Apple Corps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det var designeren Gene Mahon som valgte å bruke Granny Smith-epler som varemerke for Apple Corps.
Apple Corps hovedkontor i 3 Savile Row.

Apple Corps Ltd. er et multimedie selskap som ble grunnlagt i januar 1968 av den britiske rockgruppa The Beatles, for å erstatte deres tidligere firma Beatles Ltd. med et konsern. Selskapets hovedavdeling er plateselskapet Apple Records, som ble grunnlagt samme år. Andre divisjoner av selskapet var Apple Electronics, Apple Films, Apple Publishing, og Apple Retail, som blant annet drev motebutikken og detaljhandelen Apple Boutique.

Selskapets administrerende direktør har siden 1970 vært Neil Aspinall, The Beatles' tidligere turnémanager. Apple hadde sitt hovedkvarter i nr. 3 Savile Row i London, også kjent som Apple Building. Det rommet i tillegg et platestudio i kjelleren. Da The Beatles likevel ikke kunne benytte seg av dette under innspillingen av Let It Be valgte de å avslutte prosjektet med en konsert på taket, som også ble gruppas siste offentlige opptreden.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Den engelske uttalen av navnet er med stum bokstav «p» (til forskjell fra ordet corpse).

Navnet ble opprettet som en blødme, som spiller på begrepet apple core (eplekjerne).

Historie[rediger | rediger kilde]

6. april annonserte Apple at de søkte etter talentfulle, nye, verdige artister for prøveopptak og nominering.[1] The Beatles' regnskapsførere hadde informert gruppa om at de hadde en stor kapital som de enten kunne investere i en forretningsspekulasjon eller overlate det hele til skattefuten.[2] I tillegg til å besørge en paraplyorganisasjon for å dekke The Beatles' egne finansielle og forretningsmessige forhold, var Apple ment å stille til rådighet midler til å hjelpe enhver artist som strevde med å få satt i gang skikkelige kunstneriske prosjekter.[3] Det ble opplyst til verdenspressen av John Lennon og Paul McCartney for 'Western Communism'.[4]

Selskapets navn kom opp som en idé av Paul McCartney etter å ha sett et maleri av René Magritte som fremstilte en eplekjerne. Apple «Core» versus Apple «Corps» var et ordspill av det slaget som The Fab Four yndet å more seg med. Den allestedsnærværende logoen ble designet av Gene Mahon som et grønt Granny Smith eple, mens illustratøren Alan Aldridge formet (for hånd) den copyright teksten som fremkommer på plateetikettene.

Vanskelig start og problemer i fortsettelsen[rediger | rediger kilde]

De første, usikre og famlende driftsårene, sammenfalt med en merkbar forverring av forholdet bandmedlemene imellom, som ledet frem mot den offisielle oppløsningen av The Beatles i 1970. Apple gled raskt over i et finansielt kaos, som det først ble skapt orden i etter flere år med interne rettstvister. Da The Beatles' medeierskap ble opphevet i 1975, ble det også vurdert å oppløse Apple Corps, men det ble likevel bestemt å holde selskapet gående, men å nedlegge alle underavdelingene.

Selskapet har i dag sitt hovedkvarter i Ovington Square 27 i det fasjonable Knightsbridge distriktet i London. Eierskapet og kontrollen med selskapet er fortsatt ivaretatt gjennom representantskapet, hvor Paul McCartney, Ringo Starr og arvingene etter John Lennon og George Harrison har sine plasser i styret. Apple Corps har dessuten gjennom tretti år hatt gjentatte, langvarige krangler gående med Apple Computer (nå: Apple Inc.) om den legale retten til bruken av varemerket Apple. (Se nedenfor.)

Underavdelinger[rediger | rediger kilde]

Apple Corps opererte innenfor ulike felter, gjennom en rekke underavdelinger, som for det meste var relatert til ulike grener av musikkindustrien.

Apple Electronics[rediger | rediger kilde]

Apple Electronics var en elektronisk avdeling av Apple Corps, grunnlagt som Fiftyshapes Ltd. og styrt av duppedingsfreaken Magic Alex, alias Yanni Alexis Mardas.

Med intensjoner om å revolusjonere det eleltroniske konsummarkedet, for det meste tuftet på Magic Alex' unike (og, slik det viste seg, kommersielt umulig) design, gjorde den elektroniske avdelingen ingen nytte for seg. Selv en epleformet radio viste seg ikke mulig å produsere innenfor en konkurransedyktig pris, og ble slått ut av Panasonics Ball and Chain Radio.

Allen Kleins opprydding i Apple Corps i 1969 førte til at Magic Alex ble avskjediget. Apple Electronics var offer for de samme idealistiske og upraktiske kreftene som skapte vanskeligheter for selskapet som helhet, inkludert den forestående oppløsning av The Beatles.

Uten noen som helst virksomhet i elektronikkavdelingen etter nedleggelsen ble likevel Apple Electronics et viktig argument i navnetvisten med datagiganten Apple Computer (Apple Inc.).

Apple Films[rediger | rediger kilde]

Apple Films var Apple Corps’ filmdivisjon. De utga blant annet Ringo Starrs Born To Boogie (1972), som er dokumentar om Matc Bolan og T. Rex; The Beatles' Yellow Submarine; George Harrisons The Concert for Bangladesh (1972); og Harry Nilssons Son of Dracula (1974), en horror-musical hvor også Ringo Starr figurerer på rollelisten. George Harrison produserte Apple-filmen "Little Malcolm and His Struggle Against the Eunuchs", som også inkluderte The Splinters sang Lonely Man, som var sunget inn på Dark Horse Records.

Apple Publishing[rediger | rediger kilde]

Apples Music Publisher foregrep selv virksomheten til plateselskapet. En av de første artistene på publiserings agenda var gruppa Grapefruit. Apple utga bandets selvkomponerte sanger fra tidlig på året i 1968, selv om Grapefruits plater ble lansert på RCA.

Apple Publishing Ltd ble også benyttet av George Harrison og Ringo Starr i et forsøk på å gjenvinne kontrollen over komposisjonene sine overfor Northern Songs, som ikke honorerte dem stort bedre enn vanlige tekstforfattere. Senere etablerte George Harrison sitt eget Harrisongs, og Ringo Starr Startling Music.

Apples største publiseringssuksesser var trolig The Badfinger med sangene "No Matter What", "Day After Day" og "Baby Blue", samtlige skrevet av Pete Ham, og deres "Without You", skrevet av Ham og Tom Evans. "Without You" ble en #1 hit flere steder i verden, først med Harry Nilsson (1972) og senere med Mariah Carey (1993). I 2005 mistet imidlertid Apple rettighetene i USA til Ham og Evans’ kompossisjoner .[5]

Apple tok også vare på publiseringsrettighetene til ulike andre Apple artister, f.eks. Yoko Ono, Billy Preston, Doris Troy og Radha Krsna Temple. Apple mottok en sto mengde demotaper; noen sanger ble publisert, andre ble utgitt hos andre plateselskaper. Gallagher & Lyle var de eneste som ble engasjert som husdiktere, før de ble medlemmer av bandet McGuinness Flint. Flere av disse demoinnspillingene har senere blitt samlet på et par Cherry Red CDer titulert 94 Baker Street og An Apple For The Day.

Apple Records og underbruket Zapple Records[rediger | rediger kilde]

Fra 1968 og videre kom nyutgivelser av The Beatles også på Apple Records, selv om copyrighten forble hos EMI, mens Parlophones og Capitol Records' katalognumre fortsatt hang ved disse. Apple-utgaver av andre artister enn The Beatles, benyttet derimot Apples nummersystem, og copirettighetene ble for det meste ivaretatt av Apple Corps Ltd. Ulikt de ordinære plateselskapene utviklet Apple Records et eklektisk utvalg av artister fra den indiske sitar guruen Ravi Shankar, den walisiske visesangeren Mary Hopkin, de kommersielle hitmakerne Badfinger, den klassiske komponisten John Tavener, soulartistene Doris Troy og Billy Preston, det avantgardistiske Modern Jazz Quartet, og de religiøse forkynnerne Londons Radha Krsna Temple. Det ble til og med utgitt en singelplate med de verdenskjente messingblåserne i John Foster & Sons Ltd. Black Dyke Mills Band, med en instrumental, "Thingumybob", originalkomponert for hornorkesteret, som kjenningsmelodi til en fjernsynskomedie, av Paul McCartney. Platen ble spilt inn i Victoria Hall i Bradford 30. juni 1968, med Paul som dirigent, og var den første singelen som utkom på Apple Records. I tråd med vanlig praksis var platen forsynt med komponistmerket «Lennon-McCartney».

En kortlevd underavdeling, Zapple Records, ble opprettet for å ta seg av utgivelser av taleplater og avantgard musikk, men ga seg med bare to utgivelser, John Lennon og Yoko Onos Life with the Lions, og George Harrisons Electronic Sound.

Apple Retail[rediger | rediger kilde]

Applebutikken lå i nr. 94 Baker Street i London.

Apple Boutique var en eksotisk raritetshandel og psykedelisk motebutikk i Baker Street 94 i London, og var en av de første forretningsvågestykkene til det nyetablerte Apple Corps. Høsten 1967 sendte John Lennon bud på sin barndomsvenn Pete Shotten, som bestyrte et supermarked i Liverpool for å få ham til å komme til London som bestyrer av Apple Boutique.[6] De åpnet 7. desember 1967 med Jenny Boyd, George Harrisons svigerinne, som en av ekspeditrisene, men butikken stengte dørene for godt allerede 30. juli 1968, på grunn av butikktyverier som påførte forretningen store tap.[7] Da Apple Boutique ikke viste seg profitabel ble det bestemt at de skulle oppgi driften, og hele lagerbeholdningen med kleskolleksjonen ble gitt bort til tilfeldige forbipasserende.

Apple Studio[rediger | rediger kilde]

Apple Studio var bedriftens platestudio, lokalisert til kjelleten i Apple Corps’ hovedkvarter i Savile Row 3.

Den originale installasjonen, kreert av Magic Alex i Apple Electronics var bare et eneste ledningsurr, hvor ingenting virket. Den ble gjort istand til innspillingen av Let It Be i januar 1969 med det resultat at gruppa matte flytte inspillingene til Twickenham Studios til det var ryddet opp i rotet. Vanlig standard studioutstyr som «patch bay» og «talkback»-system mellom innspillingsrommet og kontrollrommet manglet også. Mot slutten av plate- og filminnspillingen flyttet The Beatles tilbake til Apple Studios med innlånt opptaksutstyr fra EMI. Forholdene var likevel ikke ideelle. Under opptakene matte de slå av bygningens sentralvarme, som også var anlagt i kjelleren, fordi det ellers ville virke forstyrrende inn på opptakene.

Å rive og gjenskape studiofasilitetene i kjelleren tok 18 måneder, og nødvendiggjorde oppbygging av ‘svevende’ rom; en vanskelig ingeniøroppgave. Arbeidene ble fullført i to trinn, 1970 og 1971. Det gjenoppbygde studioet (inkludert naturlig ekkoværelse) kunne tilby en rekke innspillings- og styringsfasiliter både for mono, stereo og quadrofoni. I 1971 kostet det £37 pr. time å spille inn plater på 16-spors båndopptaker, £29 pr. time å mikse til stereo, og £12 å lage en 12” masterkopi.

Studioet ble som et hjem for Apple Records’ stab av artister (selv om også Abbey Road Studios og andre studioer ble brukt). Også artister som ikke hadde kontrakt med Apple arbeidet med sine innspillinger her, blant disse Harry Nilsson, Wishbone Ash, Vivian Stanshall, Lou Reizner, Clodagh Rodgers, Kilburn and the High Roads, The Sensational Alex Harvey Band og Marc Bolan, slik en scene i filmen Born To Boogie gir vitnesbyrd om.

Da det oppløste The Beatles omsider flyttet kontorene bort fra Savile Row midt på 1970-tallet ble også platestudioet permanent stengt.

Legal navnestrid med Apple Computer[rediger | rediger kilde]

I 1978 fikk Apple Records til sak mot Apple Computer for krenkelse av firmanavnet. Saken ble vunnet av Apple Corps i 1981, og de ble tilkjennegitt $80,000 i erstatning. Som del av overenskomsten måtte Apple Computer love å holde seg ute av musikkindustrien. En ny rettstvist startet i 1989 da Apple Corps saksøkte Apple Computer for å lansere programvaren MIDI, som de mente var et brudd på avtalen fra 1981 om ikke å blande seg inn i musikkmarkedet. I 1991 ble saken avsluttet med omkring $26.5 million i erstatning.[8][9] I september 2003 ble Apple Computer nok en gang saksøkt av Apple Corps. Denne gang for å introdusere iTunes Music Store og iPod, ettersom Apple Corps mente dette var brudd på avtalen om ikke å distribuere musikk.[10] Rettssaken åpnet i England 29. mars 2006,[11] men i dommen som ble proklamert 8. mai 2006 tapte Apple Corps denne saken.[12][13][9]

5. februar 2007 annonserte endelig Apple Inc. og Apple Corps at det etter tre decennier var oppnådd enighet om å gravlegge deres uoverensstemmelser om bruken av firmamerke, ved at Apple Inc skulle få overført eierskapet til alle firmamerker relatert til “Apple”, mot at de lisensierer bestemte firmaprodukter tilbake til Apple Corps for fortsatt bruk. Enigheten innebar altså at begge selskapene beholdt sine rettmessige produkter, slik at Apple Inc. Fortsatt kunne gjøre bruk av navnet og logoen på iTunes. Avtalen inneholder også enkelte hemmeligholdte overenskomster.[14][15]

Apple versus EMI[rediger | rediger kilde]

The Beatles anla i 1979 sak mot EMI og Capitol for å ha underbetalt bandet med mer enn £10.5 million. Det ble oppnådd enighet i 1989, hvor The Beatles ble tilbudt høyere royaltysatser, samtidig som EMI og Capitol ble pålagt å følge en mer restriktive avtalebetingelser.[16]

På vegne av de to gjenlevende Beatles, og John og Georges pårørende, gikk Apple i 2005 på nytt til søksmål mot EMI for manglende betaling av royalties.[17][16] Saken ble avsluttet i april 2007 med en offentlig kjent og akseptert avgjørelse, og en tilleggsbestemmelse som skulle holdes konfidensiell.[18] Det ble nå også kunngjort at direktøren, Neil Aspinall, ville trekke seg fra stillingen i konsernet og gå over i pensjonistenes rekker.[19][18] Aspinall ble erstattet av Jeff Jones.[20]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Richard DiLello: The Longest Cocktail Party|The Longest Cocktail Party: An Insider's Diary of the Beatles, Their Million-dollar Apple Empire and Its Wild Rise and Fall, Canongate Books Ltd. 1973. ISBN 1-84195-602-3.
  • Peter McCabe & Robert D. Sconfeld Apple to the Core; the Unmaking of the Beatles ISBN 0671781723.
  • Stefan Granados. Those Were The Days, An Unofficial History of The Beatles APPLE Organization 1967-2002. ISBN 1-901447-12-X Cherry Red Books. 2002.
  • Tom Schultheiss: The Beatles. A Day In The Life. The Day-By-Day Diary 1960-1970. Omnibus Press. London 1980. ISBN 0-86001-809-1

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tom Schultheiss 1980, s. 207.
  2. ^ 'Vår revisor kom og fortalte oss at vi hadde en stor sum penger. Ønsker dere å gi alt dette til regjeringen eller vil dere gjøre noe annet med pengene?" Så vi bestemte oss for å leke en slags forretningsfolk, og vi trengte jo uansett å ordne opp i våre egne affærer nå. Dermed vi har kommet opp med noe som heter 'Apple' og skal bli til plater, filmer, og elektronikk – som alle forplikter.' John Lennon under intervju med The Beatles på The Tonight Show, 14. mai 1968. (link)
  3. ^ Lennon: 'Dette er et selskap vi starter, som involverer plateinnspillinger, filmer og elektronikk, og – som et sideprosjekt – fabrikkerer eller gjør hva som helst. Vi vil etablere en ordning hvor folk som brenner for å lage en film om noe ikke skal behøve å be på knærne på noens kontor. Trolig deres.'Paul McCartney uttalte: 'Det handler bare om å prøve å blande forretninger med fornøyelse. Vi er i den lykkelige posisjon at vi ikke trenger flere penger. Så for første gang er ikke sjefene der av hensyn til profitt. Vi har allerede kunnet kjøpe alt vi drømte om. Nå ønsker vi å dele mulighetene med andre.'The Beatles’ pressekonferanse for å annonsere lanseringen av Apple i 1968 (link)
  4. ^ Paul McCartney: 'Et vakkert sted hvor du kan kjøpe vakre ting … en kontrollert fortryllelse … en slags vestlig kommunisme.' "Uncontrolled weirdness" skrev New Internationalist i oktober 1990. (link)
  5. ^ Dan Matovina, (Badfinger-biograf and talsmann for Ham and Evans’ etterlatte): (link)
  6. ^ Tom Schultheiss 1980, s. 193.
  7. ^ Søstrene Patti Harrison og Jenny Boyd startet samtidig en salgsbod kalt Juniper i Antique Market i Chelsea, men ga opp driften av denne bare et halvt år senere, i februar 1969. Tom Schultheiss 1980, s. 215 og 237.
  8. ^ news.com: Apple vs. Apple: Perfect harmony?
  9. ^ a b Transcript of full judgement in the 2006 case. The Times, 8 May 2006 ([1])
  10. ^ legalzoom.com: Apple v Apple: What is at the core of The Beatles’ Apple Records vs. Apple iPod…
  11. ^ Apple giants do battle in court
  12. ^ Breaking news: "Apple Computer wins court battle with Beatles", Reuters, 8 May 2006 (link)
  13. ^ Brandle, L. "Apple Computer Triumphs In Beatles Case", Billboard, 8 May 2006 (link)
  14. ^ Apple Inc. and The Beatles’ Apple Corps Ltd. Enter into New Agreement. Apple Inc..
  15. ^ Mark Sweney (2007). Apple trademark dispute resolved. Guardian News.
  16. ^ a b The Beatles and EMI’s court cases: bbc.co.uk 16 December 2005.
  17. ^ EMI court case, bbc.co.uk: 31 August 2006.
  18. ^ a b Jonny Evans: "EMI, Apple Corps deal good news for iTunes?", Macworld, 12 April 2007 (link)
  19. ^ Allan Kozinn: "Magical Mystery Tour Ends for Apple Corps Executive", New York Times, 12 April 2007 (link)
  20. ^ Beatles' friend quits top job at Apple Corps. New Musical Express, 10 April 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]