Phil Collins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Phil Collins
Phil Collins 1 (cropped).jpg
FødtPhilip David Charles Collins
30. jan. 1951[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Chiswick, Storbritannia[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
15 oppføringer
Skuespiller, sanger, stemmeskuespiller, sanger-låtskriver, komponist, jazzmusiker, modell, trommeslager, pianist, orkesterleder, filmskuespiller, plateartist[6], selvbiograf, gitarist, fjernsynsskuespillerRediger på Wikidata
Utdannet ved Chiswick School, Barbara Speake Stage SchoolRediger på Wikidata
Ektefelle Orianne Cevey (1999–2008), Andrea Bertorelli (1975–1980)Rediger på Wikidata
Far Greville Bernard Philip A Collins[7]Rediger på Wikidata
Mor June Strange[7]Rediger på Wikidata
Barn Joely Collins, Lily Collins, Simon Collins, Matthew Collins, Nic CollinsRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av Genesis, Brand X, Flaming Youth, The Phil Collins Big Band, Rock and Roll Hall of FameRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
MusiCares Person of the Year (1997), Silver Clef Award, Disney Legends (2002)[8], Johnny Mercer Award (2010)[6], Royal Victorian Order, German Radio Award (2010), stjerne på Hollywood Walk of FameRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Sjanger
7 oppføringer
Rock, progressiv rock, jazz-fusion, funkrock, softrock, poprock, popmusikkRediger på Wikidata
InstrumentTrommesett,[9] slagverk, piano, trompet, bassgitar, vokal, sekkepipe, gitar
StemmetypeTenor
Aktive år1968–
PlateselskapVirgin Records, Atlantic Records, Warner Records LLC, Walt Disney Records, Rhino Entertainment Company
Nettstedhttp://www.philcollins.com
IMDbIMDb
Notable verk
In the Air Tonight, You'll Be in My Heart, Against All Odds (Take a Look at Me Now), Another Day in Paradise, You Can't Hurry Love, A Groovy Kind of Love
Signatur
Phil Collinsʼ signatur
Phil Collins på Commons

Philip David Charles Collins (født 30. januar 1951 i Chiswick, London) er en britisk rockemusiker. Han begynte tidlig som underholder og modell. I 1970 ble han medlem av progressiv rock-bandet Genesis som trommeslager. Bakgrunnen var at trommeslager John Mayhew sluttet og bandet lyste ut den ledige jobben. Collins var en av 15 som svarte på annonsen og fikk jobben blant annet på grunn av sin humoristiske sans og fordi han også kunne synge.[10] Peter Gabriel og Collins var stjernene i Genesis.[11]

Da gruppens sanger Peter Gabriel forlot Genesis i 1975, søkte gruppen først etter en ny sanger. De fant ingen passende, og Collins foreslo like godt at han kunne prøve seg som vokalist.[12] Genesis ga blant annet ut Wind & Wuthering, i Genesis' opprinnelige stil, etter at Gabriel sluttet.[11] Siden har han fylt denne rollen godt, både på plate og på turnéer. Collins stemme er nokså Gabriels. På 1980-tallet ble Genesis' musikk mer lettfattelig og pop-preget med flere singelhits, denne utviklingen var det for en stor del Collins som sto bak. Samtidig innledet han en solokarriere med musikk i samme stil og forlot Genesis i 1996.[10][13] I 1980 medvirket han som trommeslager på Mike Oldfields QE2[14]

9. mars 2011 skrev Collins på sin hjemmeside[15] at han slutter som artist for å bli fulltids far for sine to små sønner. I 2015 annonserte han at han skal begynne på sin artistkarriere igjen.[16][17] På grunn av sammensatte helseproblemer har han siden 2009 hatt problemer med å opptre blant annet har sønnen overtatt som trommeslager under Genesis turne i 2021-2022 og måtte selv sitte under konsertene brukte stokk.[18][19][20][21]

Karriere[rediger | rediger kilde]

På 1970-tallet spilte Collins sammen med fusionsjazz-bandet Brand X, og på 1980-tallet samarbeidet han med George Harrison, Paul McCartney, Eric Clapton, Mike Oldfield og mange andre, både som studiomusiker og som produsent i tillegg til jobben som trommeslager og vokalist i Genesis. I denne perioden opptrådte han også som soloartist med stor suksess. Han er også skuespiller, og i 1988 hadde han hovedrollen i filmen Buster.

Konsert i Strasbourg, 1981

I 1976 var Genesis i Oslo på snarvisitt. Under oppholdet møtte Collins på den norske viseduoen Tobben & Ero. Dette førte til innspillingen av «Skammens terskel», hvor Collins spilte trommer. Låta ble utgitt på «Gi meg et hus» samme år.

I 1985 var han den eneste artisten som deltok på begge Live Aid-konsertene (i London og Philadelphia).[13] Tidlig på dagen spilte han et kort solo-sett og trommer for Sting på Wembley Stadium, før han ble fraktet til Heathrow med helikopter, satte seg i en Concorde og landet i USA. Så ble han fraktet i helikopter fra flyplassen til JFK stadion i Philadelphia.[22][23] Der spilte han nok et solo-sett før han spilte trommer sammen med Led Zeppelin og Eric Clapton.

Collins under konsert i Royal Albert Hall, 2017.

Phil Collins har fått seg et stort navn som låtskriver, og da Walt Disney i 1999 gjorde animasjonsfilmen Tarzan fikk han oppdraget å lage filmmusikken. You’ll Be in My Heart fra filmen fikk en Oscar for beste sang. Da Disney lagde filmen Min bror bjørnen fikk Collins igjen oppdraget med å lage filmmusikken.

Collins skriver ikke noter i vanlig forstand, men han har et eget system for å skrive ned musikken. Hans hørsel sies å ha blitt dårlig på det ene øret, og i 2003 kunngjorde han at han ville begynne på sine avskjedsturneer. I 2004 gjennomførte han "The First Final Farewell Tour". Sommeren 2007 sto han igjen på scenen med sitt gamle band Genesis, som turnerte i Europa og Amerika med sin "Turn It On Again Tour". I 2011 kunngjorde han at han trakk seg tilbake fra musikkbransjen. I oktober 2015 sa han imidlertid at han igjen var klar for å lage ny musikk og gjøre flere konserter.[16][17]

I perioden 2017-2019 gjennomførte Collins på ny en verdensturne ("Not Dead Yet Tour"), hvor han også besøkte Bergen i juni 2019.

Phil Collins har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1997 ble han tildelt MusiCares Person of the Year, og han ble i 2005 utnevnt til offiser av Order of the British Empire for sitt bidrag innen musikk og for sitt engasjement for å bekjempe fattigdom i verden. Collins er også utnevnt til løytnant av Den kongelige Victoriaordenen.

Diskografi (studioalbum)[rediger | rediger kilde]

På storskjerm, Olympiastadion, München, 2007.

Solo-artist[rediger | rediger kilde]

Med Genesis[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118929518, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID collinsphil[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id collins-phil[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Filmportal.de, Filmportal-ID 9dfc84a699cc442dba43ce6bf0fb0097, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Scott McLennan, «Phil Collins - 70 Years, 70 Facts | I Like Your Old Stuff | Iconic Music Artists & Albums | Reviews, Tours & Comps», utgitt 29. januar 2021, besøkt 2. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b besøkt 10. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ d23.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 880, fra Wikidata 
  10. ^ a b Ose, Bård (1995). Rockens giganter. Skien: Telemarksavisa. ISBN 8299372402. 
  11. ^ a b Historien om rock. 15: Intelligent selvsentrering. [Stabekk]: Den norske bokklubben. 1989. ISBN 8252518168. 
  12. ^ Hagen, Per Ole (1987). Rock pop: rock og pop for ungdomstrinnet. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205171394. 
  13. ^ a b Blokhus, Yngve (1996). Wow!: populærmusikkens historie. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200227472. 
  14. ^ Historien om rock. [Stabekk]: Den norske bokklubben. 1989. ISBN 8252518176. 
  15. ^ BREAKING NEWS – A Message From Phil... Arkivert 13. november 2013 hos Wayback Machine. En beskjed fra Phil Collins på PhilCollins.com
  16. ^ a b «Phil Collins 'no longer retired'». 28. oktober 2015. Besøkt 31. oktober 2015. 
  17. ^ a b Greene, Andy (28. oktober 2015). «Phil Collins Plotting Comeback: 'I Am No Longer Retired'». Besøkt 31. oktober 2015. 
  18. ^ CNN, Analysis by Brandon Griggs (23. juli 2022). «This summer marks the twilight of classic rock». CNN. Besøkt 12. august 2022. 
  19. ^ Wells, Callum (7. mars 2022). «Phil Collins, 71, looks frail as he sits on-stage at Genesis gig». Mail Online. Besøkt 12. august 2022. 
  20. ^ Whelan, Luke (10. mars 2022). «Phil Collins health: The drummer's 'frail' look explained - cause of condition». Express.co.uk (engelsk). Besøkt 12. august 2022. 
  21. ^ Reuters (9. september 2021). «Musician Phil Collins can ‘barely hold’ a drumstick as health deteriorates». the Guardian (engelsk). Besøkt 12. august 2022. «British musician Phil Collins says he can barely hold a drum stick because of deteriorating health that has also forced him to sit while singing during live performances.» 
  22. ^ Geldof, Bob (1986). Var det alt?. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202107172. 
  23. ^ Gray, Charlotte (1988). Bob Geldof: rockmusikeren som vekket verdens samvittighet og samlet inn millioner til Afrika. Oslo: Hilt & Hansteen. ISBN 8274130278. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Phil_Collins&oldid=22893173»