Supertramp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Supertramp
Supertramp0062.jpg
Nasjonalitet Storbritannia
Sjanger Rock
Art rock
Progressiv rock
Aktive år 1969-1988; 1997–
Plateselskap A&M (1970-1988)
EMI (1997-)
Nettsted www.supertramp.com
Medlemmer
Rick Davies
John Helliwell
Bob Siebenberg
Mark Hart
Tidligere medlemmer
Kevin Currie
Frank Farrell
Roger Hodgson
Cliff Hugo
Robert Millar
Jesse Siebenberg
Dougie Thomson
Richard Palmer
Lee Thornburg
Carl Verheyen
Tom Walsh
Dave Winthrop

Supertramp er et britisk pop/rock-band som ble dannet i 1969. Gruppen begynte sin karriere innen progrocken, men hadde ingen suksess med den stilen i 1970. I 1974 utgav de Crime of the Century, som er et utpreget progrock-album, og de neste årene hadde gruppa stor suksess med sin progressive stil. Gruppa har solgt over 60 millioner album. Karrieren nådde et toppunkt i 1979 med albumet Breakfast in America. Bandets foreløpig siste utgivelse var Slow Motion i 2002. Navnet Supertramp er hentet fra R. H. Davies' 1910 bok The Autobiography of a Supertramp.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

1969–1972: Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Roger Hodgson spilte inn singelen Mr Boyd. Elton John og Nigel Olsson spilte på singelen. The Joint hvor Rick Davies sang spilte inn 5 låter i januar 1969. Støttet av millionæren Stanley August Miesegaes (Sam) annonserte Rick Davies i avisen New Musical Express med teksten «Genuine Opportunity». Hodgson så dette, stilte til audition, og resultatet ble Supertramp. Gruppas første navn var Daddy.

Supertramp signerte kontrakt med plateselskapet A&M Records og 14. juli 1970 ble debutalbumet Supertramp utgitt. Alle låtene var signert Davies/Hodgson/Palmer. Albumet ble ingen kommersiell suksess og deler av bestningen ble byttet ut innen neste album ble utgitt. I 1978 nådde albumet 15.-plass på Billboard top-200, og i november 1981 fikk gruppa gullplate for albumet i Canada med over 50 000 solgte eksemplarer, og to år senere ble det også gullplate i Frankrike.

Supertramp Mach I:

25. juni 1971 ble albumet Indelibly Stamped utgitt. Bandet brukte ca. 100 timer i England's Olympic Recording Studios på innspillingen. Heller ikke dette albumet ble noen kommersiell suksess. Albumet var produsert av Supertramp. Robert Millar som spilte på gruppas første album sluttet etter turné i Norge, ifølge flere kilder, blant annet Supertramps egen bok fikk han nervesammenbrudd. Alle låtene på Indelibly Stamped var komponert av Davies/Hodgson med unntak av «Rosie Had Everything Planned» (Hodgson-Farrell). I november 1981 fikk gruppa gullplate i Canada for over 50 000 solgte eksemplarer. To år senere ble det også gullplate i Frankrike.

Supertramp Mach II:

I 1972 var den viktigste begivenheten for gruppa at Sam Miesegaes besluttet å ikke lenger støtte bandet økonomisk. Bandet turnerte blant annet i Norge. I løpet av året slutter alle utenom Davies og Hodgson mens Dougie Thompson (bass) sluttet seg til gruppa mot slutten av året. Av ikke-musikalske ting prøvde Hodgson LSD for første gang.[trenger referanse] Jobben med å danne Supertramp Mach III settes i gang.

1973–1978: Tidlig suksess og kommersielt gjennombrudd[rediger | rediger kilde]

I 1973 slutter Bob Siebenberg (trommer) og John Helliwell (sax) seg til bandet, og Supertramp Mach III ble dannet. A&M Records forlenget kontrakten med gruppa, og bandet flyttet til Southcomb hvor det kunne starte forberedelsene til Crime of the Century.

Noen låter fra det første albumet ble brukt i filmen Extremes, i tillegg til dette spilte Hodgson og Davies sammen med Chick Churchill på hans album You and Me.

Supertramp Mach III:

1. mars 1974 ble singelen Land Ho/Summer Romance utgitt. Den ble ingen suksess. Senere ble singelen Dreamer/Bloody Well Right utgitt, denne nådde henholdsvis 9.- og 15.-plass i England og USA.

Albumet Crime of the Century ble utgitt i september 1974 med Ken Scott som produsent. Alle låtene var signert Davies/Hodgson, men de komponerte hver for seg, og sang sine egne låter. Slik ble det på alle plater så lenge Hodgson og Davies samarbeidet.

Høyeste listeplassering for Crime of the Century ble fjerdeplass i England og Canada. Av salgstrofeer nevnes platina i Canada for over én million solgte album, gullplate i henholdsvis England og USA med over 500 000 solgte album, Sveits og Tyskland.

Crisis! What Crisis? ble utgitt i november 1975 etter å ha blitt innspilt i Los Angeles. Albumet solgte svakere enn Crime of the Century, og antall salgstrofeer ble følgelig også noe lavere, selv om bandet mottok platina både i Canada og New Zealand. Ken Scott produserte albumet.

Crisis! What Crisis? ansees[av hvem?] for å være Supertramps første album hvor bandet beveget seg bort fra den progressive stilen som kjennetegnet blant annet Crime of the Century.

Ingen singler oppnådde kjente listeplasseringer.

  • Crisis! What Crisis? nådde 44.-plass i USA og gruppa spilte på Reading-festivalen.
  • I februar 1976 la bandet ut på sin første verdensomspennende turné. Senere samme år, nærmere bestemt 13. november begynte gruppas andre verdensturné, med første konsert i Bristol i England. Mot slutten av året flyttet bandet til Colorado og begynte innspillingen av Even in the Quietest Moments.

Albumet Even in the Quietest Moments ble lansert i april 1977. Produsent på denne platen var Supertramp. Albumet ble gruppas hittil største suksess med førsteplass på albumlistene i Canada og Nederland. Albumet solgte til platina i Canada, Sveits, Frankrike og New Zealand. 9. juli begynte verdensturneen som omfattet 150 spillesteder, deriblant Oslo (Ekeberghallen 1. september), København og Stockholm. Peter Henderson, som jobbet med Supertramp resten av Roger Hodgsons karriere spilte en nøkkelrolle som lydingeniør i studio.

I mars 1978 begynte planlegginga av det som skulle bli Breakfast in America. Breakfast in Americas arbeidstittel var Hello Stranger. I desember var innspillinga ferdig, og miksingen kunne begynne.

Albumet Supertramp ble gjenutgitt i USA og nådde 158.-plass.

1979–1988: Supersuksess og verdensstjerner[rediger | rediger kilde]

Gruppens største suksess kom med albumet Breakfast in America med Peter Henderson som produsent, utgitt i 1979. Det ble solgt over atten millioner eksemplarer-

Ifølge egne utsagn var det Roger Hodgson som gjorde det meste av produsentarbeidet. Albumet nådde førsteplass over store deler av verden, men i hjemlandet Storbritannia nådde det tredjeplass. Gruppa fikk Grammy for Best Recording Package og Best Engineered Album, Non-Classical.

Verdensturneen varte fra 16. mars til 11. august. I tillegg til stor kommersiell suksess giftet Roger Hodgson seg med Karuna og datteren Karuna så dagens lys i løpet av året.

Albumet solgte blant annet til 4 ganger platina i USA og 10 ganger platina i Canada.

  • Singlene fra Breakfast in America verserte fortsatt på listene verden over.
  • Etter 108 konserter kom gruppas første live-album, Paris, produsert av Peter Henderson og Russel Pope. Albumet nådde førsteplass i New Zealand og solgte til gull i Tyskland.

I 1981 var fortsat singler fra Breakfast in America å finne på lister.

Famous Last Words skulle vise seg å bli gruppas siste album med Roger Hodgson. Albumet ble utgitt i 1982 og solgte ca. åtte millioner eksemplarer, i tillegg til én million i USA. It's Raining Again var en hitsingel fra dette albumet. Albumet ble produsert av Peter Henderson.

Til innspillingen av Famous Last Words kom Roger Hodgson med låten Had a Dream, og Davies med Brother Where You Bound. Rogers' låt omhandler marerittet ved krig, mens Davies' spilte på antikommunisme.

Albumet nådde førsteplassen på albumlistene i Canada, Tyskland og Frankrike og antall salgstrofeer var også høyt. Ifølge ulike kilder på internett var Supertramp meget populær i Brasil. Famous Last Words solgte over 200 000 eksemplarer i Brasil.

8. mars 1983 uttalte Roger Hodgson at han ville forlate Supertramp. Årsaken til bruddet var blant annet behov for å skape en egen karriere og å kunne prioritere familieliv med to små barn.

  • Prinsesse Diana uttalte at Supertramp var hennes favorittband.

I 1984 gir Roger Hodgson ut sitt første soloalbum, In The Eye of The Storm.

I ettertid konstaterte både musikkpresse og fans at dette albumet lignet mer på Supertramp enn Supertramps egen utgivelse fra 1985, Brother Where You Bound.

1985 og Brother Where You Bound markerte starten på Supertramps tid uten Roger Hodgson. Musikken var ikke mye forandret, det var fortsatt progressiv rock, nå iblandet noe jazz. Tittelkuttet Brother Where You Bound har en lengde på 16 minutter og 30 sekunder, og David Gilmour fra Pink Floyd spilte gitar på det. Albumet ble produsert av David Kershenbaum. Albumet nådde ikke førsteplass noen steder, og til tross for respektable listeplasseringer ansees dette albumet som starten på Supertramps nedtur med tanke på popularitet og salgstall.

I 1986 kom Supertramps første samlealbum, The Autobiography of Supertramp.

Med Free as a Bird tok Supertramp steget inn i 80-tallets lydbilde, eksempel på dette er elektroniske trommer. I tillegg brukte bandet messingblåsere i større skala enn tidligere. Albumet blir en kommersiell flopp. Til tross for dette spilte Supertramp for ca. 75 000 mennesker i Brasil.[trenger referanse] Ny musiker på dette albumet var Mark Hart. Det ble produsert av Rick Davies, og alle låtene er signert Rick Davies unntatt Where I Stand, som er signert Davies/Hart.

The Autobiography ble utgitt i USA/Canada med nytt cover og tittelen Classics Volume 9.

Singelen I'm Begging You ble mixet av Stock Aitken Waterman og nådde førsteplass på «Hot Dance Music-chart» i USA.

Roger Hodgson ga ut Hai Hai

1988–1996: Åtte års avbrek[rediger | rediger kilde]

Turneen etter Free as a Bird endte i utgivelse av gruppens andre livealbum, Live 88. Albumet solgte ca. 800 000 eksemplarer, hvilket var lavt for Supertramp.

  • Produsent: Rick Davies og Norman Hall
  • Supertramp spilte for første gang musikk som ikke var egenskrevet, I'm Your Hoochie Coochie Ma» og Don't You Lie to Me av henholdsvis Willie Dixon og Hudson Whittaker.

1989[rediger | rediger kilde]

  • Mark Hart startet samarbeidet med Crowded House.
  • 'The Autobiography mottok gullplate i Sveits.

1990[rediger | rediger kilde]

  • The Very Best of Supertramp Vol 1 ble utgitt, og har så langt solgt ca. ti millioner eksemplarer. Albumet nådde førsteplass i flere land og antall salgstrofeer er også høyt.

1991[rediger | rediger kilde]

  • Albumet mottok diverse gull og platinaplater, bl.a i Sveits.
  • Classics fra 1987 nådde 12.-plass i Canada.

1992[rediger | rediger kilde]

  • The Very Best of Vol 2ble utgitt. Albumet oppnådde ikke de samme plasseringene som Vol 1, men nådde likevel opp til listeplasseringer i flere land.
  • The Autobiography of mottok platina i England.
  • I Canada inntok The Very Best of Vol 1 listene, og nådde 17.-plassen

1993[rediger | rediger kilde]

I 1993 forsøkte Roger Hodgson og Rick Davies å gjenforene Supertramp, men forsøket lyktes ikke.

1994[rediger | rediger kilde]

  • Etter massiv TV-annonsering nådde Very Best of Vol 1 5.-plass i Sverige.
  • Very Best of Vol 2 fikk platina i Frankrike.
  • Yes lanserte albumet Talk, hvor Roger hadde komponert sangen Walls sammen med Trevor Rabin.

1995[rediger | rediger kilde]

  • Etter massiv TV-annonsering når The Very Best Of Vol 1 5.-plass i Norge.

1996[rediger | rediger kilde]

  • EMI-Frankrike avtaler to studioalbum og et konsertalbum med Supertramp.
  • Roger Hodgson opptrer i Miner’s Foundry in Nevada City og spiller gamle Supertramp-klassikere og noen nye låter. John A Helliwell spiller i Rogers' band denne kvelden, og konserten utgis i 1997 på CD.
  • The Very Best Of Vol 1 besøker listene i England, denne gang som nr. 142.

1996–2002: Reunion og comebackalbum[rediger | rediger kilde]

Våren 1997 kom albumet Some Things Never Change med Rick Davies, John Helliwell, Bob Siebenberg, Mark Hart, Carl Veheyen, Cliff Hugo, Lee Thornburg og Tom Walsh som besetning. Samtidig som Some Things Never Change ble lansert, startet en verdensomspennende turné med kick-off i Stockholm. Albumet oppnådde listeplasseringer med annen plass i Frankrike og Sveits som høyeste nivå.

  • The Very Best of Vol 1 var tilbake på listene i England, Nr. 8
  • Roger Hodgson utga livealbumet Rites of Passage.

1998[rediger | rediger kilde]

  • Free as a Bird fikk gullplate i Sveits.
  • The Very Best of Vol 1 fikk gullplate i østerrike.
  • The Very Best of Vol 1 lå på engelske lister igjen, som nr. 99.

1999[rediger | rediger kilde]

  • Live-albumet It Was the Best of Time ble utgitt. Opptaket er fra Royal Albert Hall i England. Albumet oppnådde listeplasseringer i flere europeiske land, samt at det ble både gull og platinatrofé for albumet.

2000[rediger | rediger kilde]

  • Roger Hodgson ga ut Open the Door.
  • The Very Best of Vol 1 var sporadisk innom lister i bl.a Frankrike.

2001[rediger | rediger kilde]

  • Is Everybody Listening ble gitt ut og inneholdt live-opptak fra 1976 som senere ble stanset grunnet rettighetsproblemer. Det ble gjenutgitt i 2006.

2002[rediger | rediger kilde]

Gruppens foreløpig siste studioalbum ble utgitt. Kritikerne var lunkne, og brukte betegnelser som «danseband» og «Broadway» for å beskrive musikken. Albumet ble støttet av turneen «One More for the Road» med samme besetning som i 1997.

  • Sveits: Nr. 6 og gullplate
  • Frankrike: Nr. 8 og gullplate
  • Spania: Nr. 11
  • Tyskland: Nr. 17
  • Østerrike: Nr. 18
  • Belgia: Nr. 31
  • Italia: Nr. 46
  • Danmark: Nr. 82
  • Nederland: Nr. 83

2002–2010: Nok et åtte års avbrekk[rediger | rediger kilde]

DVD-en Inside Supertramp 1974-1978 ble utgitt i 2003. Dette er ikke en offisiell utgivelse.

Universal Music UK lanserte Retrospectacle i Europa, og interessen var enorm. 45 mest solgte album i England i 2005.[klargjør]

  • Sverige: Nr. 3 (13 uker på lista i 2006)
  • Norge: Nr. 6 (6 uker på lista)
  • England: Nr. 9 (13 uker på lista). Platina, mer enn 300 000 solgte.
  • Frankrike: Nr. 10 (8 uker på lista)
  • Sveits: Nr. 11 (15 uker på lista)
  • Spania: Nr. 13 (18 uker på lista)
  • Europa: Nr. 15 (13 uker på Europa topp 100)
  • Nederland: Nr. 22 (18 uker på lista)
  • Portugal: Nr. 25 (2 uker på lista)
  • Østerrike: Nr. 33 (8 uker på lista)
  • Belgia: Nr. 29 (2 uker på lista)
  • Tyskland: Nr. 47 (4 uker på lista)
  • Italia: Nr. 65 (3 uker på lista)
  • Canada: Nr. 97 (uten TV-annonsering, tre uker på lista)

DVD-en Inside Supertramp 74-80 ble utgitt som dobbel-DVD. Halvparten av denne utgivelsen er en kopi av Inside Supertramp 1974-1978, som var blitt utgitt tidligere.

I 2006 var Roger Hodgson på turné i Canada.

2007[rediger | rediger kilde]

  • Albumet Concert Classics ble utgitt.
  • DVD-en Bloody Well Right ble utgitt.
  • DVD-en The Story So Far ble tildelt platina for 5 000 solgte eksemplarer på New Zealand.[trenger referanse]
  • Under Steinkjerfestivalen den 18. august spilte Roger Hodgson live for første gang siden 1983. DVD-en Take the Long Way Home ble lansert i Norge samme høsten.
  • Supertramp mottar gullplate for salget av Breakfast in America på øystaten Macao i Kinahavet.

I 2008 ble Albumet Retrospectacle tildelt gullplate for 7 500 solgte eksemplarer på New Zealand.[trenger referanse]

2 For 1: Crime of the Century + Crisis? What Crisis nådde 165.-plass i Frankrike i 2009.

2010-2011: 40-årsjubileumsturné[rediger | rediger kilde]

21. april annonserte Supertramp 35 konserter i en rekke europeiske land høsten 2010. I løpet av turneen ble antall spillesteder økt til 37. Skandinavia ble ikke besøkt. Turneen fikk navnet 70-10 for å markere at det var 40 år siden gruppens først album ble utgitt. Roger Hodgson var ikke en del av Supertramp i 2010. Han hadde sin egen verdensturné, som bl.a omfattet besøk i Australia, New Zealand, Sør-Amerika, Europa, Skandinavia, Canada og USA.

Breakfast in America – Deluxe Edition ble utgitt 4.okt 2010 parallelt med turneen, og Supertramp oppnådde listeplasseringer over store deler av Europa med ulike album og singler. Super deluxe edition utgaven ble utgitt6.desember 2010. Retrospectacle inntok listene i Norge og Frankrike, "Crisis! What Crisis?" i Nederland, BIA-deluxe i Italia, Spania, Frankrike, Hellas, Nederland og Belgia. Singelen Give a Little Bit var innom den britiske singellista et par uker.

I 2010 ble det utgitt minst to illegale DVD. Live in Germany - konsertopptak fra München i 1983. Gateway To New Horizons - konsertopptak fra London i 1977. Sistnevnte oppnådde 25.-plass på den nederlandske DVD-musikklista.

2011-2015: 4 års dvale[rediger | rediger kilde]

Fra 2011 til 2015 gikk supertramp igjen i dvale.

Live in Paris ble utgitt som DVD i 2012. Albumet ble en suksess i Europa med førsteplass i ni nasjoner, bl.a i Spania i 2016.

I 2013 mottok Live in Paris platina i Frankrike for over 15 000 solgte eksemplarer. Samme år ble det mulig å kjøpe en DVD med konsertopptak fra Spania i 1988, Better Days heter den.

2015: Ny europaturné[rediger | rediger kilde]

Supertramp annonserer via deres egen hjemmeside at de skal turnere i Europa høsten 2015.

Tidlig i august kanselleres turneen grunnet Rick Davies helse. Ifølge egen hjemmeside og pressemeldinger er han rammet av kreft.

Album[rediger | rediger kilde]

År Tittel Liste-plassering
CAN USA UK Ireland NL BEL NOR SWE DEN FIN GER SWI Austria FRA IT ESP POR NZ Australia Greece
1970 Supertramp - 158 ('78) - - - - - - - - - - - - - - - - - -
1971 Indelibly Stamped - - - - - - - - - - - - - - - - - - 53 -
1974 Crime of the Century 4 38 4 - 25 - - - - - 5 - - 19 - 94 - 12 15 -
1975 Crisis? What Crisis? 12 44 20 9 11 - 10 16 - - - - - - - - - 6 20 -
1977 Even In The Quietest Moments 1 15 12 - 1 - 3 5 - - 14 - - 4 - 1 1 2 5 -
1979 Breakfast in America 1 1 3 6 1 1 1 2 1 23 1 1 1 1 3 1 1 1 1 47
1980 Paris 3 8 7 - 2 7 6 12 9 - 5 1 7 9 18 4 1 1 - -
1982 …Famous Last Words… 1 5 6 - 1 - 2 5 4 - 1 1 4 1 5 1 2 5 2 -
1984 Die Songs einer Supergruppe - - - - - - - - - - 2 3 13 - - - - - - -
1985 Brother Where You Bound 11 21 20 - 4 7 6 7 - - 4 2 13 3 19 3 9 17 22 -
1986 The Autobiography Of Supertramp - - 9 - 61 15 - - - - 45 - - - - - - 7 - -
1987 Classics 12 ('92) - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
1987 Free As A Bird 34 101 93 - 32 9 - 28 - - 23 14 - 24 - 16 - - 30 -
1988 Live 88 - - - - - - - - - - 50 - - - - - - - - -
1990 The Very Best Of 17 ('92) - 8 ('97) - 1 1 5 5 - - 6 7 27 1 2 11 1 1 37 -
1992 The Very Best Of Vol.2 - - - - 67 - 48 14 - - 63 27 - 7 - 34 - - - -
1997 Some Things Never Change 44 - 74 - 12 9 19 - - - 3 2 5 2 22 8 9 - - -
1999 It Was The Best Of Times - - 91 - 21 10 19 - - - 29 12 42 3 - - 2 - - -
2001 Is Everybody Listening - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
2002 Slow Motion - - - - 83 31 - - 58 - 17 6 18 8 46 11 14 - - -
2005 Retrospectacle: 80 - 9 - 22 29 6 3 - - 47 11 33 10 65 13 25 - - -
2009 DVD - The Story So Far: - - - - - - 2 ('09) - - - - - - - 17 18 24 - - -
2009 2 in 1: Crisis and Crime: - - - - - - - - - - - - - 165 - - - - - -
2010 BIA - Deluxe edition: - - 158 - 14(back cat.) 86) 3 (mid-price) - - - - 85 - 4(back cat.) 26 62 - - - 53
2010 DVD - Live in Germany 25
2012 DVD - Live in Paris - - 5 5 1 1 1 3 10 - 1 1 1 1 1 1 - - 17 -
2014 Crime - Deluxe edition CD 83 98 87 41 (back cat) 21
2014 Crime - Deluxe edition Blu-ray 26
2015 Live in Paris - Deluxe ed. CD 61 16

Salgstrofeer[rediger | rediger kilde]

Tittel Salgstrofeer
CAN USA UK Ireland NL BEL NOR SWE DEN FIN GER SWI Austria FRA IT ESP POR NZ Australia
Supertramp Gull - - - - - - - - - - - - Gull - - - - -
Indelibly Stamped Gull - - - - - - - - - - - - Gull - - - - -
Crime of the Century Diamant (10 * platina) Gull Gull - 2*Gull - - - - - Gull Gull - Platina - - - Platina -
Crisis! What Crisis? Platina - - - - - - - - - Gull - - Gull - - Gull Platina -
Even in the quietest moments Platina Gull Sølv - Gull - - - - - Gull Platina - Platina - Platina Gull Platina -
Breakfast in America Diamant (10 * platina) 4 * platina Platina - Platina Gull - - - - Platina Gull - Platina - Platina 2 *Gull Platina Gull
Paris Platina Gull Gull - - - - - - - Gull - - Gull - Platina Gull Platina -
Famous last words Platina Gull Gull - Gull - - - - - Platina - - Platina - platina Gull Platina -
Die Songs einer Supergruppe Gull
Brother where you bound Platina Gull - - - - - Gull - - Gull - - Gull - Gull Sølv - -
The Autobiography - - Platina - - - - - - - - Gull - - - - - Platina -
Classics vol 9 - Platina - - - - - - - - - - - - - - - - -
Free as a bird Gull - - - - - - - - - - Gull - Gull - Gull - - -
Live 88 - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
The very best of vol 1 2 * platina - Platina + Gull - - - - Gull - - Gull 2 * platina Gull 3 * platina - Platina 2 * platina Gull Gull
The very best of vol 2 - - - - - - - - - - - Gull - platina - - - - -
Some things never change - - - - - - - - - - Gull Platina - 2 * Gull Gull Gull - - -
It was the best of times - - - - - - - - - - Gull Platina - Gull - - - - -
Slow Motion - - - - - - - - - - - Gull - Gull - - - - -
Retrospectacle - - Platina - - - - - - - - - - - - Platina - Gull -
DVD - the story so far - - - - - - - - - - - - - - - - - Platina -
DVD - Live in Paris - - - - - - - - - - - - Platina - - - - - -
Tabellen er ikke komplett.
- betyr at det enten mangler opplysninger eller at ingen salgstrofe ble oppnådd.

I Storbritannia er det to ulike utgivelser som er sertifisert hver for seg. En med platina, og den andre med gull. I frankrike nådde salget 1 230 000 ved utgangen av 2015. 3 * platina burde vært tildelt, men plateselskapet har ikke bedt om sertifisering.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]


DVD/VHS[rediger | rediger kilde]

 

Samlealbum[rediger | rediger kilde]

Livealbum[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kilde: The Supertramp Book, Martin Melhuish, 1986 Omnibus Press, ISBN 0-7119-0787-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]