Give My Regards to Broad Street (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Give My Regards to Broad Street
Generell informasjon
SjangerMusikal
Prod.landStorbritannia Storbritannia
Utgivelsesår23. oktober 1984
Lengde108 minutter min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegissørPeter Webb
ManusforfatterPaul McCartney
ProdusentAndros Epaminondas
KomponistPaul McCartney
Foran kamera
MedvirkendePaul McCartney
Ringo Starr
Bryan Brown
Barbara Bach
Filmselskap20th Century Fox
Eksterne lenker

Give My Regards to Broad Street er en britisk musikal regissert av Peter Webb. Handlingen er en fiksjonell dag i McCartneys liv, der han, Ringo Starr og Linda McCartney spiller seg selv og Starrs kone Barbara Bach spiller en journalist.[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen går ut på at McCartney står fast i trafikkork på vei til et intervju, og dagdrømmer at i stedet for å ha en sjåfør og stå i kork, kjører han en sportsbil med mye moderne teknologi. Han blir ringt opp av Steve (Bryan Brown) som forteller at Harry (Ian Hastings), en tidligere kriminell, har forsvunnet sammen med master tapes som han skulle gi fra seg dagen før. Paul kjører til studio i all hast, og finner ut at politiet etterforsker saken og at herr Rath, som er studioets kreditor, tar over studio om mastertapene ikke dukker opp innen midnatt.

Etter å bruke resten av dagen på noe helt annet, gjerne å filme videoer og å øve, kommer Paul på at han så Harry i retning Broad Street, og drar dit selv, der han finner Harry i en falleferdig bygning der han hadde gått seg vill på letning etter et toalett. De ler og tar med seg mastertapene til studio akkurat før takeover skulle ha funnet sted. Deretter våkner Paul fra drømmen og er tilbake i bilen.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen kan knapt kalles en suksess. Roger Ebert ga filmen en av fire stjerner, og mente at det var like greit å hoppe direkte til filmmusikken, som han til gjengjeld mente var svært bra.[2] Heller ikke ettertiden har vært særlig god med den. Rotten Tomatoes ga den 23 % blant kritikere og 25 % blant publikum.[3] IMDB ga den 5,2.[1] Det er blitt foreslått at McCartneys hovedproblem er at i stedet for å slippe folk inn på ham, lager han en drømmeversjon der man ikke engang kommer inn på en karikatur av ham selv.[4] Filmmusikken var ikke alle like fornøyd med heller, til tross for at han fikk god hjelp fra mange stjerner.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]