Ken Scott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ken Scott
Ken Scott - 2014-11-14 - Andy Mabbett.JPG
Scott i november 2014
Født20. april 1947 (71 år)
London, England
Beskjeftigelse Plateprodusent, lydtekniker
Nasjonalitet Storbritannia

Ken Scott (født 20. april 1947) er en engelsk plateprodusent og lydtekniker kjent for sitt arbeide som lydtekniker for blant andre The Beatles, Elton John, Pink Floyd, Procol Harum, Mahavishnu Orchestra, Duran Duran, The Jeff Beck Group. Som plateprodusent er han mest kjent for sitt arbeide med David Bowie på albumene Hunky Dory, The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars, Aladdin Sane og Pin Ups, med Supertramp på albumene Crime of the Century og Crisis? What Crisis? og på album for artister og band som Devo, Kansas, Level 42 og flere andre.

Scott var også en viktig del i utviklingen av jazzrock, gjennom sitt arbeide med Mahavishnu Orchestra på albumene Birds of Fire, Visions of the Emerald Beyond og The Lost Trident Tapes, Stanley Clarke på albumene Stanley Clarke, Journey to Love og School Days, Billy Cobham på albumene Spectrum, Crosswinds, Total Eclipse og Shabazz samt med Jeff Beck på There and Back.

EMI Recording Studios[rediger | rediger kilde]

Han begynte å arbeide i EMI Recording Studios (som senere fikk navnet Abbey Road Studios) 27. januar 1964, da han var 16 år gammel. Han fikk den tradisjonelle EMI-opplæringen av veteraner som Malcolm Addey og Norman Smith. Hans første jobb var i lydarkivet, men innen seks måneder ble han forfremmet til assisterende lydtekniker, hvor hans første jobb var med side to av The Beatles-albumet A Hard Days Night. Som assisterende lydtekniker jobbet han også med artister som Manfred Mann - «Do Wah Diddy Diddy» var den første nummer 1-hiten han var involvert i - Peter and Gordon, The Hollies, Judy Garland, Johnny Mathis, Cliff Richard og The Shadows og Peter Sellers. Etter kort tid som assisterende lydtekniker ble han forfremmet til «cutting», det som i dag heter mastering. Scott jobbet med mastering i omtrent to år, og hadde ansvaret for masteringen både for EMIs artister og for Motowns artister.

I september 1967 ble Scott forfremmet til lydtekniker hvor hans første jobb var med The Beatles-sangen «Your Mother Should Know». Hans første orkestrale innspilling var innspilling av strykere, blåsere og kor til «I Am the Walrus». I løpet av hans tid som lydtekniker for The Beatles, jobbet han også med singlene «Lady Madonna», «Hello, Goodbye» og «Hey Jude» samt albumene The Beatles (The White Album) og Magical Mystery Tour[1]. Som lydtekniker hos EMI jobbet han også med artister og band som the Jeff Beck Group, Pink Floyd, The Pretty Things, The Scaffold og Mary Hopkin.

Trident Studios[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1969, kort tid etter at han var ferdig med Procol Harums album A Salty Dog, forlot han EMI og begynte hos det uavhengige Trident Studios. Her fortsatte han å jobbe med medlemmene av The Beatles på deres solo-prosjekter, inkludert John Lennons «Give Peace a Chance» og «Cold Turkey», Ringo Starrs «It Don't Come Easy» og George Harrisons album All Things Must Pass[1].

Han overtok miksingen av Elton Johns album Madman Across the Water etter at kollegaen Robin Cable ble alvorlig skadet i en bilulykke. Dette førte også til at Scott fikk jobbe med Elton Johns Honky Chateau og Don't Shoot Me I'm Only the Piano Player. Under denne perioden fikk han igjen kontakt med David Bowie, som han tidligere hadde samarbeidet med på albumene Space Oddity og The Man Who Sold the World. De startet på prosjektet Arnold Corns med Freddie Burretti. Scott var interessert i å komme i gang som plateprodusent, og Bowie var ikke komfortabel med å skulle produsere sitt neste album på egen hånd. De ble enige om å produsere Bowies neste album, Hunky Dory sammen.[2]. Etter at albumet var ferdig, men før det ble utgitt, startet de på det neste albumet – The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars[2]. Scott og Bowie produserte også albumene Aladdin Sane og Pin Ups sammen, samt en TV-konsert for det amerikanske musikkprogrammet Midnight Special kalt «The 1980 Floorshow».

Under perioden på Trident Studios jobbet Scott også med Supertramp på albumet Crime of the Century[3] som var bandets gjennombruddsalbum i verden - bortsett fra i USA. Scott produserte også Supertramps oppfølger Crisis? What Crisis?.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Ken Scott (2012). Abbey Road to Ziggy Stardust: Off the Record with the Beatles, Bowie, Elton & So Much More. Alfred Publishing Co., Inc. ISBN 978-0-7390-7858-7. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Fanelli, Damian (30. april 2012). «Interview: Abbey Road Engineer Ken Scott Discusses Recording The Beatles' White Album, Says Sessions Were a 'Blast'». Guitar World. Arkivert fra originalen 2014-11-29. Besøkt 28. mars 2016. 
  2. ^ a b Eccleston, Danny (2. april 2014). «Inside Abbey Road With Beatles Engineer Ken Scott». Mojo. Besøkt 28. mars 2016. 
  3. ^ Bosso, Joe (13. mai 2012). «Production legend Ken Scott on 10 career-defining records : Supertramp - Crime Of The Century (1974)». MusicRadar. Besøkt 28. mars 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]