Phil Collins

Phil Collins
Født	Philip David Charles Collins; 30. jan. 1951 (70 år); London
Beskjeftigelse	15 oppføringer Skuespiller, sanger, stemmeskuespiller, sanger-låtskriver, komponist, jazzmusiker, modell, trommeslager, pianist, orkesterleder, filmskuespiller, plateartist, selvbiograf, gitarist, fjernsynsskuespiller
Ektefelle	Orianne Cevey (1999–2008), Andrea Bertorelli (1975–1980)
Far	Greville Bernard Philip A Collins
Mor	June Strange
Barn	Joely Collins, Lily Collins, Simon Collins, Matthew Collins, Nic Collins
Nasjonalitet	Storbritannia
Medlem av	Genesis, Brand X, Flaming Youth, The Phil Collins Big Band, Rock and Roll Hall of Fame
Utmerkelser	7 oppføringer MusiCares Person of the Year (1997), Silver Clef Award, Disney Legends (2002), Johnny Mercer Award (2010), Royal Victorian Order, German Radio Award (2010), stjerne på Hollywood Walk of Fame
Opphav	England
	Musikalsk karriere
Sjanger	7 oppføringer Rock, progressiv rock, jazz-fusion, funkrock, softrock, poprock, popmusikk
Instrument	Trommesett, slagverkinstrument, piano, trompet, bassgitar, vokal, sekkepipe, gitar
Stemmetype	Tenor
Aktive år	1968–
Plateselskap	Virgin, Atlantic, Warner Bros. Records
Nettsted	http://www.philcollins.com
IMDb	IMDb
	Notable verk
	In the Air Tonight, You'll Be in My Heart, Against All Odds (Take a Look at Me Now), Another Day in Paradise, You Can't Hurry Love, A Groovy Kind of Love
	Signatur
	Phil Collins på Commons

Philip David Charles Collins (født 30. januar 1951 i Chiswick, London) er en britisk rockemusiker. Han begynte tidlig som underholder og modell. I 1970 ble han medlem av progressiv rock-bandet Genesis som trommeslager.

Da gruppens sanger Peter Gabriel forlot Genesis i 1975, søkte gruppen først etter en ny sanger. De fant ingen passende, og Collins foreslo like godt at han kunne prøve seg som vokalist. Siden har han bevist at han klarte den rollen godt, både på plate og på turnéer.

9. mars 2011 skrev Collins på sin hjemmeside^[8] at han slutter som artist for å bli fulltids far for sine to små sønner. I 2015 annonserte han at han skal begynne på sin artistkarriere igjen.^[9]^[10]

Karriere[rediger | rediger kilde]

På 1970-tallet spilte Collins sammen med fusions jazz-bandet Brand X, og på 1980-tallet samarbeidet han med George Harrison, Paul McCartney, Eric Clapton, Mike Oldfield og mange andre, både som studiomusiker og som produsent i tillegg til jobben som trommeslager og vokalist i Genesis. I denne perioden opptrådte han også som soloartist med stor suksess. Han er også skuespiller, og i 1988 hadde han hovedrollen i filmen Buster.

I 1976 var Genesis i Oslo på snarvisitt. Under oppholdet møtte Collins på den norske viseduoen Tobben & Ero. Dette førte til innspillingen av «Skammens terskel», hvor Collins spilte trommer. Låta ble utgitt på «Gi meg et hus» samme år.

I 1985 var han den eneste artisten som deltok på begge Live Aid-konsertene (i London og Philadelphia). Tidlig på dagen spilte han et kort solo-sett og trommer for Sting på Wembley Stadium, før han satte seg i en Concorde og landet i USA. Så ble han fraktet i helikopter fra flyplassen til JFK stadion i Philadelphia. Der spilte han nok et solo-sett før han spilte trommer sammen med Led Zeppelin og Eric Clapton.

Phil Collins har fått seg et stort navn som låtskriver, og da Walt Disney i 1999 gjorde animasjonsfilmen Tarzan fikk han oppdraget å lage filmmusikken. You’ll Be in My Heart fra filmen fikk en Oscar for beste sang. Da Disney lagde filmen Min bror bjørnen fikk Collins igjen oppdraget med å lage filmmusikken.

Collins skriver ikke noter i vanlig forstand, men han har et eget system for å skrive ned musikken. Hans hørsel sies å ha blitt dårlig på det ene øret, og i 2003 kunngjorde han at han ville begynne på sine avskjedsturneer. I 2004 gjennomførte han "The First Final Farewell Tour". Sommeren 2007 sto han igjen på scenen med sitt gamle band Genesis, som turnerte i Europa og Amerika med sin "Turn It On Again Tour". I 2011 kunngjorde han at han trakk seg tilbake fra musikkbransjen. I oktober 2015 sa han imidlertid at han igjen var klar for å lage ny musikk og gjøre flere konserter.^[9]^[10]

I perioden 2017-2019 gjennomførte Collins på ny en verdensturne ("Not Dead Yet Tour"), hvor han også besøkte Bergen i juni 2019.

Phil Collins har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1997 ble han tildelt MusiCares Person of the Year, og han ble i 2005 utnevnt til offiser av Order of the British Empire for sitt bidrag innen musikk og for sitt engasjement for å bekjempe fattigdom i verden. Collins er også utnevnt til løytnant av Den kongelige Victoriaordenen.

Diskografi (studioalbum)[rediger | rediger kilde]

Solo-artist[rediger | rediger kilde]

1981 – Face Value
1982 – Hello, I Must Be Going!
1985 – No Jacket Required
1989 – …But Seriously
1993 – Both Sides
1996 – Dance Into the Light
1999 – Tarzan: An Original Walt Disney Records Soundtrack
2002 – Testify
2003 – Brother Bear: Original Soundtrack
2010 – Going Back

Med Genesis[rediger | rediger kilde]

1971 – Nursery Cryme
1972 – Foxtrot
1973 – Selling England by the Pound
1974 – The Lamb Lies Down on Broadway
1976 – A Trick of the Tail
1977 – Wind & Wuthering
1978 – ...And Then There Were Three...
1980 – Duke
1981 – Abacab
1983 – Genesis
1986 – Invisible Touch
1991 – We Can't Dance

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118929518, besøkt 14. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ GeneaStar, GeneaStar person-ID collinsphil^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id collins-phil^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Filmportal.de, Filmportal-ID 9dfc84a699cc442dba43ce6bf0fb0097, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b besøkt 10. februar 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}
^ d23.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BREAKING NEWS – A Message From Phil... Arkivert 13. november 2013 hos Wayback Machine. En beskjed fra Phil Collins på PhilCollins.com
^ ^a ^b «Phil Collins 'no longer retired'». 28. oktober 2015. Besøkt 31. oktober 2015.
^ ^a ^b Greene, Andy (28. oktober 2015). «Phil Collins Plotting Comeback: 'I Am No Longer Retired'». Besøkt 31. oktober 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Offisielt nettsted
(en) Phil Collins – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Phil Collins på Internet Movie Database
(sv) Phil Collins i Svensk Filmdatabas
(da) Phil Collins på Filmdatabasen
(da) Phil Collins på Scope
(fr) Phil Collins på Allociné
(en) Phil Collins på AllMovie
(en) Phil Collins hos Rotten Tomatoes
(en) Phil Collins hos The Movie Database
(en) Phil Collins hos Internet Broadway Database
(en) Phil Collins på Apple Music
(en) Phil Collins på Discogs
(en) Phil Collins på MusicBrainz
(en) Phil Collins på SoundCloud
(en) Phil Collins på Spotify
(en) Phil Collins på Songkick
(en) Phil Collins på Last.fm
(en) Phil Collins på Genius — sangtekster
(en) Phil Collins på AllMusic
Phil Collins på Twitter
Phil Collins på Facebook
Phil Collins på Instagram
Phil Collins på YouTube
Phil Collins på Myspace

[hash-12c4f06a4a08f44b4e0ea2bcd2c1e302b576a0c6-1] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118929518, besøkt 14. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8030e08989a2064978fe48b974f53bf841cbbf18-2] GeneaStar, GeneaStar person-ID collinsphil^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3a2f81af5b79dbe848f2c38965e64c6d44207d8f-3] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id collins-phil^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2ac291ea5ac6a05893b5b49f40eee05316c10021-4] Filmportal.de, Filmportal-ID 9dfc84a699cc442dba43ce6bf0fb0097, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c722802bce9a6d56553ce1480e0eb91cf9d7adcf-5] søkt 10. februar 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-56296c22fda8ff0509f71ed7cc067bcbe11856ac-6] Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cf259375d0e3b1634c4f0eb91e8266722b19949a-7] 23.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[8] BREAKING NEWS – A Message From Phil... Arkivert 13. november 2013 hos Wayback Machine. En beskjed fra Phil Collins på PhilCollins.com

[:0-9] «Phil Collins 'no longer retired'». 28. oktober 2015. Besøkt 31. oktober 2015.

[:1-10] Greene, Andy (28. oktober 2015). «Phil Collins Plotting Comeback: 'I Am No Longer Retired'». Besøkt 31. oktober 2015.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

v d r Oscar for beste sang
1934–1940	«The Continental» (Con Conrad og Herb Magidson, 1934) · «Lullaby of Broadway» (Harry Warren og Al Dubin, 1935) · «The Way You Look Tonight» (Jerome Kern og Dorothy Fields, 1936) · «Sweet Leilani» (Harry Owens, 1937) · «Thanks for the Memory» (Ralph Rainger og Leo Robin, 1938) · «Over the Rainbow» (Harold Arlen og E. Y. Harburg, 1939) · «When You Wish upon a Star» (Leigh Harline og Ned Washington, 1940)
1941–1950	«The Last Time I Saw Paris» (Jerome Kern og Oscar Hammerstein II, 1941) · «White Christmas» (Irving Berlin, 1942) · «You'll Never Know» (Harry Warren og Mack Gordon, 1943) · «Swinging on a Star» (Jimmy Van Heusen og Johnny Burke, 1944) · «It Might as Well Be Spring» (Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II, 1945) · «On the Atchison, Topeka og the Santa Fe» (Harry Warren og Johnny Mercer, 1946) · «Zip-a-Dee-Doo-Dah» (Allie Wrubel og Ray Gilbert, 1947) · «Buttons og Bows» (Jay Livingston og Ray Evans, 1948) · «Baby, It’s Cold Outside» (Frank Loesser, 1949) · «Mona Lisa» (Ray Evans og Jay Livingston, 1950)
1951–1960	«In the Cool, Cool, Cool of the Evening» (Hoagy Carmichael og Johnny Mercer, 1951) · «High Noon (Do Not Forsake Me, Oh My Darlin')» (Dimitri Tiomkin og Ned Washington, 1952) · «Secret Love» (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1953) · «Three Coins in the Fountain» (Jule Styne og Sammy Cahn, 1954) · «Love Is a Many-Splendored Thing» (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1955) · «Que Sera, Sera (Whatever Will Be, Will Be)» (Jay Livingston og Ray Evans, 1956) · «All the Way» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1957) · «Gigi» (Frederick Loewe og Alan Jay Lerner, 1958) · «High Hopes» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1959) · «Never on Sunday» (Manos Hadjidakis, 1960)
1961–1970	«Moon River» (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1961) · «Days of Wine og Roses» (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1962) · «Call Me Irresponsible» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1963) · «Chim Chim Cher-ee» (Richard M. Sherman og Robert B. Sherman, 1964) · «The Shadow of Your Smile» (Johnny Mandel og Paul Francis Webster, 1965) · «Born Free» (John Barry og Don Black, 1966) · «Talk to the Animals» (Leslie Bricusse, 1967) · «The Windmills of Your Mind» (Michel Legrand, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1968) · «Raindrops Keep Fallin’ on My Head» (Burt Bacharach og Hal David, 1969) · «For All We Know» (Fred Karlin og Robb Royer og Jimmy Griffin, 1970)
1971–1980	«Theme from Shaft» (Isaac Hayes, 1971) · «The Morning After» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1972) · «The Way We Were» (Marvin Hamlisch, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1973) · «We May Never Love Like This Again» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1974) · «I'm Easy» (Keith Carradine, 1975) · «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» (Barbra Streisand og Paul Williams, 1976) · «You Light Up My Life» (Joseph Brooks, 1977) · «Last Dance» (Paul Jabara, 1978) · «It Goes Like It Goes» (David Shire og Norman Gimbel, 1979) · «Fame» (Michael Gore og Dean Pitchford, 1980)
1981–1990	«Arthur's Theme (Best That You Can Do)» (Burt Bacharach, Carole Bayer Sager, Christopher Cross og Peter Allen, 1981) · «Up Where We Belong» (Jack Nitzsche og Buffy Sainte-Marie og Will Jennings, 1982) · «Flashdance… What a Feeling» (Giorgio Moroder og Keith Forsey og Irene Cara, 1983) · «I Just Called to Say I Love You» (Stevie Wonder, 1984) · «Say You, Say Me» (Lionel Richie, 1985) · «Take My Breath Away» (Giorgio Moroder og Tom Whitlock, 1986) · «(I've Had) The Time of My Life» (Franke Previte, John DeNicola, Donald Markowitz og Franke Previte, 1987) · «Let the River Run» (Carly Simon, 1988) · «Under the Sea» (Alan Menken og Howard Ashman, 1989) · «Sooner or Later (I Always Get My Man)» (Stephen Sondheim, 1990)
1991–2000	«Beauty and the Beast» (Alan Menken og Howard Ashman, 1991) · «A Whole New World» (Alan Menken og Tim Rice, 1992) · «Streets of Philadelphia» (Bruce Springsteen, 1993) · «Can You Feel the Love Tonight» (Elton John og Tim Rice, 1994) · «Colors of the Wind» (Alan Menken og Stephen Schwartz, 1995) · «You Must Love Me» (Andrew Lloyd Webber og Tim Rice, 1996) · «My Heart Will Go On» (James Horner og Will Jennings, 1997) · «When You Believe» (Stephen Schwartz, 1998) · «You'll Be in My Heart» (Phil Collins, 1999) · «Things Have Changed» (Bob Dylan, 2000)
2001–2010	«If I Didn't Have You» (Randy Newman, 2001) · «Lose Yourself» (Eminem, Jeff Bass og Luis Resto, 2002) · «Into the West» (Fran Walsh, Howard Shore og Annie Lennox, 2003) · «Al otro lado del río» (Jorge Drexler, 2004) · «It's Hard out Here for a Pimp» (Juicy J, Frayser Boy og DJ Paul, 2005) · «I Need to Wake Up» (Melissa Etheridge, 2006) · «Falling Slowly» (Glen Hansard og Markéta Irglová, 2007) · «Jai Ho» (A. R. Rahman og Gulzar, 2008) · «The Weary Kind» (Ryan Bingham og T Bone Burnett, 2009) · «We Belong Together» (Randy Newman, 2010)
2011–i dag	«Man or Muppet» (Bret McKenzie, 2011) · «Skyfall» (Adele Adkins og Paul Epworth, 2012) · «Let It Go» (Kristen Anderson-Lopez og Robert Lopez, 2013) · «Glory» (John Stephens og Lonnie Lynn, 2014) · «Writing's on the Wall» (Jimmy Napes og Sam Smith, 2015) · «City of Stars» (Justin Hurwitz, Benj Pasek og Justin Paul, 2016) · «Remember Me» (Kristen Anderson-Lopez og Robert Lopez, 2017)

Phil Collins

Innhold

Karriere[rediger | rediger kilde]

Diskografi (studioalbum)[rediger | rediger kilde]

Solo-artist[rediger | rediger kilde]

Med Genesis[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Navigasjonsmeny

Phil Collins
Født		Philip David Charles Collins 30. jan. 1951^[1]^[2]^[3]^[4] (70 år) London
Beskjeftigelse		15 oppføringer Skuespiller, sanger, stemmeskuespiller, sanger-låtskriver, komponist, jazzmusiker, modell, trommeslager, pianist, orkesterleder, filmskuespiller, plateartist^[5], selvbiograf, gitarist, fjernsynsskuespiller
Ektefelle		Orianne Cevey (1999–2008), Andrea Bertorelli (1975–1980)
Far		Greville Bernard Philip A Collins^[6]
Mor		June Strange^[6]
Barn		Joely Collins, Lily Collins, Simon Collins, Matthew Collins, Nic Collins
Nasjonalitet		Storbritannia
Medlem av		Genesis, Brand X, Flaming Youth, The Phil Collins Big Band, Rock and Roll Hall of Fame
Utmerkelser		7 oppføringer MusiCares Person of the Year (1997), Silver Clef Award, Disney Legends (2002)^[7], Johnny Mercer Award (2010)^[5], Royal Victorian Order, German Radio Award (2010), stjerne på Hollywood Walk of Fame
Opphav		England
Musikalsk karriere

Sjanger		7 oppføringer Rock, progressiv rock, jazz-fusion, funkrock, softrock, poprock, popmusikk
Instrument		Trommesett, slagverkinstrument, piano, trompet, bassgitar, vokal, sekkepipe, gitar
Stemmetype		Tenor
Aktive år		1968–
Plateselskap		Virgin, Atlantic, Warner Bros. Records
Nettsted		http://www.philcollins.com
IMDb		IMDb
Notable verk
In the Air Tonight, You'll Be in My Heart, Against All Odds (Take a Look at Me Now), Another Day in Paradise, You Can't Hurry Love, A Groovy Kind of Love
Signatur

Phil Collins på Commons

Phil Collins

Karriere[rediger | rediger kilde]

Diskografi (studioalbum)[rediger | rediger kilde]

Solo-artist[rediger | rediger kilde]

Med Genesis[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Navigasjonsmeny

Søk