Stiftelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

En stiftelse er en juridisk person som disponerer en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. Ingen fysiske personer har eierrådighet over en stiftelse, det er en kapital som eier seg selv, i norsk rett egentlig en umulig konstruksjon.

Ved opprettelsen av stiftelsen oppgir oppretteren eiendomsretten til formuesverdien, som overtas av stiftelsen. Stiftelser er i likhet med blant annet selskaper og foreninger egne juridiske personer. Det betyr at en stiftelse selv kan stå som eier, at den kan pådra seg forpliktelser, og at den kan være part i avtaler og prosesser.

Stiftelser er selveiende institusjoner. Det vil si at de ikke har eiere. Dette skiller stiftelser fra selskaper, hvor selskapsdeltakerne eier en andel av selskapets formue, har rett til en andel av selskapets overskudd og styrer selskapet i kraft av sine eierposisjoner. Det må også skilles mellom stiftelser og foreninger. Også foreninger er selveiende, men foreninger har medlemmer som kan øve innflytelse over foreningen. En forening har ikke grunnlag i en formuesverdi, men i et formål som medlemmene har sluttet seg sammen for å fremme.

Stiftelser har et vidt spekter av formål. Tradisjonelt har stiftelser gjerne vært opprettet for å fremme ideelle formål, for eksempel av sosial, humanitær, religiøs eller utdanningsmessig art. Stiftelsens virksomhet har da gjerne gått ut på å drive passiv kapitalforvaltning, det vil si utdeling av avkastningen av grunnkapitalen. Stiftelsesformen brukes imidlertid også til å fremme andre typer formål og til å drive andre former for virksomhet. Grunnloven § 108 setter visse begrensninger i adgangen til å opprette stiftelser som skal ha til formål å begunstige en slekt og dens etterkommere.

Stiftelser ledes av et styre og styres av vedtekter som utarbeides av oppretteren.

Stiftelser reguleres i Norge av lov om stiftelser (stiftelsesloven) fra 2001, i kraft fra 1. januar 2005 (enkelte bestemmelser trådde i kraft litt senere på året).[1] En rettsdannelse som oppfyller vilkårene til å være stiftelse etter stiftelsesloven er en stiftelse uavhengig av om den er betegnet som legat, institusjon, fond eller annet.

[rediger] Store norske stiftelser

Organisasjon Hovedsete Kapital, NOK (regnskapsår) Utdeling, NOK (år) Stiftelsesår Stifter(e)
Sparebankstiftelsen DnB NOR Oslo 14 246 mill (2007) 100 mill (2007) 2002 Gjensidige NOR Sparebank
Gjensidigestiftelsen Oslo 4 116 mill (2007) 33,4 mill (2007) 2007 Gjensidige Forsikring BA
Institusjonen Fritt Ord Oslo 2 315,9 mill (2005) 68,6 mill (2005) 1974 Ledelsen i Narvesens Kioskkompani: Jens Henrik Nordlie og Finn Skedsmo, samt høyesterettsadvokat Jens Christian Hauge
Kristiansand Kommunes Energiverksstiftelse (Cultiva) Kristiansand 1 619 mill (2007) 25 mill (2007) 2000 Kristiansand kommune etter salg av aksjer i Agder Energi AS
UNIFOR - Forvaltningsstiftelsen for fond og legater ved Universitetet i Oslo Oslo 1 220 mill (2006) 29 mill (2006) 1993 Universitetet i Oslo (forvaltning av alle UiOs fond)
Stiftelsen Det Norske Veritas Høvik 692,5 mill (2006) - 1864 -
O. Kavli og Knut Kavlis Almennyttige Fond Bergen 1962 Knut Kavli for å eie Kavli-konsernet
Stiftelsen Signo Oslo 335 mill (2007) 1898
Stiftelsen for industriell og teknisk forskning Trondheim 1950
Den norske legeforenings fond til videre- og etterutdanning av leger Oslo
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Drøbak 1977 Jens Moe

Sett inn uformatert tekst her

[rediger] Kilde

Ot.prp. nr. 15 (2000-2001) Om lov om stiftelser (stiftelsesloven)[2] ([3])

Personlige verktøy
Opprett en bok