Revolver (album)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Revolver
Studioalbum med The Beatles
FormatLP
Artist, bandThe Beatles
Utgitt5. august 1966
Innspilt6. april
21. juni 1966
Sjangerrock
Lengde35.01
PlateselskapParlophone/EMI (UK)
Capitol (USA)
Produsent(er)George Martin
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Rubber Soul
(1965)
Revolver
(1966)
Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band
(1967)

Revolver er det sjuende albumet til den britiske rockegruppen The Beatles i den offisielle, det vil si britiske, rekken. Albumet ble sluppet august 1966 like før bandets siste turné, men ingen av sangene fra dette albumet ble spilt der. Grunnen til det var at mange av sangene var for komplekse og avanserte til å kunne fremføres på scene.[1]

Revolver er mye preget av elektrisk gitar-basert rock, i motsetning til deres forrige album, Rubber Soul. I motsetning også til flere tidligere album, inneholdt Revolver også to sanger som med vilje var utgitt som single i Storbritannia (i USA ble flere sanger utgitt som single til tross for at bandet ikke planla det), «Eleanor Rigby»/«Yellow Submarine». Singlen nådde førsteplass som en såkalt dobbelt A-side, det vil si at det ikke var bestemt hvilken som var A-siden og dermed skulle få mest spilletid. I USA var «Yellow Submarine» A-siden, og gikk til toppen på Cashbox' liste og til andreplass hos Billboard.

Det har flere ganger blitt nevnt som tidenes beste musikkalbum, blant annet i musikkmagasinet Rolling Stones leseres kåring av «Tidenes 500 beste album» i 2002, og det kom på 3.-plass på Rolling Stones' musikkjournalisters liste over «Tidenes 500 beste album».[2]

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Dato Spor spilt inn
6. april «Tomorrow Never Knows»
7. april «Tomorrow Never Knows»  · «Got to Get You into My Life»
8. april «Got to Get You into My Life»
11. april «Got to Get You into My Life»  · «Love You To»
13. april «Love You To»  · «Paperback Writer»
14. april «Paperback Writer»  · «Rain»
16. april «Rain»
17. april «Doctor Robert»
19. april «Doctor Robert»
20. april «And Your Bird Can Sing»  · «Taxman»
21. april «Taxman»
22. april «Taxman»  · «Tomorrow Never Knows»
25. april «Got to Get You into My Life»*
26. april «And Your Bird Can Sing»
27. april «Taxman»  · «And Your Bird Can Sing»
«Tomorrow Never Knows»  · «I'm Only Sleeping»
28. april «Eleanor Rigby»
29. april «Eleanor Rigby»  · «I'm Only Sleeping»
5. mai «I'm Only Sleeping»
6. mai «I'm Only Sleeping»
9. mai «For No One»
12. mai «Doctor Robert»*  · «I'm Only Sleeping»*  · «And Your Bird Can Sing»*
16. mai «Taxman»  · «For No One»
18. mai «Got to Get You into My Life»
19. mai «For No One»
20. mai «And Your Bird Can Sing»*  · «Doctor Robert»*
«I'm Only Sleeping»*
26. mai «Yellow Submarine»
1. juni «Yellow Submarine»
2. juni «I Want To Tell You»  · «Yellow Submarine»
3. juni «I Want To Tell You»  · «Yellow Submarine»
6. juni «And Your Bird Can Sing»  · «For No One»
«I'm Only Sleeping»  · «Tomorrow Never Knows»  · «Eleanor Rigby»
8. juni «Good Day Sunshine»  · «And Your Bird Can Sing»
9. juni «Good Day Sunshine»
14. juni «Here, There and Everywhere»
16. juni «Here, There and Everywhere»
17. juni «Here, There and Everywhere»  · «Got to Get You into My Life»
20. juni «Got to Get You into My Life»*
21. juni «She Said She Said»
«Love You To»*  · «I Want To Tell You»*  · «Here, There and Everywhere»*
«For No One»*  · «Doctor Robert»*  · «Taxman»*
22. juni «Eleanor Rigby»  · «She Said She Said»  · «Good Day Sunshine»*
«Yellow Submarine»*  · «Tomorrow Never Knows»*  · «Got to Get You into My Life»*
Oversikt over innspillings og miksedatoer. Spor i kursiv er ikke med på albumet Revolver.
* - bare miksing, ikke opptak. Kilde: Days in the life: The Beatles History (2) - The Beatles Bible.
Inngangen til Abbey Road Studios.

Innspillingen av Revolver markerte et bytte i lydtekniker. Norman Smith hadde vært den faste lydteknikeren til og med Rubber Soul, men han satset på å ta over som produsent for det til da ukjente bandet Pink Floyd. Ny lydtekniker ble Geoff Emerick, som hadde jobbet under Smith og med The Beatles tidligere.[3]

6. - 22. april: John og George[rediger | rediger kilde]

Ifølge Emerick begynte innspillingen av den første sangen, Tomorrow Never Knows klokken åtte onsdag den 6. april 1966, med at bandmedlemmene fikk vite om byttet av lydtekniker. Selve sangen viste seg å være en utfordring for Emerick. Låtskriver John Lennon sa at «denne sangen er helt annerledes fra noe vi har gjort tidligere» og at han «ville at stemmen skulle høres ut som Dalai Lama messer fra en fjelltopp, mange mil unna».[4] Før albumet ble spilt inn, hadde McCartney interessert seg i klassisk musikk og Harrison i indisk musikk, mens Lennon hadde involvert seg hovedsakelig med eksperimentering med LSD. I mangel på et miljø han kunne lære bruken av, leste han boken The Psychedelic Experience, en «bruksanvisning» i bruk av LSD basert på Den tibetanske dødeboken.[5] Selv om sangen var en Lennon/McCartney-sang for det meste skrevet av Lennon, var det på mange måter et samlet samarbeid. Etter inspirasjon fra Paul McCartney ble det spilt inn en såkalt båndsløyfe, det vil si at et bånd gikk i sirkel og spilte samme lyd om og om igjen. Alle medlemmene hadde laget bidrag, men McCartney hadde mest erfaring, og hans dominerte. Bassgangen ble etter forslag fra George Harrison løst med en tamboura, et indisk strengeinstrument. McCartney og Starkey diskuterte trommerytmen, mens Emerick plasserte en genser laget for filmen «Help!» i basstrommen og plassere mikrofonen foran den for å skape en unik lyd.[6] Sangen ble spilt inn på to dager, og var ferdig 7. april.[5]

Den 8. april var det «Got to Get You into My Life» som ble spilt inn. Dette var en ren McCartney-sang, inspirert av The Supremes-stilen i tidlig Motown-stil. Sangen var ikke klar, og tok en stund å spille inn. Den ble fordelt på 8. april, 11. april, 7. mai, 18. mai og 17. juni 1966. Sangen brukte mye messingblåserinstrumenter, og han hadde lånt to medlemmer fra Georgie Fame and the Blue Flames og to frilansere.[7] Sangen var en som Lennon selv sa at han likte, og han brukte den som eksempel på at McCartney kunne skrive gode tekster hvis han bare ville. McCartney har senere avslørt at sangen ikke handler om en kvinne, men om marijuana.[8] Den 11. april var det neste innspilling. Da var det Harrisons «Love You To» som ble spilt inn. Harrison skrev denne sangen fordi han ville skrive et stykke for sitar. Meningen med selve navnet på sangen er uklart, men sangen, som inneholder svært mye indisk musikk, er delvis filosofisk og delvis en kjærlighetserklæring til Harrisons kone Pattie Harrison.[9]

Den neste sangen ment for albumet («Paperback Writer» og «Rain» ble spilt inn først) var «Doctor Robert», spilt inn 17. og 19. april.[10] Den var en sang om en lege i New York by som var kjent for å hjelpe folk med å få tak i narkotiske stoffer.[8] Neste spor var «And Your Bird Can Sing», nok en Lennon-sang.[11] Sangen går aggresivt ut mot noen («you») som kan mye og eier mye, men som likevel ikke oppfatter stort - muligens inspirert av nettopp «Rain», som har mye av den samme tematikken. Lennon selv har omtalt den som «enda en låt jeg bare drysset ut av ermet». Han anså aldri sangen som spesielt god.[12] «Taxman», Harrisons andre sang på albumet, var den neste. Harrison var spesielt lei av den tunge beskatningen som medførte at omtrent £19 6d av alle £20 han tjente gikk til skatt. Sangen, som var delvis skrevet av (men ikke kreditert) Lennon, angrep både sittende statsminister Harold Wilson og opposisjonsleder Edward Heath. McCartney spilte både bass og sologitar på sangen. Låten ble spilt inn 20. til 22. april.[13]

27. mai - 22. juni: Mest Paul[rediger | rediger kilde]

Det ble et lite opphold igjen før opptak startet igjen den 27. april. Det var da, og den 29. april og 5.-6. mai, at «I'm Only Sleeping» ble spilt inn. Selv om den rent musikalsk er mindre utfordrende enn «Tomorrow Never Knows», ble mye tid brukt på å få opptakene helt rett. Mellom første og andre dag av opptak av den sangen begynte opptakene til «Eleanor Rigby». Den var markant forskjellig fra alle andre av forskjellige årsaker. For det første spilte ingen av bandmedlemmene instrumenter; McCartney, som skrev mesteparten av sangen, sang hovedstemmen, mens Lennon og Harrison koret. Det var også et strykeorkester inspirert av Bernard Herrmanns skrikende stil fra filmer som «Psycho» og «Brennpunkt Fahrenheit 451», etter forslag fra George Martin.[14] Også sangen etter ble skrevet av McCartney. Det var «For No One», med originaltittelen «Why Did It Die?», beskrevet av MacDonald som «formelt en av McCartneys mest perfekte stykker».[15] Sangen handler om et forhold som er over, og fortelleren, som akkurat som i «She Loves You» er en tredjepart, beskriver de kalde fakta, om at det ikke er noen kjærlighet igjen. «For No One» inkluderte et svært vanskelig solostykke for waldhorn, og det ble BBC-orkesterets Alan Civil, en berømthet på egen hånd, som fikk oppdraget. Det er en historie knyttet til at McCartney var ubehøvlet mot hornspilleren og at den gikk egentlig for høyt for waldhornets rekkevidde. Historien om McCartneys oppførsel er imidlertid fortalt om andre mennesker i andre sanger, og dessuten kom Civil tilbake til «A Day in the Life» året etter.[16]

Etter en rekke jobbinger med tidligere sanger, ble neste nye sang som ble spilt inn «Yellow Submarine». Dette var en sang markant forskjellig fra de to foregående. Der «Eleanor Rigby» handlet om ensomhet og «For No One» om å innse at et forhold er over, var «Yellow Submarine» en ren barnesang om å bo i en gul undervannsbåt. Sangen var skrevet for Starkey, og ideen skal ha dukket opp på en ferie i Hellas i 1963, da McCartney spiste en dessert som lokalt var kjent som en «undervannsbåt». Selv om den ikke matchet resten av albumet, var det en sang som passet med flere sanger fra tiden den ble skrevet i.[17] Sangen ble spilt inn som en fest der flere venner deltok, inkludert Brian Jones, som klinket glass.[18] Deretter var det «I Want to Tell You», Harrisons tredje sang. Tidligere hadde han bidratt med to, dette var den føste gangen han hadde med tre sanger. «I Want to Tell You» var, i motsetning til de to andre sangene, likere de foregående sangene «If I Needed Someone» og «Think For Yourself» fra Rubber Soul.[19]

«Good Day Sunshine» var den neste. McCartney skrev denne sannsynligvis fordi sommeren var svært varm og behagelig, og det var også andre sanger som hadde temaet (The Kinks' «Sunny Afternoon», The Lovin' Spoonfuls ««Summer in the City»» blant flere). Selv om den kan virke tilforlatelig enkel, er den full av musikalske spøker som gjorde den blant annet til en av Leonard Bernsteins favoritter.[20] «Here, There and Everywhere», nok en McCartney-sang (han selv anser det som 80 % hans og 20 % Lennons, Lennon selv har gitt den til Paul), er komponistens personlige favorittsang blant sine egne. Lennon selv anså den som en av hans favorittsanger av The Beatles. McCartney har sagt at han prøvde å synge den som om Marianne Faithfull sang den.[21] Den siste sangen som ble spilt inn var «She Said She Said». Sangen ble spilt inn fordi det viste seg at det manglet et spor på albumet. Denne sangen, som skal ha blitt til i et samarbeid mellom Lennon (mesteparten) og Harrison, handler sannsynligvis om at Lennon tok LSD og overhørte Peter Fonda si at han visste hvordan det var å dø siden han hadde opplevd nesten å dø som tiåring. Dette fikk Lennon til å reagere med avsky.[22]

Tekniske nyvinninger[rediger | rediger kilde]

Under innspillingen av sangene til Revolver og de to single-sangene ble flere tekniske nyvinninger introdusert. Det gjaldt blant annet å bruke en leslie-speaker, originalt beregnet på et Hammond-orgel, for å fordreie stemmen til Lennon. To av sangene, «Tomorrow Never Knows» og «I'm Only Sleeping», brukte baklengsspor. I tillegg brukte studio nå såkalt ADT, eller kunstig dobbeltspor. Dette gjorde det enklere for sangere å «kore seg selv». Den tredje nyvinningen var et resultat av ADT, det at man kunne øke eller senke hastigheten på sporene. Dette ga en kvalitet til sangen som medlemmene i bandet satte pris på.[1]

Utgivelse[rediger | rediger kilde]

The Beatles med DJ Jim Stagg i august 1966.

Revolver var den siste av Beatles-albumene som var annerledes i USA og i Storbritannia. Tre sanger, «I'm Only Sleeping», «Doctor Robert» og «And Your Bird Can Sing» ble sluppet på Yesterday and Today-albumet. Dermed ble disse sløyfet på den amerikanske versjonen. Utover de tre, er albumet likt både i sanger og rekkefølge. Ingen sanger er lagt til på den amerikanske utgaven.[1]

Albumet nådde førsteplass på albumlistene i Storbritannia med en gang det kom ut, og holt seg der i syv uker. Til sammen var albumet 34 uker på listene. I USA toppet det Billboard-listene i seks uker.[1]


Navn og cover[rediger | rediger kilde]

Navnet Revolver var det siste i en rekke forslag. Opprinnelig ble flere forslag nevnt, inkludert Beatles on Safari, Bubble and Squeakog Pendulum. I en stund var Abracadabra ledende, men ble droppet. Det er noe usikkert hvorfor navnet ble droppet. Det er foreslått at det allerede ble gitt ut et album med det navnet, men ifølge Robert Rodriquez er den som ga ut albumet ukjent for ettertiden. Andre titler på albumet var Magic Circle, et McCartney-forslag, fulgt av Four Sides of the Circle og så Four Sides of the Eternal Triangle (Lennon) og After-Geography av Starkey, som spilte på albumet Aftermath av The Rolling Stones. McCartneys forslag, Revolver, ble likt av alle. Det handlet ikke om skytevåpen, men om det faktum at den den gikk rundt på platespilleren («revolve» betyr å fortsette å gå rundt), men Capitol Records brukte dobbeltbetydningen ved å reklamere med ordet bang.[23]

Coveret var opprinnelig tenkt laget av Robert Freeman, fotografen som hadde tatt bilde av The Beatles på alle album fra With The Beatles til og med Rubber Soul. Han brukte ideen med at ting gikk rundt altså «revolver»), og skapte en sirkel med en collage av ansikter, eller nærmere bestemt deler av det, for det meste øynene. Disse var store ytterst, ogble så mindre og mindre jo nærmere man kom mot midten.[24] Medlemmene likte ikke ideen, og heller ikke Freeman var særlig fornøyd. Samarbeidet ble vennskapelig avsluttet. I stedet ble en gammel venn fra Hanburg, Klaus Voormann, gitt jobben av John Lennon. Etter noe eksperimentering, dette var Voormans første cover, ble coveret ferdig. Det var også en collage, men i denne sammenhengen de fire beatlene tegnet , og med utklipp av bilder med dem inni hårene. Alle var svært godt fornøyd, spesielt etter at et bilde av Paul McCartney på et toalett i Hamburg ble fjernet. Voorman vant en Grammy for beste albumcover den 2. mars 1967.[25]

Britisk utgave[rediger | rediger kilde]

Side 1[rediger | rediger kilde]

  1. «Taxman» (George Harrison)
  2. «Eleanor Rigby» (Lennon/McCartney)
  3. «I'm Only Sleeping» (Lennon/McCartney)
  4. «Love You To» (George Harrison)
  5. «Here, There and Everywhere» (Lennon/McCartney)
  6. «Yellow Submarine» (Lennon/McCartney)
  7. «She Said She Said» (Lennon/McCartney)

Side 2[rediger | rediger kilde]

  1. «Good Day Sunshine» (Lennon/McCartney)
  2. «And Your Bird Can Sing» (Lennon/McCartney)
  3. «For No One» (Lennon/McCartney)
  4. «Doctor Robert» (Lennon/McCartney)
  5. «I Want To Tell You» (George Harrison)
  6. «Got to Get You into My Life» (Lennon/McCartney)
  7. «Tomorrow Never Knows» (Lennon/McCartney)

Amerikansk utgave[rediger | rediger kilde]

Side 1[rediger | rediger kilde]

  1. «Taxman» – 2:39
  2. «Eleanor Rigby» – 2:07
  3. «Love You To» (George Harrison) – 3:01
  4. «Here, There and Everywhere» – 2:25
  5. «Yellow Submarine» – 2:40
  6. «She Said She Said» – 2:37

Side 2[rediger | rediger kilde]

  1. «Good Day Sunshine» – 2:09
  2. «For No One» – 2:01
  3. «I Want to Tell You» – 2:29
  4. «Got to Get You into My Life» – 2:30
  5. «Tomorrow Never Knows» – 2:57

Personell[rediger | rediger kilde]

Andre medvirkende[rediger | rediger kilde]

  • Anil Bhagwat – tabla på «Love You To»
  • Alan Civil – valthorn på «For No One»
  • Brian Jones – bakgrunnsvokal på «Yellow Submarine» (ukreditert)
  • Donovan – bakgrunnsvokal på «Yellow Submarine» (ukreditert)
  • George Martin – piano på «Good Day Sunshine» og «Tomorrow Never Knows», Hammondorgel på «Got to Get You into My Life»
  • Mal Evans – stortromme og bakgrunnsvokal på «Yellow Submarine»
  • Marianne Faithfull – bakgrunnsvokal på «Yellow Submarine» (ukreditert)
  • Neil Aspinall – bakgrunnsvokal på «Yellow Submarine» (ukreditert)
  • Pattie Boyd – bakgrunnsvokal på «Yellow Submarine» (ukreditert)
  • Tony Gilbert, Sidney Sax, John Sharpe, Jurgen Hess – fiolin; Stephen Shingles, John Underwood – bratsj; Derek Simpson, Norman Jones – cello: strykeroktett på «Eleanor Rigby», orkestrert og dirigert av George Martin (ukreditert)
  • Eddie Thornton, Ian Hamer, Les Condon – trompet; Peter Coe, Alan Branscombe – tenorsaksofon: blåserkvintett på «Got to Get You into My Life», orkestrert og dirigert av George Martin (ukreditert)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Revolver - The Beatles Bible
  2. ^ Rolling Stone – The 500 Greatest Albums of All Time, 3: Revolver
  3. ^ Side 3, George Emerick og Howard Massey: Here There and Everywhere My life Recording the music of The Beatles, Avery Books, New York, 2007
  4. ^ Side 8, Emerick, Massey
  5. ^ a b Side 185, Ian MacDonald: Revolution in the Head The Beatles' Records and the Sixties 3. utgave (kolofonen sier 2. redigerte utgave), Vintage Press, London, 2008
  6. ^ Side 11-13, 111-113 Emerick, Massey
  7. ^ Side 193-94, MacDonald
  8. ^ a b Side 209, Beatles-antologien
  9. ^ Side 194, MacDonald; side 209, Beatles-antologien
  10. ^ Side 198-99, MacDonald
  11. ^ Sangen regnes som en ren Lennon-sang, enda McCartney mente at den var 80 % Lennon og 20 % ham. Side 199, MacDonald
  12. ^ And Your Bird Can Sing - Beatles Bible
  13. ^ Side 200-201, MacDonald
  14. ^ Side 203-05, MacDonald
  15. ^ Side 205, MacDonald
  16. ^ Side 136-38, Rodriguez
  17. ^ Side 185-88, Steve Turner: Beatles '66, HarperCollins, New York, 2016
  18. ^ Side 207, MacDonald
  19. ^ Side 207-08, MacDonald
  20. ^ Side 209, MacDonald
  21. ^ Here, There and Everywhere - Beatles Bible
  22. ^ She said She said - Beatles Bible
  23. ^ Side 155-156, Robert Rodriguez: Revolver: How The Beatles reimagined rock 'n' roll, Backbeat Books, Milwaukee, 2012
  24. ^ Side 210, The Beatles - Antologien, Cappelen/Apple Corps, Oslo/London, 2000
  25. ^ Side 156-59,Rodriguez