Hopp til innhold

Gary Brooker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gary Brooker
Født29. mai 1945[1]Rediger på Wikidata
Homerton University Hospital
Død19. feb. 2022[2]Rediger på Wikidata (76 år)
Surrey[3]
BeskjeftigelsePianist, sanger og låtskriver, musiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avProcol Harum
Rockestra
UtmerkelserMedlem av Den britiske imperieordenen
Musikalsk karriere
SjangerHardrock, progressiv rock, barokkpop, rock and roll, jazz
InstrumentPiano, vokal
Aktive år19622022
PlateselskapMercury Records, Chrysalis
Nettstedhttp://www.procolharum.com/procolgb.htm
IMDbIMDb
Notable verk
A Whiter Shade of Pale

Gary Brooker (født 29. mai 1945, død 19. februar 2022[4]) var en britisk musiker kjent som frontfigur i Procol Harum.

Brooker ble kjent gjennom sine produksjoner i Procol Harum, hvor særlig samarbeidet med Keith Reid var vellykket. I 1967 sto de bak suksessen «A Whiter Shade of Pale». Etter at bandet ble oppløst i 1977, innledet Brooker en solokarriere og har vært gjestemusiker med blant andre Paul McCartney, George Harrison, Tim Renwick, Frankie Miller, Mickey Jupp, The Hollies, Alan Parsons Project, Allan Clarke, Kate Bush, Bill Wyman og Eric Clapton.

Brooker ble utnevnt til Member of the Order of the British Empire 14. juni 2003 i anerkjennelse av hans veldedige arbeid.

Diskografi som soloartist

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

[rediger | rediger kilde]
  • 1979: No More Fear Of Flying
  • 1982: Lead Me To The Water
  • 1985: Echoes In The Night

Livealbum

[rediger | rediger kilde]
  • 1998: Within Our House
  • 1979: «Savannah»
  • 1979: «Say It Ain't So Joe»
  • 1979: «No More Fear of Flying» / «S.S.Blues»
  • 1980: «Leave The Candle» / «Chasing The Chop»
  • 1982: «Homelovin'» / «Chasing The Chop»
  • 1982: «Cycle (Let It Flow)»
  • 1982: «Low Flying Birds» / «Homelovin'»
  • 1982: «The Angler» / «Badlands»
  • 1984: «The Long Goodbye» / «Trick Of The Night»
  • 1985: «Two Fools In Love» / «Summer Nights»

Som bidragende musiker

[rediger | rediger kilde]
  • 1970: All Things Must Pass (George Harrison) - piano
  • 1971: Distant Light (The Hollies) - orgel på spor 11, "Long Dark Road"
  • 1978: Juppanese (Mickey Jupp) - orgel, producent (Side 2)
  • 1978: Five Three One-Double Seven O Four (The Hollies) - sang på spor 4, "Harlequin"
  • 1981: Another Ticket (Eric Clapton) - spor 8, "Catch Me If You Can"
  • 1985: Stereotomy (Alan Parsons Project) - sang på spor 4, "Limelight"
  • 1993: The Red Shoes (Kate Bush) - Hammondorgel på spor 2, "And So is Love", spor 9, "Constellations of the Heart" og spor 12, "You're the One"
  • 1999: Driver's Eyes (Ian McDonald) - spor 11, "Let There Be Light"
  • 2003: Concert for George (Konsert til minne om George Harrison)
  • 2005: Aerial (Kate Bush) - orgel, sang

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Internet Broadway Database, «Gary Brooker», Internet Broadway Database person-ID 84075, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Guardian, Harriet Sherwood, «Gary Brooker, lead singer of English band Procol Harum, dies, aged 76», utgitt 22. februar 2022, besøkt 14. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The New York Times, Jon Pareles, «Gary Brooker, Singer for Procol Harum, Dies at 76», utgitt 23. februar 2022, besøkt 14. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Gary Brooker MBE». Procolharum.com (engelsk). Arkivert fra originalen 22. februar 2022. Besøkt 14. april 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]