All Things Must Pass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
All Things Must Pass
Format Studioalbum
Artist, band George Harrison
Utgitt 27. november 1970
22. januar 2001 (remaster)
Innspilt 26. mai 1970 – september 1970
Sjanger Rock
Lengde 105:59 (1970)
126:17 (2001).
Plateselskap Apple/EMI
Produsent(er) George Harrison
og Phil Spector
Anmeldelse(r)
Kronologi
Electronic Sound
(1969)
All Things Must Pass The Concert for Bangladesh
(1971)

All Things Must Pass er et trippelalbum av George Harrison, spilt inn og utgitt etter bruddet med The Beatles – det første trippelalbumet av en soloartist. Den originale vinylutgivelsen inneholdt to plater med rockelåter, mens den tredje, titulert «Apple Jam» var komponert av uformelle jams ledet av Harrison med musikervenner og andre kjente musikere.

Mottatt som et mesterverk da det ble utgitt i 1970, All Things Must Pass og er ofte vurdert som Harrisons beste album. Den er sertifisert 6x platina av RIAA.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mengden materiale med høy kvalitet på All Things Must Pass tok mange kritikere med overraskelse, med det at Harrison lenge har blitt overskygget av talentene til John Lennon og Paul McCartney, selv om noen av hans senere sanger i Beatles-perioden («While My Guitar Gently Weeps, «Something», og «Here Comes the Sun») er hyllet som høydepunkter på deres albumene de dukket opp på. Følgende, ettersom Harrison bare hadde noen få sanger på noen av Beatles-albumene, hadde han samlet sammen mange komposisjoner på tiden med bruddet, noe som ga han sjansen til å gi ut mange av dem på All Things Must Pass.

Harrison hadde samlet sangene han spilte inn på albumet så langt tilbake som 1966; både «The Art of Dying»[1] og «Isn't It a Pity»[2] dateres fra det året. I bootleggede samtaler fra Get Back-innspillingene, avslørte Harrison at John hadde avslått «Isn't It a Pity» tre år tidligere, og at han (Harrison) hadde vurdert å tilby sangen til Frank Sinatra.[2] Harrison plukket opp flere sanger sent i 1968 mens han besøkte Bob Dylan og The Band i Woodstock, New York. Han og Dylan skrev «I'd Have You Anytime» og «Nowhere to Go» (også kjent som When «Everybody Comes to Town») sammen på denne tiden, og Dylan viste han «I Don't Want to Do It».[3] Alle tre ble forsøkt innspilt under All Things Must Pass, men bare «I'd Have You Anytime» ble med.

Under Get Back-innspillingene fra januar 1969 ble flere av andre sanger som kom til å bli vurdert for All Things Must Pass fremført, blant annet tittelsporet, «Hear Me Lord», «Isn't It a Pity», «Let It Down», og «Window, Window»,[4] men det ble ikke noe av dem på den tiden. Den anspente atmosfæren førte til en annen sang, «Wah-Wah», som Harrison skrev i kjølvannet av sin midlertidige avskjed med bandet.[5] Han begynte å skrive «My Sweet Lord» mens han turnerte med Delaney & Bonnie i sent 1969,[6] og kom senere til å bruke soundet til backinggruppen deres "Friends", som en viktig del av All Things Must Pass-soundet. Han gjorde en siste omvei før han begynte å jobbe med All Things Must Pass'. Det var å besøke Dylan mens han holdt på med innspillingene til New Morning i mai 1970. Der lærte han «If Not For You» og deltok i en til nå uutgitt (men bootlegget) innspilling.[7]

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Spilt inn fra mai til august 1970 i Abbey Road Studios, og ytterligere innspillinger og miksing i Trident Studios fra august til september 1970, Harrison fikk med seg Phil Spector på å produsere albumet sammen med han. Noe som ga All Things Must Pass en tung klang-orientert lyd, typisk for en 1960/1970-talls Spectorproduksjon — en sound Harrison kom til å angre på i ettertid. I det elektroniske presseskrivet som følger med 30 års jubileumsutgivelsen, ble George spurt hva han syns om albumet nå tredve år senere, han svarte: «...for mye ekko».

Sent mai 1970, før innspillingen av albumet, satt Harrison i et studio sammen med Spector og spilte gjennom femten sanger på gitar, med tilfeldig støtte fra en ukjent bassist. Disse demoene (etterhvert bootlegget som Beware of ABKCO! på grunn av en forandret tekstlinje i fremføringen av «Beware of Darkness») viste han i prosessen av å veie materialet sitt, ettersom åtte av sangene kom til enten å bli omgjort i ettertid eller ikke dukke opp på det ferdige albumet. Blant disse tidlige uttakene, har tre blitt offisielt utgitt i en eller annen slags form: «Everybody, Nobody» var en tidlig versjon av «The Ballad of Sir Frankie Crisp», «Beautiful Girl» kom til å bli ferdig for Thirty Three & 1/3, og «I Don't Want to Do It» kom til å vente femten år før den ble tatt opp igjen for soundtracket til Porky's Revenge. Fem andre sanger, «Cosmic Empire», «Mother Divine», «Nowhere to Go», «Tell Me What Has Happened With You», og «Window, Window», har enda ikke blitt offisielt utgitt.[8], sammen med andre spor som «Gopala Krishna», «Dehradun» og «Cosmic Empire» som ikke kom med den endelige utgivelsen.[9] To demoer av sanger som ble med på albumet, «Beware of Darkness» og «Let It Down» (med overdubs fra 2000), kom etterhvert til å bli utgitt på den remasterede utgaven av All Things Must Pass. Bootlegs med elektriske uttak fra innspillingene kom også til å dukke opp senere, og noen av de låtene ble inkludert i remasteren. Flere tagninger av sangene fra albumet dukker opp på en tre-disk bootleg samleboks, kalt The Making of All Things Must Pass, som er bare en av de mange bootleggene fra innspillingen.

Albumet inneholder talentene til blant annet Ringo Starr, medlemmer av Badfinger, Eric Clapton og de andre medlemmene fra Derek and the Dominos, fremtidig Yes-trommeslager Alan White, keyboardister Billy Preston, Gary Brooker og Gary Wright. En ung Phil Collins (fremtidig Genesis-medlem) spilte bongotrommer på «Art Of Dying», men ble ikke kreditert på den originale utgivelsen (dette ble tatt hånd om på 2001-utgaven). Bob Dylan, en nær venn av Harrison, skrev «I'd Have You Anytime» sammen med han. Harrison gjorde også sin utgave av Dylans «If Not For You», som hadde blitt utgitt på Dylans New Morning kort tid før. Alan White fastslo at John Lennon kanskje har spilt på «If Not For You».[10] Selv om han er ukreditert, var Maurice Gibb også tilstede under innspillingen fordi han var en venn av Ringo Starr. Han spilte keyboard på «Isn't It A Pity», selv om det ikke er noe definitivt bevis på hvilken versjon.[11]

Bobby Whitlock husker tilbake på en veldig lystig og samarbeidsvillig atmosfære under innspillingene, ettersom George Harrison «inkluderte alle på alt han gjorde ettersom det var nok for alle».[12]

Reaksjon og ettertid[rediger | rediger kilde]

All Things Must Pass' hovedsingel var «My Sweet Lord», som ble en enormt populær sang, nådde nummer 1 verden over, og ga Harrison en rettssak om opphavsovertredelse fra foreleggerne til The Chiffonss hit «He's So Fine» fra 1963 – en feide som ikke kom til å bli avgjort før om noen år. En dommer avgjorde senere at Harrison hadde kopiert den tidligere sangen uten hensikt; dette fikk Harrison til å skrive «This Song». Han kjøpte også rettighetene til «He's So Fine» for å slippe eventuelle søksmål. Albumet selv nådde nummer 1 i Storbritannia i åtte uker, og tilbrakte sju uker på toppen i USA, hvor den ble sertifisert seks ganger platina, som gjør All Things Must Pass til Harrisons mest kommersielt suksessfulle og generelt best-elskede album.

Popsangeren Olivia Newton-Johns cover av Harrisons «What Is Life» nådde UK topp tjue i 1972. (Året før, nådde hun topp ti med en cover av Dylan's «If Not For You», arrangert lik Harrisons versjon; i USA, ble hennes versjon av låta hennes første suksessfulle pop single, som nådde nummer 25. Hun kom til å covre en annen sang fra All Things Must Pass, «Behind That Locked Door»).

Den remasterede utgaven av All Things Must Pass, fra 2001, utgitt bare måneder før hans død; inneholdt bonusspor, deriblant en delvis nyinnspilt versjon av «My Sweet Lord». Coveret dukket også opp i en nylig farget versjon, istedet for det originale ensfargede coveret. Med det at den originale versjonen av albumet for tiden er blitt slettet, er den remasterede utgaven av All Things Must Pass den eneste kommersiellt tilgjengelige versjonen av albumet.

Den 29. juli 2006, forandret The Official UK Charts deres rekorder på grunn av at det var en poststreik da albumet originalt var på listene. I denne perioden, sendte platebutikker inn dokumenter som sa hvor mange plater som hadde blitt solgt, men på grunn av streiken kunne de ikke sende noe under en åtte ukers periode i 1971. All Things Must Pass, som hadde originalt kommet som nummer 4 (med Simon and Garfunkels Bridge Over Troubled Water som nummer 1), ble nå gitt nummer 1 plasseringen for alle åtte uker.[13]

I 2003, ble albumet rangert som nummer 437 på Rolling Stone magazines liste over the 500 greatest albums of all time.

2001 gjenutgivelse[rediger | rediger kilde]

I 2000, inspiserte George Harrison remasteringen av All Things Must Pass – begynnelsen av et gjenutgivelse prosjekt som var å se alle sine album opppusset. Harrison levde lenge nok til å oppleve All Things Must Pass' gjenutgivelse i januar 2001 på sitt eget GN Records, distribuert av EMI.

I tillegg til det nye fargerike coveret, ble alle sangene fordelt på to cder, med bonusmateriale på slutten av den første disken og «Apple Jam» – med en litt omstilt slutt – som avslutter disk to.

Harrison deltok i nettchat og magasinintervjuer for å promotere gjenutgivelsen. Det ble en salgssuksess, den nådde nummer 4 i Billboards Pop Catalog Chart såvel som å sparke i gang en kritisk gjenvurdering av Harrisons greatest beste arbeid og solokarriere som en hel. Etter Harrisons død i november, 2001, returnerte gjenutgivelsen i de øvre delene av den samme listen.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

Original utgivelse[rediger | rediger kilde]

Alle sanger er skrevet av George Harrison, unntatt hvor annet står.

Side En[rediger | rediger kilde]

  1. «I'd Have You Anytime» (George Harrison/Bob Dylan) – 2:56
  2. «My Sweet Lord» – 4:38
  3. «Wah-Wah» – 5:35
    • Takk til O'Hara-Smith-sangerne, Cyril, Betty, og Tommy Boy
  4. «Isn't It a Pity» (Versjon 1) – 7:08
    • Originalt skrevet i 1966

Side To[rediger | rediger kilde]

  1. «What Is Life» – 4:22
  2. «If Not for You» (Bob Dylan) – 3:29
  3. «Behind That Locked Door» – 3:05
    • Skrevet til Bob Dylan følgende hans opptreden på Isle of Wight
  4. «Let It Down» – 4:57
    • Skrevet og fremført under Get Back-innspillingene
  5. «Run of the Mill» – 2:49

Side Tre[rediger | rediger kilde]

  1. «Beware of Darkness» – 3:48
  2. «Apple Scruffs» – 3:04
  3. «Ballad of Sir Frankie Crisp (Let It Roll)» – 3:46
  4. «Awaiting on You All» – 2:45
  5. «All Things Must Pass» – 3:44

Side Fire[rediger | rediger kilde]

  1. «I Dig Love» – 4:55
  2. «Art of Dying» – 3:37
  3. «Isn't It a Pity» (Versjon 2) – 4:45
  4. «Hear Me Lord» – 5:46

Side Fem (Apple Jam)[rediger | rediger kilde]

  1. «Out of the Blue» (Jim Gordon/Carl Radle/Bobby Whitlock/Eric Clapton/Gary Wright/George Harrison/Jim Price/Bobby Keys/Al Aronowitz) – 11:14
  2. «It's Johnny's Birthday» – 0:49
  3. «Plug Me In» (Jim Gordon/Carl Radle/Bobby Whitlock/Eric Clapton/Dave Mason/George Harrison) – 3:18

Side Seks (Apple Jam)[rediger | rediger kilde]

  1. «I Remember Jeep» (Ginger Baker/Klaus Voormann/Billy Preston/Eric Clapton/George Harrison) – 8:07
    • Har med hvitt støy fra Harrisons en av Harrisons sanger fra Electronic Sound, fra 1969; «No Time or Space». "Jeep" var navnet på Claptons hund som ble stjålet.
  2. «Thanks for the Pepperoni» (Gordon/Radle/Whitlock/Clapton/Mason/Harrison) – 5:31

Gjenutgivelse fra 2001[rediger | rediger kilde]

Alle sanger er skrevet av George Harrison, unntatt hvor annet står.

Disk en[rediger | rediger kilde]

  1. «I'd Have You Anytime» (George Harrison/Bob Dylan) – 2:56
  2. «My Sweet Lord» – 4:38
  3. «Wah-Wah» – 5:35
  4. «Isn't It a Pity» (Versjon 1) – 7:09
  5. «What Is Life» – 4:22
  6. «If Not for You» (Bob Dylan) – 3:29
  7. «Behind That Locked Door» – 3:05
  8. «Let It Down» – 4:57
  9. «Run of the Mill» – 2:49
  10. «I Live for You» – 3:35
    • Ny vokal og instrumentering av George og Dhani i 2000, sammen med Pete Drakes steel gitar fra 1970.
  11. «Beware of Darkness» – 3:19
    • En akustisk gjennomgang av sangen, innspilt 27. mai 1970.
  12. «Let It Down» – 3:54
    • En akustisk gjennomgang av sangen, innspilt 27. mai 1970, med en keyboard overdub lagt til i 2000
  13. «What Is Life» – 4:27
  14. «My Sweet Lord» (2000) – 4:57
    • En omgjort versjon av den originale innspillingen med nye overdubs fra 2000, med blant annet bakgrunnsvokal fra Sam Brown.

Disk to[rediger | rediger kilde]

  1. «Beware of Darkness» – 3:48
  2. «Apple Scruffs» – 3:04
  3. «Ballad of Sir Frankie Crisp (Let It Roll)» – 3:46
  4. «Awaiting on You All» – 2:45
  5. «All Things Must Pass» – 3:44
  6. «I Dig Love» – 4:55
  7. «Art Of Dying» – 3:37
  8. «Isn't It a Pity» (Versjon 2) – 4:45
  9. «Hear Me Lord» – 5:46
  10. «It's Johnny's Birthday» – 0:49
  11. «Plug Me In» (Gordon/Radle/Whitlock/Clapton/Mason/Harrison) – 3:18
  12. «I Remember Jeep» (Baker/Voormann/Preston/Clapton/Harrison) – 8:07
  13. «Thanks for the Pepperoni» (Gordon/Radle/Whitlock/Clapton/Mason/Harrison) – 5:31
  14. «Out of the Blue» (Gordon/Radle/Whitlock/Clapton/Wright/Harrison/Price/Keys/Aronowitz) – 11:16

Personell[rediger | rediger kilde]

Følgende musikere er som kreditert i gjenutgivelsen fra 2001:

Coverversjoner[rediger | rediger kilde]

Lister[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

Land Lister (1970)
Listeplassering Uker
Canada 1 (10) 32
Norge 1 (9) 30
Australia 1 (8)
USA 1 (7) 38
Storbritannia 1 (8) 24
Italia 1 (2)
Japan 4 11
Finland 10
Land Lister (2001-Gjenutgivelsen)
Listeplassering Uker
Japan 46 2
Frankrike 68 5
Storbritannia 68 2

Singler[rediger | rediger kilde]

År Single UK US CH DE AU NO IE JP SE
1971 «My Sweet Lord»/ «Isn't It a Pity»[14] 1 1 1 1 1 1 1 4 -
1971 «What Is Life»/ «Apple Scruffs» -[15] 10 1 - 4 7 - 19 -
2002 «My Sweet Lord» (Gjenutgivelse) 1 94 69 - - 18 - 96 56

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Leng, Simon (2003). The Music of George Harrison: While My Guitar Gently Weeps. London: Firefly Publishing. ss. 71. ISBN 0-946719-50-0. 
  2. ^ a b Sulpy, Doug; and Schweighardt, Ray (1997). Get Back: The Unauthorized Chronicle of The Beatles' Let It Be Disaster. New York: St. Martin's Griffin. ss. 269. ISBN 0-312-19981-3. 
  3. ^ Leng, Simon. 2003. The Music of George Harrison: While My Guitar Gently Weeps. p. 32.
  4. ^ Unterberger, Richie (2006). The Unreleased Beatles: Music & Film. San Francisco: Backbeat Books. ss. 231–232. ISBN 0-87930-892-3. 
  5. ^ Leng, Simon. 2003. The Music of George Harrison: While My Guitar Gently Weeps. p. 60.
  6. ^ Leng, Simon. 2003. The Music of George Harrison: While My Guitar Gently Weeps. p. 45.
  7. ^ Leng, Simon. 2003. The Music of George Harrison: While My Guitar Gently Weeps. p. 50.
  8. ^ Unterberger, Richie. 2006. The Unreleased Beatles: Music & Film. p. 286-288
  9. ^ Leng, Simon (2002): The Music of George Harrison: While My Guitar Gently Weeps, SAF Publishing Ltd, ISBN 0946719500, s. 54
  10. ^ Tiano, Mike. Alan White & The Beatles. Notes From The Edge. Besøkt 4. desember 2007.
  11. ^ http://www.columbia.edu/~brennan/beegees/1970.html
  12. ^ Bobby Whitlock interview
  13. ^ Number one for Harrison at last. icLiverpool. Besøkt 4. desember 2007.
  14. ^ I Storbritannia, ble «My Sweet Lord» utgitt som en dobbel A-side sammen med «What Is Life»
  15. ^ I Storbritannia, ble «What Is Life» utgitt som B-Siden til singlen «My Sweet Lord».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]