Tømmerrenne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En tømmerrenne (også kalt fløterrenne) er en anlagt innretning av treverk, metall eller mur, i form av en vannførende kanal eller renne, som var bygget for å gi tømmerstokker hjelp forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold. Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område.

Tømmerrenne[rediger | rediger kilde]

Unntaksvis forekom tømmerrenner i form av akvedukter eller tunneler, for å forkorte strekningen, eller endog for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er 3.170 meter lang, og finnes mellom Vestvannet og Visterflo i Sarpsborg kommune.[1] Idag fløtes ikke lenger tømmer langs vannveiene, og mange tømmerrenner er i forfall.

En forutsetning for at en tømmerrenne skulle virke, var jevn og stabil tilgang av vann i fløtningsperioden. Det ble derfor ofte anlagt fløtningsdammer på et egnet sted ovenfor der tømmerrenna startet. En annen forutsetning var at det måtte være tilstrekkelig fall i rennen slik at tømmer ikke skulle stoppe opp. Engebret Soot var en ekspert på bygging av kanaler, sluser og tømmerrenner, og på strekninger av hans tømmerrenner var fallet på mindre enn 1% (1 meters fall over 100 meter strekning).

Notodden i Telemark ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Denne strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og Tinnfos.[2][3] Den er 4193 meter lang.

I Vennesla ligger Steinsfoss Tømmerrenne på nærmere 5 km langs Otra mellom demningen Beihølen og Steinsfoss kraftverk. Dette er en av de best bevarte tømmerrennene, og den har blitt populær blant turgåere.[4][5][6] En stiftelse jobber for bevaring og restaurering av denne.[7][8]

Isrenner[rediger | rediger kilde]

Enkelte steder langs Oslofjorden og ned mot Sørlandet fantes en variant som ble brukt i forbindelse med skjæring og eksport av is (se isdrift). Disse rennene ble brukt for å forenkle transport av isblokker, fra vann der isen ble skåret, og ned til lagerhus der isen ble lagret, og gjerne videre til utskipningskai. Det har forekommet anlegg hvor rennen ble brukt både til is om vinteren og tømmer om sommeren.

Forlystelse[rediger | rediger kilde]

I dag er tømmerrenner i ferd med å få en ny betydning, ettersom stadig flere fornøyelsesparker tilbyr en kombinasjon av båtkanaltur og berg-og-dal-bane. Båtene, ofte formgitt som uthulede tømmerstokker, trekkes maskinelt opp atskillige meter fra startstedet, og turen gjennom rennen avsluttes med et tilsvarende utforkjøring, ofte med 12–15 meters høydeforskjell.

Slike tømmerrenner kan oppleves i Dyreparken i Kristiansand[9], på Tusenfryd[10], og i Kongeparken[11].

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tømmertunnelen mellom Vestvannet og Visterflo, med bilder
  2. ^ Tømmerrennas Venner, om renner i Telemark Arkivert 21. januar 2012 hos Wayback Machine.
  3. ^ http://www.telen.no om rennen: [1][død lenke]
  4. ^ «Travel Tip: Steinsfoss Tømmerrenne - The Norway Guide» (engelsk). 18. mai 2022. Besøkt 2. september 2022. 
  5. ^ «Tømmerrenna i Vennesla». www.visitnorway.no (norsk). Besøkt 2. september 2022. 
  6. ^ «Tur i Tømmerrenna: Steinsfossen, Paulen gård, Kringsjaa kraftstasjon og vedeldorado på Knudane (Vennesla, Iveland)». www.ut.no. Besøkt 2. september 2022. 
  7. ^ Dagens turtips: Tømmerrenna i Vennesla er unik i Norge www.fvn.no Lest 29. april 2019
  8. ^ Tømmerrenna i Vennesla tar deg med på en spennende vandretur i fantastisk natur www.visitnorway.no Lest 29. april 2019
  9. ^ «Tømmerrenna Nilen». Dyreparken. Besøkt 2. september 2022. 
  10. ^ «Attraksjoner - Familieparken - Ekon Nkam». Tusenfryd (norsk). Besøkt 2. september 2022. 
  11. ^ «Fossen». www.kongeparken.no. 18. januar 2019. Besøkt 2. september 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]