The Ed Sullivan Show

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
The Ed Sullivan Show
Generell informasjon
Sjangervarieté, sketsj-komedie
Prod.landUSA
Sesonger24
Episoder1 068
Språkengelsk
Foran kamera
Programleder(e)Ed Sullivan
Medvirkende
Ed Sullivan, Jerry Stiller, Dolores Gray, Dwight D. Eisenhower, Michael Bentine, Oleg Popov, Will Jordan, Tito Guízar, Paul Newman, Gwen Verdon, Ray Charles, Clive Revill, Elaine Stritch, Anita Gillette, Louis Gossett jr., Anne Meara, Barbara Nichols, Annie Cordy, Sheree North, Dorothy Lamour, James Komack, Tommy Steele, Robert Klein, Charlton Heston, Burt Lancaster, Buster Keaton, Henry Fonda, Gregory Peck, Mick Jagger, Fred Astaire, Rod Steiger, Barbra Streisand, Woody Allen, Yul Brynner, Bing Crosby, Walt Disney, Kirk Douglas, Jack Lemmon, Dick Van Dyke, James Stewart, Grace Kelly, Gary Cooper, Gene Kelly, Stanley Kramer, Melvyn Douglas, Maureen O'Hara, Ronald Reagan, Tony Curtis, Kim Novak, Vincent Price, Elvis Presley, Richard Burton, Judy Garland, Ringo Starr, Billy Wilder, John Gielgud, Audrey Hepburn, Elizabeth Taylor, Gina Lollobrigida, Robert Mitchum, Orson Welles, Jack Palance, Eli Wallach, Rita Moreno, Janet Leigh, Doris Day, Joan Collins, Jayne Mansfield, Brigitte Bardot, Sophia Loren, Anthony Quinn, Rhonda Fleming, Heather Menzies, Eric Burdon, Brian Jones, Gene Barry, Paul Anka, James Garner, Andy Griffith, Pearl Bailey, Pernell Roberts, Tom Jones, Lilli Palmer, Paula Prentiss, Maria Callas, Julie London, Muhammad Ali, Ramon Novarro, Don Adams, Robert Goulet, Dinah Shore, Vince Edwards, Gordon MacRae, Anna Maria Pierangeli, Henry Mancini, Red Skelton, Pat Boone, Tony Martin, Gloria DeHaven, Mitzi Gaynor, Polly Bergen, Gene Autry, Constance Bennett, Gracie Allen, Ernie Kovacs, Barbara Feldon, Gale Storm, Barbara Britton, Peter Yates, Scott Brady, Juliet Prowse, Victor Moore, Mary Martin, Elizabeth Ashley, Marie Sabouret, Jane Russell, Chuck Connors, Diana Barrymore, Phil Silvers, Barbara McNair, Janice Rule, Joey Heatherton, Kay Kendall, Michelle Phillips, Noëlle Adam, Luis Mariano, George Grizzard, Dane Clark, Janis Paige, Joan Caulfield, Tina Louise, Eartha Kitt, Gene Raymond, Sarah Churchill, Rosemary Clooney, Clifton James, Míriam Colón, Faye Emerson, Patricia Morison, Suzan Ball, Robert Strauss, Victoria Shaw, Kay Medford, Everett Sloane, Angela Cartwright, Dick Shawn, Connie Stevens, Hugh O'Brian, Edie Adams, Joan Rivers, James Wong Howe, Nat King Cole, Howard Duff, Fenella Fielding, Kay Thompson, Frank Ross, Ron Carey, Keefe Brasselle, Dionne Warwick, Shirley Jones, Phyllis Diller, Hermione Gingold, Richard Kiley, Harry Secombe, Diahann Carroll, Robert Walker, Tom Poston, Tommy Sands, Pat Harrington, Hurd Hatfield, Harry James, Melba Moore, Herschel Bernardi, Richard Harris, Don Rickles, Norman Wisdom, Eileen Brennan, Jacques Tati, Frances Farmer, Walter Pidgeon, George Burns, Jo Van Fleet, Susan Hayward, Fess Parker, Betty Grable, Dick Powell, Ruby Keeler, Charles Boyer, Ann Miller, Fred Willard, Shelley Winters, Charlotte Rae, Jim Henson, Dale Evans, Wally Cox, Sally Ann Howes, Paul Ford, Miriam Makeba, Sheb Wooley, Jack La Rue, Dave Madden, Victor Borge, Audrey Meadows, Pat Buttram, Lillian Roth, Jerry Van Dyke, Ken Berry, Eddie Anderson, Judy Tyler, Marie Wilson, Arthur Lake, Jerry Wald, Sidney Blackmer, Will Rogers, Roy Orbison, Pat Carroll, Kaye Ballard, Jacqueline Susann, John Densmore, Joe Frazier, Kevin Corcoran, Pert Kelton, Jason Robards, George Givot, Judy Carne, Teresa Graves, Ezio Pinza, Bob Cousy, Ross Hunter, Ken Murray, Sonny Bono, Alan Price, Connie Francis
Bak kamera
ProdusentEd Sullivan
Sending
Periode20. jun. 19486. jun. 1971
TV-kanalCBS
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

The Ed Sullivan Show var et amerikansk talkshow med Ed Sullivan som programleder i til sammen 1054 episoder fra 1948 til 1971.[1] Programmet er kjent for blant annet å ha introdusert Elvis Presley, The Beatles, The Rolling Stones, Jackson 5 og The Supremes til et bredt amerikansk publikum. TV Guide rangerte showet i 2002 til det 15. beste showet noensinne,[2] mens de i 2013 rangerte programmet på 31.-plass.[3]

Selve showet[rediger | rediger kilde]

Showet het opprinnelig Toast of The Town fra 1948 til 1955, da det byttet til The Ed Sullivan Show. Showet ble populært til tross for at kritikerne mente at Sullivan far for stiv som programleder. I stor grad stemte dette, men Sullivan var dyktig til å planlegge, og fikk derfor med seg noen av de største stjernene til showet.[4] Dette medførte at Ed Sullivan ble regnet av flere som kongen av søndagskveldsunderholdningen på TV da han fikk Elvis Presley på showet.[5]

Ed Sullivan ble kjent for å greie å balansere forskjellige folks ønsker, slik at han varierte fra klassisk ballett (med gjester som Margot Fonteyn og Rudolf Nurejev) og rock and roll med Elvis Presley og The Beatles. Dette var med på å gjøre ham til en favoritt blant flere segmenter.[6]

Spesielle opptredener[rediger | rediger kilde]

Siden Ed Sullivan var flink til å få stjerner, hadde hann svært mange innom showet. Noen av showene skilte seg likevel kraftig ut.

Elvis Presley[rediger | rediger kilde]

Elvis Presley hadde allerede dukket opp noen ganger på TV, men det var den 9. september 1956, da han kom på Ed Sullivan Show, at han ble oppdaget av flesteparten av amerikanerne. Presley fikk $ 50 000 for tre opptredener, og i motsetning til forrige opptreden, Steve Allen Show, der han stilte i smoking og sang «Hound Dog» til en hund, fikk Presley slippe seg løs i Ed Sullivans første show, først med «Don't Be Cruel» og «Love Me Tender», og så med «Hound Dog» og «Ready Teddy». Sullivan var selv utilgjengelig ettersom han tidligere på året ble skadet i et bilkrasj, og det var Charles Laughton som introduserte Presley.[5]

Presley var med på grunn av at han hadde hatt store seertall på Steve Allen Show, og det var omtrent 60 millioner som så på Ed Sullivan Show den 9. september. Det ble også mange som så på igjen under Presleys andre opptreden, den 28. oktober samme år, da med Ed Sullivan tilbake. Presley sang de samme sangene, bortsett fra at «Ready Teddy» ble byttet ut med «Love Me».[7]

Den tredje opptreden Elvis kom etter store protester særlig fra Nashville og St. Louis, men også fra andre steder som opplevde rock and roll og Presleys hoftebevegelser som provokativt. Dermed ble showet til Presley vist bare med overkroppen.[7]

The Beatles[rediger | rediger kilde]

Presleys opptreden var ikke slått da The Beatles dukket opp. Bandet var ukjent i USA fram til desember 1963, og avtalen mellom Sullivan og Epstein om at The Beatles skulle spille ble til stykkevis og delt. Den var imidlertid i mål i desember 1963. Etter at Walter Cronkite gjorde en sak om The Beatles i Storbritannia den 13. desember og Marsha Albert fire dager senere etterlyste bandet som spilte der, ble «I Want to Hold Your Hand» en undergrunnshit som til slutt ble en stor hit på de amerikanske singlelistene. Innen The Beatles kom til USA, var de allerede godt kjent.[8]

The Beatles første opptredenen, den 9. februar 1964, ble ny rekord for Ed Sullivan Show, de fikk til sammen 73 millioner seere, og øyeblikket ble et av de «Hvor var du da...»-øyeblikkene.[9] De sang «All My Loving», «Till There Was You» og «She Loves You» før pausen, og avslutningsvis «I Saw Her Standing There» og «I Want To Hold Your Hand».[10] Deres andre opptreden ble sendt fra Miami der bandet var på ferie.[11] Det tredje showet var spilt inn på forhånd, før det første, og det andre showet ble dermed siste gang de var live på Ed Sullivan show. Der det første showet hadde 60 % av alle som så på TV, greide det andre showet seg med 40 % av alle amerikanske TV-tittere.[12]

Sorte gjester[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1955, mens Jim Crow-lovene og «Separate, but equal»-standarden med raseskille fortsatt eksisterte i en rekke delstater, hadde Ed Sullivan sin første sorte gjest da Bo Diddley var spillende gjest den 20. november.[13] Ed Sullivan ble regnet av mange som en ledende skikkelse i kampen for likestilling i USA.[14]

En av de spesielt populære gruppene var The Supremes. Der Elvis Presley og The Beatles opptrådte tre ganger hver, var The Supremes med hele 16 ganger på Ed Sullivan Show.[15] To av medlemmene av gruppen var skuffet over sin første opptreden, da de mente de ikke hadde fremført bra nok. The Supremes ble betalt $1500 for sine første tre opptredener og $7500 per opptreden deretter. Det ga en totalsum på $102 000.[16] Jackson 5 hadde også to svært suksessfulle opptredener på Ed Sullivan Show i 1969 og 1970.[17] Også atleter som Muhammed Ali og Jackie Robinson og komikere som Flip Wilson og Richard Pryor ble inkludert på showet.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ed Sullivan show - imdb.com
  2. ^ TV Guide names Top 50 Shows - CBS News
  3. ^ TV Guide Magazine's 60 Best Series of All Time - TV Guide
  4. ^ History of the Ed Sullivan show - The Official Ed Sullivan Site
  5. ^ a b Jordan Runtagh: Elvis Presley on TV: 10 Unforgettable Broadcasts - Rolling Stone, 28. januar 2016, hentet 26. februar 2017
  6. ^ Ed Sullivan Show Arkivert 6. januar 2017 hos Wayback Machine. - Museum TV
  7. ^ a b Elvis Presley - The Official Ed Sullivan Site
  8. ^ The Beatles on Ed Sullivan - Beatles Again
  9. ^ The Day the Beatles Changed the World - Ultimate Classic Rock
  10. ^ The Beatkes' first Ed Sullivan Show - Beatles Bible
  11. ^ The History of the Beatles’ Second ‘Ed Sullivan Show’ Appearance - Ultimate Classic Rock, 16. februar 2016, hentet 26. februar 2017
  12. ^ The Beatles - The Official Ed Sullivan Site
  13. ^ Black Performer On Ed Sullivan Show - The Urban Daily
  14. ^ Extended Travel for a Civil Rights Photography Exhibition - National Endowment for Humanities, 1. juli 2012, hentet 26. februar 2017
  15. ^ The Supremes - The Official Ed Sullivan Site
  16. ^ The Supremes debut on Ed Sullivan Show Arkivert 27. februar 2017 hos Wayback Machine. - Rare Soul
  17. ^ Jackson 5 - The Official Ed Sullivan Site
  18. ^ Black History Month & The Ed Sullivan Show - The Official Ed Sullivan Site