Phil Collins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Phil Collins
Phil Collins Duesseldorf.jpg
FødtPhilip David Charles Collins
30. januar 1951[1][2][3][4] (68 år)
London[1]
Ektefelle Orianne Cevey
Barn Joely Collins, Lily Collins
Beskjeftigelse
15 oppføringer
Skuespiller, sanger, stemmeskuespiller, sanger-låtskriver, komponist, jazzmusiker, modell, trommeslager, pianist, orkesterleder, filmskuespiller, plateartist[5], selvbiograf, gitarist, fjernsynsskuespiller
Nasjonalitet Storbritannia
Medlem av Genesis, Brand X, Flaming Youth, The Phil Collins Big Band
Utmerkelser MusiCares Person of the Year (1997), Silver Clef Award, Disney Legends (2002)[6], Johnny Mercer Award (2010)[5], Royal Victorian Order
Musikalsk karriere
Sjangerrock, progressiv rock, jazz-fusion, funkrock, softrock, poprock
Instrumenttrommesett, slagverkinstrument, piano, trompet, bassgitar, vokal
Stemmetypetenor
Aktive år1968–
PlateselskapVirgin, Atlantic, Warner Bros. Records
Nettstedhttp://www.philcollins.com/
IMDbIMDbRedigere på wikidata
Notable verk
In the Air Tonight, You'll Be in My Heart
Phil Collins på Commons

Philip David Charles «Phil» Collins (født 30. januar 1951 i Chiswick, London) er en britisk rockemusiker. Han begynte tidlig som underholder og modell. I 1970 ble han medlem av progressiv rock-bandet Genesis som trommeslager.

I 1975, da gruppens sanger Peter Gabriel forlot Genesis, søkte gruppen først etter en ny sanger. De fant ingen passende, og Collins foreslo like godt at han kunne prøve seg som vokalist. Siden har han bevist at han klarte den rollen godt, både på plate og på turnéer.

9. mars 2011 skrev Collins på sin hjemmeside[7] at han slutter som artist for å bli fulltids far for sine to små sønner. I 2015 annonserte han at han skal begynne på sin artistkarriere igjen.[8][9]

Karriere[rediger | rediger kilde]

På 1970-tallet spilte Collins sammen med fusionsjazz-bandet Brand X og på 1980-tallet samarbeidet han med George Harrison, Paul McCartney, Eric Clapton, Mike Oldfield og mange andre, både som studiomusiker og som produsent i tillegg til jobben som trommeslager og vokalist i Genesis. I denne perioden opptrådte han også som soloartist med stor suksess. Han er også skuespiller og i 1988 hadde han hovedrollen i filmen Buster.

I 1976 var Genesis i Oslo på snarvisitt. Under oppholdet møtte Collins på den norske viseduoen Tobben & Ero. Dette førte til innspillingen av «Skammens terskel», hvor Collins spilte trommer. Låta ble utgitt på «Gi meg et hus» samme år.

I 1985 var han den eneste artisten som deltok på begge Live Aid-konsertene (i London og Philadelphia). Tidlig på dagen spilte han et kort solo-sett og spilte trommer for Sting på Wembley Stadium, før han satte seg i en Concorde og landet i USA. Så ble han fraktet i helikopter fra flyplassen til JFK stadion i Philadelphia. Der spilte han nok et solo-sett før han spilte trommer sammen med Led Zeppelin og Eric Clapton.

Phil Collins har fått seg et stort navn som låtskriver, og da Walt Disney i 1999 gjorde animasjonsfilmen Tarzan fikk han oppdraget å lage filmmusikken. You’ll Be in My Heart fra filmen fikk en Oscar for beste sang. Da Disney lagde filmen Min bror bjørnen fikk Collins igjen oppdraget med å lage filmmusikken.

Collins skriver ikke noter i vanlig forstand, men han har et eget system for å skrive ned musikken. Hans hørsel sies å ha blitt dårlig på det ene øret, og i 2003 kunngjorde han at han ville begynne på sine avskjedsturneer. I 2004 gjennomførte han "The First Final Farewell Tour". Sommeren 2007 sto han igjen på scenen med sitt gamle band Genesis, som turnerte i Europa og Amerika med sin "Turn It On Again Tour". I 2011 kunngjorde han at han trekker seg tilbake fra musikkbransjen. I oktober 2015 sier han imidlertid at han igjen er klar for å lage ny musikk og gjøre flere konserter.[8][9]

Sommeren 2017 planlegger Collins en rekke konserter i London (Royal Albert Hall og Hyde Park), Liverpool, Dublin, Köln og Paris.[trenger referanse]

Phil Collins har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1997 ble han tildelt MusiCares Person of the Year, og han ble i 2005 utnevnt til offiser av Order of the British Empire for sitt bidrag innen musikk og for sitt engasjement for å bekjempe fattigdom i verden. Collins er også utnevnt til løytnant av Den kongelige Victoriaordenen.

Diskografi (studioalbum)[rediger | rediger kilde]

Solo-artist[rediger | rediger kilde]

Med Genesis[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 14. aug. 2015, 118929518
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Phil Collins, collins-phil
  3. ^ Filmportal.de, 9. okt. 2017, Phil Collins, 9dfc84a699cc442dba43ce6bf0fb0097
  4. ^ Discogs, 9. okt. 2017, Phil Collins, 101028
  5. ^ a b 10. feb. 2019
  6. ^ https://d23.com/walt-disney-legend/phil-collins/
  7. ^ BREAKING NEWS – A Message From Phil... Arkivert 13. november 2013 hos Wayback Machine. En beskjed fra Phil Collins på PhilCollins.com
  8. ^ a b «Phil Collins 'no longer retired'». 28. oktober 2015. Besøkt 31. oktober 2015. 
  9. ^ a b Greene, Andy (28. oktober 2015). «Phil Collins Plotting Comeback: 'I Am No Longer Retired'». Besøkt 31. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


V • D • R
Medlemmer
Nåværende
Tidligere
Turné-musikere
Studioalbum

From Genesis to Revelation (1969) · Trespass (1970) · Nursery Cryme (1971) · Foxtrot (1972) · Selling England by the Pound (1973) · The Lamb Lies Down on Broadway (1974) · A Trick of the Tail (1976) · Wind & Wuthering (1977) · ...And Then There Were Three... (1978) · Duke (1980) · Abacab (1981) · Genesis (1983) · Invisible Touch (1986) · We Can't Dance (1991) · Calling All Stations (1997)

Konsertalbum
Relaterte artikler
V • D • R
1934–1940
1941–1950
1951–1960
1961–1970
1971–1980
1981–1990
1991–2000
2001–2010
2011–i dag
Eksterne baser (Autoritetsdata)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Phil_Collins&oldid=19276683»