bruce]] fra ([[Cream]]), som alle gis rom til å fremføre sine hits under konsertene. Live-CD-ene og -DVD-ene har formelig flommet ut fra turneene. I 1992 ga Ringo ut comebackplaten ''Time Takes Time'' på platemerket Private Music. Albumet ble omfavnet av både pressen og av Ringos trofaste fans. Platen ble fulgt opp med en Europa-turné, hvor Norge ikke var inkludert i reiseplanen.


=== Travel og produktiv ===
=== Travel og produktiv ===
Linje 186: Linje 179:


Ringo oppsummerte sine talenter i [[1995]]: {{Sitat|«''På en skala fra én til ti, gir jeg sangstemmen min en femmer – men en tier for hvordan jeg evner å gjøre sangene til mine egne. Jeg blir en bedre og bedre låtskriver, så der gir jeg meg selv en åtter. Og trommespill? Ti! Nei vent, vi sier hundre''».|Ringo Starr, 1995}}
Ringo oppsummerte sine talenter i [[1995]]: {{Sitat|«''På en skala fra én til ti, gir jeg sangstemmen min en femmer – men en tier for hvordan jeg evner å gjøre sangene til mine egne. Jeg blir en bedre og bedre låtskriver, så der gir jeg meg selv en åtter. Og trommespill? Ti! Nei vent, vi sier hundre''».|Ringo Starr, 1995}}

== Ringos skuespillerkarriere ==
Ringo har tidvis jobbet som skuespiller over tre decennier siden han i 1964 debuterte i [[A Hard Day’s Night (film)|A Hard Day’s Night]]. Han spilte mot bla. Marlon Brando og Richard Burton i "Candy" (1968)og mot Peter Sellers i ''The Magic Christian'' (1969) og sammen med [[Frank Zappa]] som hans alter-ego i ”200 Motels” (1971). Han hadde også en sentral rolle i ”That’ll Be The Day” (1973. Han gryntet seg gjennom "The Caveman" (1980) og ikke å glemme den opprinnelige fortellerstemmen i [[Lokomotivet Thomas og vennene hans]] (1984) og deltakelsen i Paul McCartneys musikkfilm ”Give My Regards to Broad Street” (1984). De fleste filmene finnes tilgjengelige på DVD.

== Ringos barn ==
Ringo fikk tre barn med sin første kone Maureen Cox. Barbara Bach og Ringo har ingen barn sammen.

⚫
[[Zak Starkey]] , født 13. september [[1965]], spilte i farens All-Starr Band i [[1992]] og [[1995]], og erstattet i [[1996]] [[Keith Moon]] som trommeslager i [[The Who]]. Han var med da The Who gjestet [[Oslo Spektrum]] 26. april [[1997]]. Senere samarbeidet han med blant andre [[John Entwistle]]. Han kan nærmest regnes som frilans trommeslager, med en fot godt innenfor The Who-leieren. I dag spiller han fast med [[Oasis]].

⚫
Jason Starkey ble født 19. august [[1967]], midt under Sgt. Pepper-hysteriet. I likhet med storebror og pappa, spiller også Jason trommer.

⚫
Ringos eneste datter, Lee Starkey, ble født 11. november [[1971]].


== Ringo i dag ==
== Ringo i dag ==
Linje 207: Linje 188:


Flere studioalbum har det også blitt. I juni 2005 kom ''Choose Love'' og i 2008 ''Liverpool 8''.
Flere studioalbum har det også blitt. I juni 2005 kom ''Choose Love'' og i 2008 ''Liverpool 8''.

⚫
==Ringo som trommeslager==
⚫
I The Beatles var Starr i liten grad dominerende som trommespiller. Han hadde ingen soloer med unntak av den aller siste sangen («[[Her Majesty]]» unntatt), men han fokuserte i stedet på å være den trygge perkusjonisten som alltid var i tempo og som greide å omstille seg til de mange nye kravene til bandene. Geoff Emerick har kommentert at kroppsfasongen til Starr kan ha spilt en rolle, ettersom han var liten og dermed ikke alltid hadde styrken til å slå så hardt på trommene som ble forventet etter hvert.<ref>Side 103, Emerick</ref> Samtlige andre medlemmer av bandet verdsatte Starkeys tromming høyt også etter at bandet ble oppløst.<ref name="rockandroll"></ref> Da McCartney introduserte Starr til Rockens æresgalleri, sa han at i andre band ser de på trommeslageren for å finne ut om han øker eller senker tempoet, mens man trengte ikke å se når det gjaldt Ringo.<ref>[http://www.rollingstone.com/music/news/ringo-nailed-it-paul-mccartney-inducts-starr-into-rock-hall-of-fame-20150419 'Ringo Nailed It': Paul McCartney Inducts Starr Into Rock Hall of Fame] - Rolling Stone, 19. april 2015</ref>

⚫
Siden Ringo er venstrehendt, men lært opp i høyrehendt tromming, fikk han en unik lyd som passet godt i The Beatles.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/ringo-starr/ Ringo Starr] - Beatles Bible</ref> Han brukte også [[Tom-tom-tromme]] oftere enn [[skarptromme]], og venstrehendt-måten han spilte på gjorde at han gikk motsatt retning da han gikk gjennom trommene enn den tradisjonelle.<ref>[http://www.moderndrummer.com/2014/02/ringo-starr-meets-beatles-ringo-modern-drummer-interview/ Ringo Starr Meets the Beatles] - Modern Drummer 7. februar 2014, intervju fra desemberutgaven 1981</ref> Starr var også flink til å variere mellom forskjellige trommestiler, noe som kom godt med senere. Starr holdt også trommestikkene annerledes enn tidligere trommeslagere, da han som venstrehendt holdt begge stikkene likt, og ikke venstre trommestikke mer som spisepinner.<ref>[http://web2.airmail.net/gshultz/bryant.html Thirteen reasons to give Ringo some respect]</ref>

⚫
Det verserte et rykte om at John Lennon som svar på spørsmålet om Ringo var den beste beste trommeslagereren i verden svarte at Ringo ikke engang var den beste trommeslageren i The Beatles. Dette er nok et feilsitat, og kan stamme fra komikeren Jasper Carrott i 1983, nesten tre år etter at Lennon ble skutt.<ref>[http://www.spectator.co.uk/2015/07/ringos-no-joke-he-was-a-genius-and-the-beatles-were-lucky-to-have-him/ Ringo's no joke. He was a genius and the Beatles were lucky to have him] - Spectator</ref> Andre kommentarer om Starr er langt mer positive. [[Phil Collins]] sa om Starrs trommeinnsats på sangen «[[A Day in the Life]]» at «Ringo er grovt undervurdert. Trommingen på sangen «A Day in the Life» er veldig komplisert. Du kan ta en dyktig trommeslager i dag og si «Jeg vil ha det sånn». Han ville ikke visst hva han skulle gjøre.»<ref>[http://www.thisdayinmusic.com/pages/ringo_starr Starr of the Beatles] This Day in Music</ref> En rekke artister beskrev hans unike evne til å tilpasse seg sangene raskt i anledning Starrs inkludering i Rockens æresgalleri.<ref>[http://zumic.com/2015/07/08/the-worlds-greatest-drummers-honor-the-brilliance-of-ringo-starr-rock-roll-hall-of-fame-youtube-video/ Great Drummers Break Down Ringo Starr’s Style With The Rock & Roll Hall Of Fame] - Zumic 8. juli 2015</ref>


==Privatliv==
==Privatliv==
Linje 222: Linje 210:


===Barbara Bach===
===Barbara Bach===
Starr møtte møtte skuespillerinnen og fotomodellen [[Barbara Bach]] den 18. februar 1980 under innspillingen av den forglemmelige filmen ”Caveman” i [[Mexico by]]. De falt for hverandre, og ble uatskillige.
Starr møtte møtte skuespillerinnen og fotomodellen [[Barbara Bach]] den 18. februar 1980 under innspillingen av den forglemmelige filmen ”Caveman” i [[Mexico by]]. De falt for hverandre, og ble uatskillige. 19. mai 1980 var Barbara og Ringo nær ved å omkomme i en alvorlig bilulykke på A3 i Roehampton – bare et steinkast fra der Ringos venn Marc Bolan mistet livet tre år tidligere. Da han kom til hektene igjen fridde Ringo til Barbara Bach og fikk ja. De to var alltid sammen, men kollegaer snakket om høylytte krangler dem imellom<ref>[http://sentstarr.tripod.com/beatgirls/echobab.html The Beatles 20 Years On - Supplement to the Liverpool Echo - September 13-18 1982] - Beatles Girls</ref>


Imidlertid ble Starrs alkoholproblemer ble også verre, og nå hadde han trukket inn Barbara Bach i det.<ref>Steve Dougherty og Victoria Balfour: [http://people.com/archive/cover-story-ringo-on-the-rebound-vol-32-no-9/ Ringo on the Rebound] - People Magazine, 28. august 1989, hentet 8. februar 2017</ref> Venner beskrev det slik at de to prioriterte narkotika over alt annet, inkludert hverandre, Ringo våknet opp og oppdaget at han hadde ødelagt leiligheten og overfalt Barbara Bach. Da innså de to i 1988 at de måtte innlegges.<ref>[http://www.rocklopedia.com/2008/03/30/ringo-starr-and-barbara-bach-marriage/ Ringo Starr and Barbara Bach marriage] - Rocklopedia</ref>
19. mai 1980 var Barbara og Ringo nær ved å omkomme i en alvorlig bilulykke på A3 i Roehampton – bare et steinkast fra der Ringos venn Marc Bolan mistet livet tre år tidligere. Da han kom til hektene igjen fridde Ringo til Barbara Bach og fikk ja. De to var alltid sammen, men kollegaer snakket om høylytte krangler dem imellom<ref>[http://sentstarr.tripod.com/beatgirls/echobab.html The Beatles 20 Years On - Supplement to the Liverpool Echo - September 13-18 1982] - Beatles Girls</ref>


Siden avrusningen har begge to vært totalavholdsmennesker og vegetarianere. De er fortsatt sammen per 2017, men har ingen barn sammen. Bach hadde to barn fra et tidligere ekteskap.


===Barn===
⚫
==Ringo som trommeslager==
⚫
Ringo Starr har tre barn, alle med Maureen Cox. [[Zak Starkey]] , født 13. september [[1965]], spilte i farens All-Starr Band i [[1992]] og [[1995]], og erstattet i [[1996]] [[Keith Moon]] som trommeslager i [[The Who]]. Han var med da The Who gjestet [[Oslo Spektrum]] 26. april [[1997]]. Senere samarbeidet han med blant andre [[John Entwistle]]. Han kan nærmest regnes som frilans trommeslager, med en fot godt innenfor The Who-leieren. I dag spiller han fast med [[Oasis]].
⚫
I The Beatles var Starr i liten grad dominerende som trommespiller. Han hadde ingen soloer med unntak av den aller siste sangen («[[Her Majesty]]» unntatt), men han fokuserte i stedet på å være den trygge perkusjonisten som alltid var i tempo og som greide å omstille seg til de mange nye kravene til bandene. Geoff Emerick har kommentert at kroppsfasongen til Starr kan ha spilt en rolle, ettersom han var liten og dermed ikke alltid hadde styrken til å slå så hardt på trommene som ble forventet etter hvert.<ref>Side 103, Emerick</ref> Samtlige andre medlemmer av bandet verdsatte Starkeys tromming høyt også etter at bandet ble oppløst.<ref name="rockandroll"></ref> Da McCartney introduserte Starr til Rockens æresgalleri, sa han at i andre band ser de på trommeslageren for å finne ut om han øker eller senker tempoet, mens man trengte ikke å se når det gjaldt Ringo.<ref>[http://www.rollingstone.com/music/news/ringo-nailed-it-paul-mccartney-inducts-starr-into-rock-hall-of-fame-20150419 'Ringo Nailed It': Paul McCartney Inducts Starr Into Rock Hall of Fame] - Rolling Stone, 19. april 2015</ref>


⚫
Jason Starkey ble født 19. august [[1967]], midt under Sgt. Pepper-hysteriet. I likhet med storebror og pappa, spiller også Jason trommer.
⚫
Siden Ringo er venstrehendt, men lært opp i høyrehendt tromming, fikk han en unik lyd som passet godt i The Beatles.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/ringo-starr/ Ringo Starr] - Beatles Bible</ref> Han brukte også [[Tom-tom-tromme]] oftere enn [[skarptromme]], og venstrehendt-måten han spilte på gjorde at han gikk motsatt retning da han gikk gjennom trommene enn den tradisjonelle.<ref>[http://www.moderndrummer.com/2014/02/ringo-starr-meets-beatles-ringo-modern-drummer-interview/ Ringo Starr Meets the Beatles] - Modern Drummer 7. februar 2014, intervju fra desemberutgaven 1981</ref> Starr var også flink til å variere mellom forskjellige trommestiler, noe som kom godt med senere. Starr holdt også trommestikkene annerledes enn tidligere trommeslagere, da han som venstrehendt holdt begge stikkene likt, og ikke venstre trommestikke mer som spisepinner.<ref>[http://web2.airmail.net/gshultz/bryant.html Thirteen reasons to give Ringo some respect]</ref>


⚫
Ringos eneste datter, Lee Starkey, ble født 11. november [[1971]].
⚫
Det verserte et rykte om at John Lennon som svar på spørsmålet om Ringo var den beste beste trommeslagereren i verden svarte at Ringo ikke engang var den beste trommeslageren i The Beatles. Dette er nok et feilsitat, og kan stamme fra komikeren Jasper Carrott i 1983, nesten tre år etter at Lennon ble skutt.<ref>[http://www.spectator.co.uk/2015/07/ringos-no-joke-he-was-a-genius-and-the-beatles-were-lucky-to-have-him/ Ringo's no joke. He was a genius and the Beatles were lucky to have him] - Spectator</ref> Andre kommentarer om Starr er langt mer positive. [[Phil Collins]] sa om Starrs trommeinnsats på sangen «[[A Day in the Life]]» at «Ringo er grovt undervurdert. Trommingen på sangen «A Day in the Life» er veldig komplisert. Du kan ta en dyktig trommeslager i dag og si «Jeg vil ha det sånn». Han ville ikke visst hva han skulle gjøre.»<ref>[http://www.thisdayinmusic.com/pages/ringo_starr Starr of the Beatles] This Day in Music</ref> En rekke artister beskrev hans unike evne til å tilpasse seg sangene raskt i anledning Starrs inkludering i Rockens æresgalleri.<ref>[http://zumic.com/2015/07/08/the-worlds-greatest-drummers-honor-the-brilliance-of-ringo-starr-rock-roll-hall-of-fame-youtube-video/ Great Drummers Break Down Ringo Starr’s Style With The Rock & Roll Hall Of Fame] - Zumic 8. juli 2015</ref>




Sideversjonen fra 8. feb. 2017 kl. 18:37

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.
Richard Starkey
Ringo Starr
Den britiske musikeren Ringo Starr fotografert i 2007.
FødtRichard Starkey
7. juli 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
Liverpool (Storbritannia, England)[5]
Welsh Streets, Liverpool[6]
BeskjeftigelseTrommeslager Rediger på Wikidata
EktefelleMaureen Starkey Tigrett (1965–1975)
Barbara Bach (1981–)
Partner(e)Shelley Duvall (1975–1976)
Nancy Lee Andrews (1976–1980)
FarRichard Henry Parkin Starkey (genitor)[7]
MorElsie Starkey[7]
BarnLee Starkey
Zak Starkey
Jason Starkey
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avThe Beatles (1962–1970)
Ringo Starr & His All-Starr Band (1989–2020)
Utmerkelser
7 oppføringer
Medlem av Den britiske imperieordenen (1965)[8]
Oscar for beste originalmusikk (1970) (for: Let It Be)[9]
Rock and Roll Hall of Fame (2015)[10]
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Knight Bachelor (2018)[11][12]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Æresdoktor ved Berklee College of Music[13]
Musikalsk karriere
PseudonymRingo Starr
SjangerRock, Pop
InstrumentTrommer, perkusjon, piano, vokal, munnspill, gitar, orgel
StemmetypeBaryton
Aktive år1957 til i dag
PlateselskapParlophone, United Artists Records, Capitol, Apple, Swan Records, Vee-Jay, Tollie Records, MGM Records, Polydor, Atlantic, RCA, Mercury, Koch Private Music, Boardwalk Records, Rykodisc
Nettstedringostarr.com
IMDbIMDb
Ensemble(r)
The Beatles,
Rory Storm and the Hurricanes,
Eddy Clayton Skiffle Group,
Dark Town Skiffle Group,
Ringo Starr & His All-Starr Band,
Plastic Ono Band
Notable instrument(er)
Ludwig Super Classic Drumset
Ludwig Black Oyster Pearl Drumset
Signatur
Ringo Starrs signatur
Ringo Starr på Commons

Richard Starkey (født 7. juli 1940 i Liverpool i England) er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970. Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rockens æresgalleri både som medlem av The Beatles og på egen hånd.[14]

Ringo Starr vokste opp i et tøft miljø, og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral, og ble svært begeistret for trommer. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden har Starr hatt en rekke oppdrag. Han slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988, og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band.

Han giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatte utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach. De to er fortsatt gift. Starr er, som McCartney og Harrison, vegetarianer.[15]

Barndom

Richard Starkey vokste opp i det harde arbeiderklassemiljøet i Dingle, Liverpool
I det første avsnittet omtales Ringo som Starkey og faren med samme navn som Starkey den eldre

Richard Starkey ble født en uke etter termin i andre etasje ved Madryn Streeet 9 i Dingle i Liverpool, og ble døpt fjorten dager senere i St. Silas-kirken, oppkalt etter sin far, også han Richard Starkey.[16] Faren jobbet som konditor, og brøt dermed en lang linje med folk som jobbet i skipsindustrien.[17] Moren, Elsie Starkey, født Gleave, giftet seg med Richard Starkey den eldre i 1936, også det i St. Silas, 22 år gammel. Ekteskapet var ikke ideelt, og faren dro vekk fra familien etter syv års ekteskap, kort etter Starkeys tredje bursdag.[18]

Starkey var enebarn, og mye alene. Han var også mye syk, og ble godt tatt vare på av mormor Annie og morfar Johnny. Annie var sjokkert over at Starkey var venstrehendt, og uttalte at hekser eller djveelen hadde besatt ham. Starkey omtalte henne ofte som «Liverpools Voodoo-dronning». Likevel var kårene trange for Elsie, som jobbet med å vaske trapper og i en grønsakshandler før hun måtte gi opp Madryn Street og flytte til Admiral Grove 10, der hun sannsynligvis jobbet på en av de nærliggende pubene.[19] Starkeys sykdom ble spesielt alvorlig i sommeren 1947. Først ble han diagnostisert med blindtarmbetennelse, men så viste det seg at blindtarmen hadde sprukket og skapt bukhinnebetennelse. Elsie Starkey fikk høre tre ganger at gutten ikke kom til å overleve natten, og det var først tidlig i 1948 at han var ute av koma og bevisst lenge nok til at han kunne begynne veien tilbake til god helse.[20] Denne dramatiske begynnelsen på skolealderen gjorde at Starkey lå langt bak de andre. Han hadde i utgangspunktet aldri vært spesielt glad i skolen, og ettersom han ikke kom tilbake til Admiral Grove 10 før sommeren 1948, valgte han å skulke oftere enn å jobbe for å bli bedre. Det var av barndomsvenninnen Marie Maguire at Starkey i det hele tatt lærte å lese.[21]

Mot slutten av 1951 kom Harry Graves in i livet til Elsie og Richard Starkey. Graves var opprinnelig fra Øst-London, men flyttet til Dingle i 1946 etter et havarert ekteskap. I Harry Graves fikk Richard Starkey en farsfigur, og Starkey har selv sagt at han lærte mildhet fra Graves.[22] Den 17. april 1954, etter at Elsie og Richard Starkey den eldre skilte seg, giftet Harry Graves og Elsie Starkey seg. Starkey ønsket Graves velkommen som stefar, men fikk større utfordringer litt over en måned senere, da han ble syk med lungehinnebetegnelse. Dette utviklet seg til tuberkulose, og han ble sendt til Wirral der luften var friskere. Dette ble spikeren i kisten for Starkeys utdannelse, men det startet hans fascinasjon for trommer da en musikklærer tok med slagverkinstrumenter.[23]

Band før The Beatles

Starkey hadde ingen ønske om videre skolegang, og han fokuserte på å få seg jobb i 1956. Han hadde to mislykkede forsøk,begge etter at Harry Graves hadde puttet ut følere. Først jobbet han som løpegutt ved British Railroad, men mistet jobben da han strøk på den fysiske testen. Deretter jobbet han som barmann ved TS St.Tudno mellom Liverpool og nord-Wales, men fikk sparken da han møtte opp full på jobb og skjelte ut sjefen.[24][25] Deretter fikk Ringo en lærlingplass hos H. Hunt & Co, et firma som produserte utstyr til gymsaler og andre sportsarenaer.[26] Til 16-årsdagen sin fikk han også en signetring av moren, og til jul fikk han et trommesett av Harry Graves.[27]

Starkey ble god venn med kollega fra Hunt's Roy Trafford. Begge var glade i rock and roll og country. De to og Starkeys nabo Edward Miles dannet et skiffle-band med Miles (med psevdonymet Eddie Clayton) på gitar og vokal, Starkey på trommer, Roy Trafford på te-kistebass i tillegg til John Dougherty (vaskebrett) og Frank Walsh (gitar).[28] De tok navnet «The Eddie Clayton Skiffle Group». Skiffle passet utmerket godt til Starkey, da musikkstilen krevde lite trening, og Starkey hadde hatt problemer med å øve hjemme på grunn av klager fra naboer. Eddie Clayton Skiffle Group fikk flere oppdrag, særlig ved Peel Street Labour, men også ved Wilson Hall, The Cavern og ved flere skiffle-konkurranser.[28]

I 1959 forlovet Miles seg, og bandet ble oppløst, noe som passet godt med at skiffle på den tiden var på vei ut. På tross av at dette betydde at Starr sto uten band, bestemte han seg for å sette igang med et eget. Han fikk med seg Jimmy Roughley på klarinett, Roy Trafford på gitar, Johnny Moony på trompet, en pianist og en på tekiste-bass. Mooney kunne bare «When the Saints Go Marching In», Roughley kunne bare spille i b-dur, pianisten kunne bare spille i C-dur, og Trafford var «ganske god». Etter et par øvinger ble bandet, som aldri rakk å få et navn, lagt ned. Starr var imidlertid så anerkjent at det ledende bandet, Darktown, etterspurte ham.[29]

Starkey ble i stedet med i The Raving Texans, som skiftet navn til Rory Storm and the Hurricanes. Andre medlemmer var Al Caldwell (med scenenavnet Rory Storm) (gitar/vokal), Johnny Byrne (gitar/vokal), Paul Murphy (gitar/vokal), Reg Hales (vaskebrett) and Jeff Truman (tekistebass).[30] Oppsettet ble etter hvert byttet til Storm (vokal), Byrne (rytmegitar), Charles O'Brien (sologitar), Wally Eymond (bass/vokal) og Starkey (trommer). Skiftet i instrumenter og færre vokalister viser at de beveget seg i retning mer rock and roll. Dette var med på å gjøre dem til det mest populære og ambisiøse bandet i Liverpool.[31] Rory Storm var en stor entertainer, og spilte en viktig rolle i at bandet ble så stort som de ble. De ble til og med nevnt i samme åndedrag som Gene Vincent da det skulle arrangeres en konsert i Liverpool.[32] I tillegg til at bandet skiftet navn, tok flere av medlemmene også nye kallenavn. Byrne ble Johnny Guitar, Eymond ble Lu Walters, O'Brien ble Ty Brian og Starkey ble Ringo Starr.[33]

Starkey fikk et problem da det gikk så bra. Bandet fikk et tilbud om £25 hver for å spille på feriekolonien Butlin's, men om han takket ja til det, måtte han også avslutte lærlingperioden uten å få fullført. En trygg jobb hjemme ble dermed veid opp mot et liv som musiker. Caldwell overtalte Starr om å velge det sistnevnte. Rory Storm and the Hurricanes var førstevalget til Allan Williams da han skulle finne nye band etter at Derek and the Seniors hadde hatt stor suksess, men de kom først i oktober ettersom de hadde takket ja til Butlins.[30] Da hadde allerede The Beatles takket ja - ettersom også Gerry & The Pacemakers takket nei - og de to bandene spilte mye på rundgang nitti minutter på, nitti minutter av.[30] Fra tid til annen spilte Ringo Starr med The Beatles da når Pete Best var utilgjengelig.

Det gikk imidlertid ikke bare på skinner, og i 1961 var Starr arbeidsledig og vurderte å flytte til USA. I 1962 fikk han en god avtale der han kunne spille i bandet til Tony Sheridan, et av de største navnene i Hamburg, for £30 og en leilighet inkludert. Starr var med i en periode, men fikk hjemlengsel, og ble med til Butlin-sesongen igjen i sommeren.[34] Samtidig var George Martin misfornøyd med trommingen til Best i The Beatles, og etter at de bestemte seg for å droppe Best, ble Ringo Starr kontaktet, først av George Harrison hjemme hos Elsie Starkey, og så av John Lennon per telefon.[35] Den 16. august 1962 ble Starr med i The Beatles på betingelse av at han klippet håret som dem.

The Beatles

Starkey var den eldste i bandet. Han hadde vokst opp i et tøft miljø, og faktisk vært med i en Teddy Boys-gjeng, i motsetning til de andre. Han hadde markert seg som medlem i en rekke band, og var anerkjent. Sånn sett var han godt respektert av de andre medlemmene i The Beatles lenge før han selv ble med. I tillegg matchet han deres humor og personlighet klart bedre enn Best.[36]

Starr hadde opplevd at fans i Liverpool dårlig taklet at han erstattet best. På den første konserten etter byttet, den 18. august, hadde Harrison fått et blått øye av fans av Pete Best, og flere i publikum ropte «Pete forever, Ringo never».[37] Enda halve fanskaren protesterte i den første konserten med Ringo, den 18. august, var dette borte den neste konserten fire dager senere.[38]

Fra nervøsitet til trygghet (1962-64)

Den 4. september dro bandet for å ta opp to sanger. Den første var en cover, «How Do You Do It?», som ingen av bandmedlemmene ville spille, og som etter hvert ble gitt til Gerry & The Pacemakers.[39] Den andre var «Love Me Do». De hadde tatt den opp tidligere, da med Best på trommer, den 6. juni. Martin hadde da gitt råd til bandet om hvordan de skulle forbedre sangen, og hadde anbefalt å bruke en annen trommeslager enn Best til å ta opp singlen. Martin hadde ikke anbefalt dem å bytte ut Best med Starr, men bare å bruke en studiomusiker under opptaket.[40] Etter opptaket den 4. september var Martin ikke fornøyd med trommingen til Starr heller. Ifølge McCartney var Martin skuffet over at Starrs stortromme ikke hektet seg på basslinjen, noe som var vanlig i opptak på den tiden.[41] Det ble avtalt å prøve et nytt opptak den 11. september. Da Starr kom på den nye innspillingen av Love Me Do, tok ikke Martin sjansen på at Starr holdt nivået, og leide inn den skotske studiomusikeren Andy White og Starr degradert til tamburin. Dette gjorde Ringo svært skuffet.[42] Starr var imidlertid ikke den eneste som ikke leverte på opptaket, og selv uten ham tok det 15 forsøk på å finne en versjon som var bra nok til at Martin likte den - flere forsøk enn noen andre sanger på debutalbumet bortsett fra tittelsangen (18 forsøk).

Ringo-sanger på Beatles-album
Album Sang Original
Please Please Me «Boys» The Shirelles
With The Beatles «I Wanna Be Your Man» Lennon/McCartney
Beatles for Sale «Honey Don't» Carl Perkins
Help! «Act Naturally» Buck Owens
Rubber Soul «What Goes On» Lennon/McCartney/Starkey
Revolver «Yellow Submarine» Lennon/McCartney
Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band «With a Little Help from My Friends» Lennon/McCartney
The Beatles «Don't Pass Me By» Selvskrevet
«Good Night» Lennon/McCartney
Abbey Road «Octopus's Garden» Selvskrevet

Usikkerheten rundt konsertene kombinert med at White hadde blitt hentet opp, gjorde at Starr var bekymret for at han selv hadde en kort karriere i bandet.[43] Imidlertid var Starr eneste trommeslager da The Beatles' neste single, «Please Please Me» ble spilt inn den 26. november med Starr på trommer, og White hadde ikke blitt hentet inn mer enn den ene dagen. «Please Please Me» var også en større hit enn forløperen. På debutalbumet fikk Starr synge en cover av The Shirelles' «Boys», en sang både Star og The Beatles med Best hadde fremført flere ganger tidligere.[44] Dette startet en trend der Ringo Star sang en sang på samtlige album, A Hard Day's Night og Let It Be unntatt, og på sangen «Matchbox», en annen Perkins-sang, og også en som The Beatles hadde overlatt til sin trommeslager Pete Best i Hamburg.

Starr var imidlertid også populær blant fansen, noe Maureen Cox fikk oppleve i form av drapstrusler og angrep fra andre jenter.[45] Hans økte popularitet på begge sider av Atlanterhavet fikk blant annet som resultat at Ludwig doblet salget av trommer etter at The Beatles dukket opp på Ed Sullivan Show.[46]

Under de tallrike pressekonferansene, som gruppa måtte gjennom da Beatlemania brøt løs, utmerket Ringo seg med humoristiske uttalelser.[47] Starrs humor var både direkte og ufrivillig, og hans mange snublende munnhell er blitt verdenskjente - blant annet var det han som kom opp med begrepene «A Hard Day's Night» og «Tomorrow Never Knows».[48] I filmen A Hard Day's Night fikk Ringo rollen som en lakonisk og klovnete utgave av seg selv.[49] Alle medlemmene fikk sin egen del, men McCartneys ble sløyfet. Ringo skulle egentlig ha en lengre dialog med en gutt, men han møtte opp omtrent rett fra en nattklubb og var i så kraftig bakrus at han ikke kunne si mange replikker. I stedet filmet de ham mens han gjorde forskjellige ting. Denne scenen, kalt «lonely guy»-delen av Ringo, ga ham gode kritikker.[50] Ringo Starr fikk også gode kritikker for sin innsats i flimen Help!.[51]

I juni 1964 ble Starr igjen syk, kortvarig denne gangen, med halsbetennelse. The Beatles var på vei ut på en turné, og brukte Jimmie Nicol som erstatter. Så fort Starr var frisk, var han tilbake i bandet igjen.

Turnéslutt og etablert liv (1965-1967)

Starr hadde alltid klare bånd til sin arbeiderklasseoppdragelse, og lurte ofte på hva han skulle med alle de tingene han hadde fått som følge av suksessen.[52] Da Starr fikk sin MBE, ble han spurt av dronningen om det var han som hadde startet bandet, og han svarte at «Han kom sist, han var den lille karen», muligens i overført betydning.[53] Også Cox nevnte i et intervju at hun alltid opplevde at Starr hadde et stort mindre verdighetskompleks.[54]

Etter et svært hektisk turnéliv, og særlig kontroversene rundt Lennons uttalelser om at The Beatles var større enn Jesus, ble bandet, Starr inkludert, lei av å turnere. På det daværende tidspunktet var tre av de fire beatlene gift, etter at Harrison giftet seg med Pattie Boyd i 1966.For de tre begynte et mer etablert liv. Starr og Cox flyttet til Surrey, og han hadde vurdert å bli med på den lokale golfbanen og gått på den lokale puben med Lennon, begge med varierende hell.[55]

Starr kommenterte svært sjelden musikkinnspillingen, men da han først hadde noe å si, ble han ofte hørt.[56] Han hadde beskjeden interesse for studioteknikk, og var derfor mye passiv i opptakene til Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band. Starr sa selv at han hadde så mye fritid at han lærte seg å spille sjakk.[57] Samtidig var det i denne perioden (1965-67) at han virkelig bidro kunsterisk til bandet med trommespill på «Ticket to Ride», «Rain», «Tomorrow Never Knows» og «A Day in the Life».[58] Starrs evne til å spille i mange tempo og i mange forskjellige sjangre kom godt med i denne perioden.[59]

Bandets sammenbrudd (1968-70)

Starr var med på meditasjonen, og ble motvillig med til Rishikesh i India. Imidlertid hadde han mageproblemer etter en oppvekst med mye sykdom, og tålte ikke maten i India. Han og Maureen Cox dro hjem først av alle, og oppsummerte om at det minte ham om Butlin's feriekolonier.[60]

Langt verre var det da sangene fra opphildet i Rishikesh skulle spilles inn til The Beatles-albumet. Etter mye intern kniving og krangling bestemte Starr seg for to ting: Han følte at han ikke spilte bra nok, og at de tre hadde et samhold han ikke var del av. Som resultat av dette dro han vekk 22. august. Han opplevde at han senere forsto at alle de andre hadde følelsen av at de tre andre hadde en kjemi de selv ikke var med på. De andre tre sendte rosende telegrammer til ham og ba ham komme tilbake, og da han først kom, hadde Harrison dekket stolen hans med blomster.[61] Perioden borte hadde Starr brukt til å ta seg en ferie på yachten til Peter Sellers, og det var der han skrev «Octopus's Garden». Det ble imidlertid «Don't Pass Me By» som ble hans første egenkomponerte låt til å bli gitt ut, og den ble skrevet i 1964.[62]

Det ble imidlertid klart at økonomiske problemer med Apple Corps og interne krangler hadde kostet. I et intervju med BBCs radioreporter David Wigg den 21. januar 1969 fikkStarr et spørsmål om de er like nærme hverandre som tidligere. Han svarte:

«Ja, du vet, det er det berømte ordtaket at den man elsker tukter man. Og vi er veldig glade i hverandre, og vi vet det alle. Men vi fortsetter å såre hverandre av og til. Du vet... når vi bare misforstår hverandre og går vekk, og så bygger det seg opp til noe større enn det noen gang var. Så må vi gå i dybden og få det unnagjort, vet du. Ordne opp. Og derfor er vi fortsatt veldig nære.»[63]

Apples dårlige økonomi og den påfølgende sparkingen av venner gikk innover Ringo, men samtidig så han behovet for å sparke folk som han mente ikke gjorde jobben - eller nødvendigheten for å få Peter Brown til å sparke dem, som han forklarte til TV-programmet «Late Night Line-Up» med forklaringen at de alle var feiginger som ikke likte å sparke noen.[64]

Solokarriere

«The Beatles Story Exhibition»

Jeg er flink. Jeg har god timing og god rytmeforståelse. Jeg prøver å holde alt stødig og samlet fremfor å bli for ivrig – sangen kan jo lett ende opp dobbelt så rask som når den startet dersom en blir for ivrig.

Ringo Starr, 1981.

Lennon hadde kommentert at han forlot bandet i november 1969, men lovte å holde det skjult til etter at Klein hadde ordnet avtaler med Capitol Records.[65] McCartney trakk seg tilbake til Skottland som følge av dette. Han planla sitt solo-album McCartney, og gikk med på å slippe det etter Let It Be. Imidlertid fikk han høre Phil Spectors overdrevne bruk av strykere, messingblåsere og kor på sangene, og ble rasende. Ettersom Klein nektet å forandre på noe og Spector ikke var å få tak i, bestemte McCartney seg for å slippe albumet den 10. april, noe som ville kollidere med Let It Be. Starr oppsøkte McCartney for å forhandle, men McCartney var i et ekstremt dårlig humør og kastet ut Starr. Starr ble sjokkert, men gikk deretter til de andre og anbefalte at de skulle la McCartney få det som han ville.[66]

To album på ett år (1970)

McCartney var ikke det eneste soloalbumet som ville kollidere med Let It Be. Enda Lennon hadde gitt ut soloalbum med Yoko Ono og Harrison hadde gitt ut filmmusikk på egen hånd, var det Starr som ga ut det første soloalbumet i tradisjonell forstand da han ga ut «Sentimental Journey», et album med svisker fra før rocketiden der han hadde fått hjelp fra George Martin og Paul McCartney blant flere.[67] Albumet ble sluppet 27. mars 1970, og hadde kommentarer på albumet som handlet om at han lurte på hva han skulle gjøre nå som alt var over - altså slapp han nyheten om at The Beatles var over før McCartney gjorde det 20 dager senere.

Selve Sentimental Journey solgte godt nok til å igangsette Starkeys karriere på egen hånd, om det ikke var i nærheten av salgstallene til McCartney eller All Things Must Pass. Starr fulgte opp samme år med country-LP-en Beaucoups of Blues. Den ble spilt inn i Nashville med hjelp av blant andre The Jordanaires, Elvis Presleys gamle backinggruppe. Sangene der var skrevet spesielt for Ringo Starr, og han plukket ut de han likte best.[68][69]

Kommersielle takter (1971-74)

Mange fans var ute etter mer kommersielle låter, og de ble ikke skuffet. I 1971 kom hitsingelen «It Don't Come Easy» ut. Sangen var en glam rock-låt laget i samarbeid med George Harrison, som likevel igjen lot Starkey få all æren for komposisjonen.[70] Dette ble Starrs første hit etter oppløsningen, og passet godt inn i den kommende soft rock-stilen på 1970-tallet.[71] Sangen var opprinnelig skrevet tidlig i 1970, men ble utsatt av de to LP-ene og gitt ut først året etter. Starr fikk hjelp av både Harrison, Klaus Voormann på bass, Ron Cattermole på saksofon og Badfinger som korere. Singlen kom på femteplass i Storbritannia og fjerdeplass i USA.[72]

B-siden på albumet, «Early 1970», er Ringo Starrs oppsummering av situasjonen mellom The Beatles' medlemmer. Han håper på å spille med McCartney, vet at han kommer til å spille med Lennon og spiller allerede med Harrison - noe som stemmer bra ettersom Harrison spiller piano og gitar på denne sangen.[71] Samme år deltok Starkey også på Bangladesh-konserten, som ble arrangert i New York på initiativ av George Harrison.

Året etter ble en ny suksess, også den en munter glam rock-låt. «Back off Boogaloo» endte opp på niendeplass i USA, men tok en andreplass i Storbritannia, og så denne med hjelp fra Harrison. Dermed hadde Starkey hatt to hits på kort tid etter de to første, langt mindre kommersielle, albumene.

Det neste albumet var også langt mer kommersielt tilgjengelig enn de to første. På albumet "Ringo" hadde han hjelp av samtlige eks-medlemmer av The Beatles:

  • George Harrison på «I'm the Greatest», «Photograph» (som han skrev sammen med Starkey), «Sunshine Life for Me (Sail Away Raymond)» (som han skrev), «You and Me (Babe)» (som han skrev sammen med Mal Evans)
  • John Lennon på «I'm the Greatest» (som han skrev)
  • Paul McCartney på «You're Sixteen» og «Six O'Clock» (som han skrev)

I tillegg fikk Starkey hjelp av Billy Preston, Klaus Voormann, Marc Bolan, medlemmer av The Band, Harry Nilsson og Martha Reeves blant andre. Voormann spilte som eneste i tillegg til Starkey både med Harrison, Lennon og McCartney. Produsenten Richard Perry har senere uttalt at dette var det mest fascinerende og morsomme opptaket han noen gang hadde vært vitne til.[73] Platen ble påbegynt på initiativ fra Richard Perry i forbindelse med innspillingen av Son of Schmilsson for Harry Nilsson i 1972 og tatt opp igjen etter at Starr og Perry møttes under Grammy Awards i Nashville i mars 1973. De avtalte å møtes i Sunset Sound Studios i Los Angeles.

Albumet ble sluppet i USA 2. november og i Storbritannia den 23. november. Det nådde andreplass i USA, slått av Elton John «Goodbye Yellow Brick Road», topp 10 i Stprbritannia og førsteplass i Canada, Spania og Sverige.[74] Låtene «Photograph» og «You're Sixteen» toppet singlelistene i USA.

I 1974 kom Starr med sitt fjerde studioalbum, Goodnight Vienna, og han fikk hjelp av mange av de andre som deltok. Imidlertid var McCartney og Harrison opptatt med egne prosjekter, og bare Lennon hjalp ham. Til gjengjeld fikk han også hjelp av Elton John. Albumet ble ikke en like stor suksess som Ringo, men det solgte godt.[75] De to covrene «Only You» (originalt av The Platters) og «No No Song» nådde høyt opp på de amerikanske hitlistene, men han hadde begrenset suksess i hjemlandet.

I perioden var også Starkey opptatt som skuespiller. Utenom Beatles-filmene debuterte han som skuespiller med komedien «Candy» i 1968, og fulgte opp med den mørke komedien «The Magic Christian» i 1969, cowboyfilmen «Blindman» i 1971 (der han spilte rollefiguren «Candy»), den surrealistiske filmen til [[Frank Zappa] «200 Motels» samme år, «That'll Be the Day» i 1973, «Son of Dracula» i 1974, «Lisztomania» (1975), «Sextette» i 1978 og Caveman (1981).[76] Mens «That'll Be the Day» var en suksess, var de andre forglemmelige.

Sviktende karriere og alkoholproblemer (1975-1978)

På tross av at han hadde suksess som artist, innrømmet Starr i 2015 at de første 20 årene etter The Beatles var veldig tøffe, og det tok ham nesten tjue år å komme seg over dem.[77] Starr begynte tung drikking, og etter hvert narkotika, på midten av 1970-tallet, og han uttalte til Daily Express i 2010 at man kunne høre at kvaliteten på platene gikk ned ettersom doseringen gikk opp.[78] Ringo Starr var med i drikkeklubben The Hollywood Vampires med Nilsson, Lennon, Alice Cooper og Keith Moon.[79]

I 1975 ble Ringo Starr skilt fra sin kone (se Privatliv), og det ble ikke gitt ut et album det året bortsett fra samlealbumet «Blast from Your Past», som endte på 30. plass i USA.[80][81] Dette ble hans siste album på Apple, og EMI ga ham ikke fornyet kontrakt.[82]

Året etter fulgte Ringo opp med albumet Ringo's Rotogravure, der han igjen fikk hjelp, stort sett i form av skrevne låter, fra sine tre tidligere bandmedlemmer. Albumet var nå gitt ut på Atlantic, og gikk raskt til billighylla.[83] 21. juni 1976 gjorde Ringo en gjesteopptreden med Wings i Los Angeles.

Det gikk enda dårligere da Ringo brøt med formelen med å hente inn hjelp fra tidligere bandmedlemmer i 1977 og prøvde seg på et disco-album med Ringo the 4th, som spiller på hans fjerde studioalbum med originale sanger, i 1977.[84] Deretter ga han ut Bad Boy, men heller ikke dette ble en suksess, og fortsatte Starrs nedadgående kurve.[85] Starr, som holdt skuespillertradisjonen noenlunde ved like, spilte i et 48 minutter langt komishow kalt «Ringo», men ofte «Ognir Rrats» etter en av hovedpersonene, altså Ringo Starr baklengs.[86]

Rett før Bad Boy kom barneplaten Scouse the Mouse, der Starr har stemmen til hovedpersonen, en mus fra Liverpool, og han synger åtte av de femten låtene på platen.[87]

Ti tunge år (1979-1988)

I 1979 måtte Starr legges inn på sykehus med livstruende tarmsmerter, og fikk operert bort deler av tarmen. Senere på året brant hans hus i Los Angeles opp, og han mistet mye av sine Beatles-memorabilia i brannen.[88]

Året etter startet han med å filme den ubetydelige filmen «Caveman», men viktigere enn selve filmen var at han møtte Barbara Bach. Det nye forholdet kom mens han jobbet med sitt nye album, som skulle hete «Can’t Fight Lightning». Her fikk igjen Ringo Starr hjelp fra sine tre ekskollegaer fra The Beatles. McCartney skrev to låter og Harrison én. Lennon ga ham sangen «Nobody Told Me».[89] Da John Lennon ble skutt 8. desember mistet Starkey midlertidig interessen med albumet, og Lennons sang ble ekskludert av respekt. Columbia Records var lite begeistret for albumet, så Starr kom seg ut av det og jobbet i stedet med Neil Bogart i Boardwalk Records, et datterselskap av RCA. Bogart var begeistret for albumet, og hjalp til med å få den gitt ut under navnet «Stop and Smell the Roses». Den oppnådde en 93. plass på hitlistene i USA, og singelen «Wrack My Brain», skrevet av Harrison, kom på 37. plass.[90] Det var et skritt i riktig retning etter Bad Boy, men et lite et.

Starr hadde nok en gang mislyktes i å slå gjennom siden Goodnight Vienna, men han jobbet med ett forsøk til. Sammen med Joe Walsh fra The Eagles, skrev han sanger til et nytt album, med den spøkefulle tittelen «Old Wave», et spill på musikkstilen new wave.[91] Til tross for at Walsh, Gary Brooker, John Entwhistle og Eric Clapton var på albumet og det inkluderte en jam med dem, ble ikke albumet sluppet verken i USA eller i Storbritannia, men i Canada, Tyskland, Brasil, Mexico, Australia New Zealand og Japan.[92]

Starr hadde dermed mislyktes igjen med solokarrieren, og filmkarrieren så heller ikke særlig lysende ut. Han fikk større alkoholproblemer, og ble vanskelig for pressen å handskes med.[82] Starr og Bach var uadskillelige, og sluttet å gjøre filmoppdrag med mindre begge kunne være med, som i McCartneys «Give My Regards to Broad Street». I tillegg til dette tok Starr på seg å være den opprinnelige fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans (1984-86).[93] I 1988 stilte han og George Harrison opp for å bli inkludert i Rockens æresgalleri.

Likevel var alkoholproblemene alltid til stede. Han var så full at han i 1987 måtte gå rettens vei for å forhindre at innspillinger han hadde gjort klart beruset ikke ble gitt ut.[94] I 1988 forsto han og Bach at situasjonen var så alvorlig at de måtte legges inn for avrusning. Den 11. oktober 1988 ble de med på et treukers avrusningsprogram i Tucscon, Arizona.[95]

All Starr Band og ny karriere (1989-)

I 1989 bestemte Ringo seg for å samle sammen en rekke venner til å lage et band. Bandet inkluderte Joe Walsh, Rick Danko og Levon Helm fra The Band, Clarence Clemons og Nils Lofgren fra The E Street Band, Billy Preston og Jim Keltner.[96] Konseptet med The All-Starr Band var at alle skulle fremføre sine sanger da de spilte sammen. Starr byttet også ut medlemmer fra tid til annen. Tidligere bandmedlemmer inkluderer Todd Rundgren, Roger Hodgson fra Supertramp, John Entwistle fra The Who, Gary Brooker fra Procol Harum, Peter Frampton, Greg Lake fra Emerson, Lake and Palmer og Jack Bruce fra Cream.[97][98][99] Også Bruce Springsteen gjorde en inpromptu opptreden.[100]

Turneringene ble en suksess, og tok vekk presset. Den første platen Starr ga ut etter rehabiliteringen var med nettopp The All-Starr Band.[101] Han fortsatte å gi ut album på egen hånd også, og det første nye soloalbumet siden 1983 var «Time Takes Time», et album som flørtet med 60-talls pop.[102] Tendensen utover har vært at Starr har gitt ut en rekke soloalbum, ingen av hvilke har hatt suksess, flere samlealbum og et par album med sitt All-Starr Band. Vertical Man (1998) var en brukbar suksess med en 61. plass på hitlistene.


Travel og produktiv

Ringo Starr griper fatt i mikrofonen under åpeningsseremonien for Capital of Culture, 11. januar 2007. Foto:Darren Foster.

Midt på 1990-tallet var Ringo travelt opptatt med The Beatles’ ”Anthology”-prosjektet sammen med de andre gjenlevne medlemmer av bandet. Samtidig turnerte han verden rundt med Ringo Starr And His All-Starr Band.

Ringo satt inn på trommer på deler av Paul McCartneys ”Flaming Pie”-album i 1997. og i 1998 utga han studioplaten ”Vertical Man” på Mercury Records. Platen var ifølge kritikerne den beste platen han hade begått siden ”Ringo”, og hadde bidrag fra både Paul, George, Brian Wilson, Ozzy Osbourne, Alanis Morissette og Tom Petty. Likevel solgte den katastrofalt dårlig, og havnet fort som billigplate i butikkhyllene. Samme år la Ringo ut på ny Europa-turné, også denne gang uten at Norge ble berørt. Samme høst ga han ut liveplaten ”VH1 Storytellers.”

Knapt et år senere tolket Ringo noen av sine favorittjulesanger på platen ”I Wanna Be Santa Claus.” Da den lenge forventede dødsfallet til kreftsyke George Harrison inntraff 29. november 2001, gikk Ringo nok en gang inn i en periode av taushet og uvrksomhet. På årsdagen ett år senere deltok han sammen med Paul og andre musikervenner i «Concert for George» i Royal Albert Hall i London. Konserten ble i sin helhet utgitt både på DVD og CD i 2003.

I 2003 var Ringo plateaktuell med ”Ringo Rama,” som kom ut på Koch Records. Nok en gang var kritikerne begeistret, men i likhet med Ringos tidligere plater ble det heller ikke denne gang noen bestselger. På ”Ringo Rama” er den rørende hyllesten til George Harrison, "Never Without You".

For Ringo som for de andre medlemmene av The Beatles har det vist seg umulig å løpe fra det de utrettet sammen på 1960-tallet, og det har da også blitt til at samtlige med tiden ga etter for publikums ønske om å høre de kjente stemmene foredra sine slagere fra den gang. I 1981 uttalte riktignok Ringo oppgitt at ”Det er morsommere for meg å snakke om platene jeg lager nå, fremfor dem vi har snakket om de siste tjue årene…”, men alle sangene han ble betrodd av John og Paul, sangene han selv komponerte for gruppa og standardrockere han fikk synge på plater og konserter da Beatlemania feberen herjet verden finnes inkludert i dagens konsertrepertoar.

Ringo oppsummerte sine talenter i 1995:

«På en skala fra én til ti, gir jeg sangstemmen min en femmer – men en tier for hvordan jeg evner å gjøre sangene til mine egne. Jeg blir en bedre og bedre låtskriver, så der gir jeg meg selv en åtter. Og trommespill? Ti! Nei vent, vi sier hundre».

Ringo Starr, 1995

Ringo i dag

Ringo er stadig travelt opptatt med CD- og DVD-utgivelser, konsertvirksomhet, og gjestespilling på andre artisters plater. Han rører ikke lenger rusmidler, og har sluttet å røyke. Han er som Paul, og tidligere også George, vegetarianer.

I 2003 utga Ringo billedboka Postcards From The Boys. Boka består av postkort som opp gjennom årene har blitt sendt til ham fra John, Paul og George. «Det er ganske utrolig at alle postkortene kom frem! Hadde Paul sendt meg et postkort med en tegning og en hilsen i dag, ville det havnet på E-Bay i morgen,» sa Ringo under boklanseringen.

«De siste 14 årene har Barbara og jeg bodd i Monaco, men vi har hus i England, Los Angeles og Colorado,» sa Ringo i 2003 om parets bosituasjon. Han reiser aldri langt uten sin kjære Barbara.

Flere studioalbum har det også blitt. I juni 2005 kom Choose Love og i 2008 Liverpool 8.

Ringo som trommeslager

I The Beatles var Starr i liten grad dominerende som trommespiller. Han hadde ingen soloer med unntak av den aller siste sangen («Her Majesty» unntatt), men han fokuserte i stedet på å være den trygge perkusjonisten som alltid var i tempo og som greide å omstille seg til de mange nye kravene til bandene. Geoff Emerick har kommentert at kroppsfasongen til Starr kan ha spilt en rolle, ettersom han var liten og dermed ikke alltid hadde styrken til å slå så hardt på trommene som ble forventet etter hvert.[103] Samtlige andre medlemmer av bandet verdsatte Starkeys tromming høyt også etter at bandet ble oppløst.[14] Da McCartney introduserte Starr til Rockens æresgalleri, sa han at i andre band ser de på trommeslageren for å finne ut om han øker eller senker tempoet, mens man trengte ikke å se når det gjaldt Ringo.[104]

Siden Ringo er venstrehendt, men lært opp i høyrehendt tromming, fikk han en unik lyd som passet godt i The Beatles.[105] Han brukte også Tom-tom-tromme oftere enn skarptromme, og venstrehendt-måten han spilte på gjorde at han gikk motsatt retning da han gikk gjennom trommene enn den tradisjonelle.[106] Starr var også flink til å variere mellom forskjellige trommestiler, noe som kom godt med senere. Starr holdt også trommestikkene annerledes enn tidligere trommeslagere, da han som venstrehendt holdt begge stikkene likt, og ikke venstre trommestikke mer som spisepinner.[107]

Det verserte et rykte om at John Lennon som svar på spørsmålet om Ringo var den beste beste trommeslagereren i verden svarte at Ringo ikke engang var den beste trommeslageren i The Beatles. Dette er nok et feilsitat, og kan stamme fra komikeren Jasper Carrott i 1983, nesten tre år etter at Lennon ble skutt.[108] Andre kommentarer om Starr er langt mer positive. Phil Collins sa om Starrs trommeinnsats på sangen «A Day in the Life» at «Ringo er grovt undervurdert. Trommingen på sangen «A Day in the Life» er veldig komplisert. Du kan ta en dyktig trommeslager i dag og si «Jeg vil ha det sånn». Han ville ikke visst hva han skulle gjøre.»[109] En rekke artister beskrev hans unike evne til å tilpasse seg sangene raskt i anledning Starrs inkludering i Rockens æresgalleri.[110]

Privatliv

I 1957 møtte Ringo Geraldine «Gerry» McGovern, som jobbet ved en fabrikk. De to var et par i fire år. I 1959 forlovet de seg, og Ringo fikk dermed sin andre ring. Imidlertid ville McGovern at Starr skulle slutte å spille trommer og få seg en «skikkelig jobb», og da Starr valgte Butlin's foran å fullføre lærlingtiden ved Hunt and Son, ble det slutt mellom dem.[111]

Maureen Cox

Starr hadde deretter et av-og-på-forhold til Maureen Cox, men da hun ble transportert til London for å være i nærheten av Starr da han fikk mandlene fjernet i 1964 var det klart at det var alvorlig.[112] Da det ble oppdaget i januar 1965 at hun var gravid, ble et bryllup raskt arrangert den 11. februar i Caxton Hall. Brian Epstein var forlover, George Harrison var vitne og John og Cynthia Lennon var gjester - McCartney var i Tunisia, og kunne ikke komme på så kort tid. I september ble sønnen Zak Starkey født - fornavnet kom av at Starr alltid hadde ønsket seg det navnet selv, og det betydde lite. Pressen fokuserte mest på om han hadde hår og Ringos nese, til hvilket Ringo svarte ja, entusiastisk på det første spørsmålet og med bekymring på det siste. Han sa også at han håpet Zak ikke kom til å spille trommer - gjerne band, men ikke trommer med all den bæringen det medførte.[113]

Ekteskapet ble vanskelig etter at The Beatles ble oppløst. Først erklærte Harrison at han elsket Cox, og så innledet de et forhold. Starkey var selv også utro, blant annet med en venninne av Cox og med den amerikanske modellen Nancey Lee Andrews, som ble den siste dråpen og medførte skilsmisse.[112][114] De hadde tre barn sammen, Zak (1965), Jason (1967) og Lee (1971). Cox ble tilkjent 500 000 britiske pund i skilsmisseoppgjøret. Senere kjøpte også Starr et hus til henne for 250 000 pund. I tillegg hjalp han henne økonomisk inntil hun 27. mai 1989 giftet seg (med Hard Rock Café-gründeren og milliardæren Isaac Tigrett). Cox fikk benmargsbrokk og mottok benmargstransplantasjon fra sønnen Zak, men operasjonen var til ingen nytte. 30. desember 1994 døde hun av leukemi. Starr tok dødsfallet svært tungt, og Paul McCartney hyllet henne med en dedikasjon av balladen «Little Willow» (som han spilte inn på CD*en Flaming Pie i 1997.

Diverse romanser

Starr hadde av økonomiske årsaker kjøpt hus i skatteparadiset Monte Carlo. Motgang på midten av 70-tallet gjorde at han søkte trøst hos den amerikanske skuespillerinnen Nancy Andrews – som Starr var utro med mens han fremdeles var gift med Maureen. Første gang Nancy Andrews og Ringo viste seg offentlig sammen, var i august 1975 på «Rock Music Awards» i California.

I løpet av 1979 var Nancy Andrews ute av bildet, et siste, mindre hyggelig gjensyn, skjedde da hun 1. april 1981 saksøkte ham for 35 millioner kroner. I Nancys sted var han nå oftere å se sammen med blant andre 20-åringen Stephanie La Motta, og med sangerinnen Lynsey De Paul.

Barbara Bach

Starr møtte møtte skuespillerinnen og fotomodellen Barbara Bach den 18. februar 1980 under innspillingen av den forglemmelige filmen ”Caveman” i Mexico by. De falt for hverandre, og ble uatskillige. 19. mai 1980 var Barbara og Ringo nær ved å omkomme i en alvorlig bilulykke på A3 i Roehampton – bare et steinkast fra der Ringos venn Marc Bolan mistet livet tre år tidligere. Da han kom til hektene igjen fridde Ringo til Barbara Bach og fikk ja. De to var alltid sammen, men kollegaer snakket om høylytte krangler dem imellom[115]

Imidlertid ble Starrs alkoholproblemer ble også verre, og nå hadde han trukket inn Barbara Bach i det.[116] Venner beskrev det slik at de to prioriterte narkotika over alt annet, inkludert hverandre, Ringo våknet opp og oppdaget at han hadde ødelagt leiligheten og overfalt Barbara Bach. Da innså de to i 1988 at de måtte innlegges.[117]

Siden avrusningen har begge to vært totalavholdsmennesker og vegetarianere. De er fortsatt sammen per 2017, men har ingen barn sammen. Bach hadde to barn fra et tidligere ekteskap.

Barn

Ringo Starr har tre barn, alle med Maureen Cox. Zak Starkey , født 13. september 1965, spilte i farens All-Starr Band i 1992 og 1995, og erstattet i 1996 Keith Moon som trommeslager i The Who. Han var med da The Who gjestet Oslo Spektrum 26. april 1997. Senere samarbeidet han med blant andre John Entwistle. Han kan nærmest regnes som frilans trommeslager, med en fot godt innenfor The Who-leieren. I dag spiller han fast med Oasis.

Jason Starkey ble født 19. august 1967, midt under Sgt. Pepper-hysteriet. I likhet med storebror og pappa, spiller også Jason trommer.

Ringos eneste datter, Lee Starkey, ble født 11. november 1971.


Diskografi

  • Sentimental Journey (1970, Apple)
  • Beaucoups Of Blues (1970, Apple)
  • Ringo (1973, Apple)
  • Goodnight Vienna (1974, Apple)
  • Blast From Your Past (1975, Apple)
  • Ringo’s Rotogravure (1976, Polydor/Atlantic)
  • Ringo The 4th (1977, Polydor/Atlantic)
  • Bad Boy (1978, Polydor/Portrait)
  • Stop And Smell The Roses (1981, RCA/Boardwalk)
  • Old Wave (1983, RCA i Canada;Bellaphone i Tyskland)
  • Starr Struck: Best Of Ringo Starr Volume 2 (1989, Rhino Records)
  • Ringo Starr And His All-Starr Band (1990, UK: EMI/USA: Rykodisc)
  • Time Takes Time (1992, Private Music)
  • Live From Montreux (1993, Rykodisc)
  • Ringo Starr And His Third All-Starr Band, Vol. 1 (1997, Blockbuster)
  • Vertical Man (1998, Mercury Records)
  • Storyteller (1998, Mercury Records)
  • I Wanna Be Santa Claus (1999, Mercury Records)
  • The Anthology… So Far (2000, EMG)
  • Ringo Starr And His New All-Starr Band (2002, King Biscuit)
  • Extended Versions (2003, BMG)
  • Tour 2003 (2003, Koch Records)
  • Ringo Rama (2003, Koch Records)
  • Choose Love (2005, Koch Records)
  • Liverpool 8 (2008, Capitol/EMI)
  • Y Not (2010, Hip-O Records)
  • Ringo 2012 (2012)

Kilder

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, «Ringo Starr», RKD kunstner-ID 324051[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014910, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID starrr[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Guardian, «Housing minister tries to save Ringo Starr's childhood home», utgitt 2. januar 2011[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The London Gazette 43667, side(r) 5489[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID ringo-starr[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The London Gazette 62427, side(r) 17637, supports qualifier tidspunkt[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The London Gazette 62150, side(r) N2, supports qualifier kunngjøringsdato[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ offisielt nettsted www.bbc.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b Ringo Starr - Rock and Roll Hall of Fame
  15. ^ Ringo Starr Talks Paul, Meditation and Why He Loves L.A. - Variety 28. januar 2014
  16. ^ Side 27, Mark Lewisohn: «All Those Years Volume 1: Tune In», Little, Brown, London, 2013
  17. ^ Family detective: Ringo Starr - Daily Telegraph, 23. november 2006, hentet 31. januar 2017
  18. ^ Side 29, Lewisohn
  19. ^ Side 33-34, Lewisohn
  20. ^ Side 40, Lewisohn
  21. ^ Side 43, Lewisohn
  22. ^ Lewisohn, side 53
  23. ^ Lewisohn, 66-67
  24. ^ Side 90, Lewison
  25. ^ Ringo Starr – The Little Drummer – First Band – Skiffle Group Beatles Daily, 28. april 2016, hentet 5. februar 2017
  26. ^ Lewison, side 91
  27. ^ Lewisohn, side 104
  28. ^ a b The Eddie Clayton Group - Mersey Beat
  29. ^ Lewisohn, side 213
  30. ^ a b c Bill Harry: While My Guitar Gently Weeps: The Tragic Story of Rory Storm & the Hurricanes - Mersey Beat
  31. ^ Lewisohn, side 287
  32. ^ Rory Storm and the Hurricanes - Allmusic.com
  33. ^ Obituary - Johnny Guitar - The Independent, 20. august 1999, hentet 5. februar 2017
  34. ^ Side 157, Philip Norman: Shout! The True Story of The Beatles, Pan Books, London 2004, originalt 1981
  35. ^ Side 157, Norman
  36. ^ Is it time to reevaluate Ringo Starr? - BBC
  37. ^ Pete Best is sacked from The Beatles - Beatles Bible
  38. ^ David Lifton: The Day Ringo Starr joins The Beatles - Ultimate Classic Rock, 18. august 2015, hentet 6. februar 2017
  39. ^ Side 56-57, Ian MacDonald: Revolution in the Head - The Beatles Recordings and the Sixties, Vintage Books, London 2008
  40. ^ Pete Best side 3, Mersey Beat
  41. ^ Side 58-61, Ian MacDonald
  42. ^ Side 126, George Martin med Jeremy Hornsby: All You Need is Ears, St. Martins Press, New York 1979
  43. ^ Ringo Starr - Biography.com (her står det at Starr fikk et blått øye, men flere kilder bekrefter at det var Harrison som fikk det
  44. ^ Boys - Beatles Bible
  45. ^ [https://books.google.no/books?id=Vz8EAAAAMBAJ&pg=PA110&lpg=PA110#v=onepage&q&f=false Life Magazine, 13. september 1968, side 110
  46. ^ The 1960s Vintage Ludwig Drums
  47. ^ The Beatles Humor - Huffington Post
  48. ^ A Funny Thing Happened on the Way to America - The Wit of The Beatles - Humor in America
  49. ^ 25 things You didn't know about A Hard Day's Night - Flavorvire
  50. ^ Filming A Hard Day's Night - Beatles Bible
  51. ^ Bio - IMDB
  52. ^ Norman, side 280
  53. ^ Beatles Press Conference: MBE Awards 10/26/1965 The Beatles Ultimate Experience
  54. ^ Interview with Maureen Cox - WogBlogs gjengivelse av intervju med Maureen Cox fra 1988 av Le Chroniqueur
  55. ^ Ringo Starr Interview: Beatles Book Monthly, December 1966 - The Beatles Ultimate Experienxe
  56. ^ Emercik, side 11-12
  57. ^ Sgt Pepper turns 45 - Ultimate Classic Rock, 1. juni 2012, hentet 5. februar 2017
  58. ^ Beatles songs where Ringo Starr doesn’t, you know, suck: Gimme Five Something Else - 30. september 2010, hentet 6. februar 2017
  59. ^ Thirteen reasons to give Ringo some respect
  60. ^ Bruce Palling: Butlins on the Ganges: Where George searched for his soul Daily Mail, 13. desember 2001, hentet 5. februar 2017
  61. ^ The Beatles White Album, side 3 - Beatles Bible
  62. ^ Don't Pass Me By - Beatles Bible
  63. ^ Ringo Starr Interview: London 1/21/1969 - The Ultimate Beatles Experience
  64. ^ Starr Interview, Late Night Line-up 12/10/1969 - The Beatles Ultimate Experience
  65. ^ Norman, side 397-98
  66. ^ Side 402-03, Norman
  67. ^ Nick DeRiso: The Story of Ringo Starr’s ‘Sentimental Journey’ Into a Solo Career - Ultimate Rock Classics, 27. mars 2015, hentet 7. februar 2017
  68. ^ Beaucoups Of Blues - Unofficial Ringo Starr Home Page
  69. ^ Beacoup of Blues - Ultimate Classic Rock
  70. ^ It Don't Come Easy - Songfacts
  71. ^ a b Meet the Beatle: A Guide to Ringo Starr's Solo Career in 20 Songs - Rolling Stone, 25. mars 2015, hentet 7. februar 2017
  72. ^ Beatles Rarity Of The Week – “It Don’t Come Easy” (1970 demo w/George Harrison vocal) - Beatles Rarity of the Week
  73. ^ Steffan Olander: Ringo. [Sleevenotes] til gjenutgivelsen på CD (1990).
  74. ^ "Ringo" - Beatles Bible
  75. ^ Goonight Vienna - Allmusic.com
  76. ^ Ringo Starr IMDB
  77. ^ Ringo Starr admits the Beatles' breakup took decades to get over - AOL, 12. april 2015, hentet 7. februar 2017
  78. ^ I've beaten drink, drugs and depression - Daily Express, 9. juli 2010, hentet 8. februar 2017
  79. ^ Johnny Depp and Alice Cooper on Undead Supergroup Hollywood Vampires - Rolling Stone
  80. ^ Blast from your Past - Allmusic.com
  81. ^ Ringo Starr - Rolling Stone
  82. ^ a b Ringo - Independent (gitt ut i 1995, ettersom avisen feilaktig opplyser at Cox døde i januar i år (hun døde 30. desember 1994).
  83. ^ Ringo's Rotogravure - The Band, uoffisiell fanside
  84. ^ Happy anniversary: Ringo Star, Ringo the 4th - Rhino
  85. ^ Bad Boy - Allmusic.com
  86. ^ Ringo (1978) - IMDB
  87. ^ Various, Ringo Starr: Scouse the Mouse - Discogs
  88. ^ Ringo Starr - Total Drumsets
  89. ^ Stop and Smell the Roses - Allmusic.com
  90. ^ Ringo Starr's "Stop and Smell the Roses"
  91. ^ Old Wave
  92. ^ Old Wave på JPGR
  93. ^ 10 things you didn't know about Ringo Starr - Ultimate Classic Rock
  94. ^ Ringo Starr Biography - Rolling Stone
  95. ^ John Lennon and Ringo Starr in the 1980s: A Timeline - Like Totally 80s
  96. ^ Biograhy - Ringo Starrs hjemmeside
  97. ^ Tour Schedule - RingoTour via webarchive
  98. ^ Tour Schedule - RingoTour via webarchive
  99. ^ [ Tour Schedule] - RingoTour via webarchive
  100. ^ 1989-08-11 - GARDEN STATE ARTS CENTER, HOLMDEL, NJ (Ringo Starr) - Brucebase.com
  101. ^ Ringo Starr and his All-Starr Band - allmusic.com
  102. ^ Time Takes Time - Allmusic.com
  103. ^ Side 103, Emerick
  104. ^ 'Ringo Nailed It': Paul McCartney Inducts Starr Into Rock Hall of Fame - Rolling Stone, 19. april 2015
  105. ^ Ringo Starr - Beatles Bible
  106. ^ Ringo Starr Meets the Beatles - Modern Drummer 7. februar 2014, intervju fra desemberutgaven 1981
  107. ^ Thirteen reasons to give Ringo some respect
  108. ^ Ringo's no joke. He was a genius and the Beatles were lucky to have him - Spectator
  109. ^ Starr of the Beatles This Day in Music
  110. ^ Great Drummers Break Down Ringo Starr’s Style With The Rock & Roll Hall Of Fame - Zumic 8. juli 2015
  111. ^ Geraldine McGovern - It's Only Love
  112. ^ a b Mary Maureen Cox - Beatle Girls
  113. ^ Starr Press Conference: Queen Charlotte Hospital 9/14/1965 - The Beatles Ultimate Experience
  114. ^ Maureen Starkey (side 2) - Beatles Bible
  115. ^ The Beatles 20 Years On - Supplement to the Liverpool Echo - September 13-18 1982 - Beatles Girls
  116. ^ Steve Dougherty og Victoria Balfour: Ringo on the Rebound - People Magazine, 28. august 1989, hentet 8. februar 2017
  117. ^ Ringo Starr and Barbara Bach marriage - Rocklopedia

Kilder

  • After The Break-Up – Keith Badman
  • Record Collector 232, 1998
  • Working Class Hero – Neville Standard
  • Billboard, 18. mai 2001
  • Radiointervju fra 1976
  • ”Ringo Rama Radio Hour,” 2003
  • ”Old Wave”- og ”Stop And Smell The Roses”-CD-ene (innercoverord av Matt Hurwitz)

Eksterne lenker


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ringo_Starr&oldid=17150032»