Vestlandske hovedvei
Vestlandske hovedvei var lenge navnet på hovedferdselsåren mellom hovedstaden og Stavanger. Hovedveien fra Stathelle til Stavanger ble opparbeidet første gang som kjørevei på begynnelsen av 1800-tallet. Den er planlagt for posten, embetsmenn og militærvesenet. Tidlig på 1900-tallet skiftet veien navn til Sørlandske hovedvei. Veien fulgte i hovedtrekk traseen som seinere riksvei 40, dagens E18 og E39, følger. Veien ble også kalt Postveien.
En del originale partier av Vestlandske hovedvei er godt bevart og er i dag merket som sykkel- og eller turvandringsveier. Deler av Vestlandske hovedvei er omtalt i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.
Innhold |
Raveien gjennom Vestfold [rediger]
Den eldste delen av veien gikk allerede på 1700-tallet fra hovedstaden gjennom Drammen og Vestfold langs Raet til Helgeroa i Brunlanes og ble kalt Raveien.
I 1808 ble den første brua over Lågen ved Bommestad bygd.
Fra Larvik til Brevik [rediger]
I 1790 ble veien fra Larvik ført fram til Langangen og videre rundt Eidangerfjorden til Brevik med privilligert oversetting ved Brevikstrømmen til Stathelle.
Vestlandske Hovedvei anlegges [rediger]
Videre vestover fra Stathelle til Stavanger var det frem til år 1800 gjennomgående ridevei-standard. Bare enkelte korte strekninger med stor lokaltrafikk var det kjørevei.
Omkring år 1800 startet byggingen av Vestlandske hovedvei fra Stathelle langs kysten mot Kragerø (Sannidal) og videre mot Sørlandet til Kristiansand. Traseen ble stukket av Bartolomeus Rummelhoff. Den opprinnelige veitraseen er utbedret og omlagt flere ganger. Men på noen strekninger følger fremdeles dagens E18 Rummelhoffs trase.
Fra Angelstad til Arendal [rediger]
Gården Østre Angelstad i Holt i Tvedestrand kommune var skysstasjon ved Vestlandske hovedvei, og våningshuset på gården er i dag fredet. Fra Angelstad ble det skysset vestover til Brekka i Østre Moland.
Veien krysset Storelva ved Fosstveit, og Fosstveit bro var bygd som en del av hovedveien og er i dag fredet som kulturminne.
Fra Fianesvingen i Holt gikk veien forbi Holt kirke før den fortsatte mot vest omtrent der E18 går i dag, forbi Haslestad og Voje til Brekka ved Austre Moland kirke rett øst for Arendal.
Fra Arendal til Landvik [rediger]
Ved Arendal gikk den over Langsævannet ved Langsæ gård på en bro. Videre vestover gikk traseen igjennom Åsbieskogen ved Stoa, og krysset Lilleelv ved Naude bro.
I Grimstad gikk Vestlandske hovedvei forbi Fjære kirke og Dømmesmoen og fortsatte vestover gjennom Landvik.
Mellom Dolbolt og Kaldvell [rediger]
Vestlandske Hovedvei følger traseen til den gamle Kongevegen mellom Dolbolt i Grimstad og Kaldvell i Lillesand. Den ble bygget omkring 1790 og var hovedvei frem til 1905. Den er 8 km lang og ble gjenåpnet som turvei i 1994. Eineid bro over Reddalskanalen er bygd opp igjen som den engang var og det er informasjonstavler langs veien. Det meste av Vestlandske Hovedvei er stengt for motorisert ferdsel og er mye brukt som sykkelrute mellom Grimstad og Lillesand.[1]
Fra Lillesand til Kristiansand [rediger]
Fra Lillesand gikk Vestlandske hovedvei til Birkenes og derfra sørover.
Over Tronåsen [rediger]
Vest for Flekkefjord, på stedet Sira, krysset Vestlandske hovedvei Siraelva. Her ble landets første hengebro, Bakke bru, åpnet for trafikk i 1844. Derfra fortsatte veien vestover over Tronåsen, hvor en passerte fylkesgrensa mellom Vest-Agder og Rogaland. Veien kom ned ved Lundevatnet i Lund kommune.
Veien over Tronåsen var et av de vanskelige partiene på Vestlandske hovedvei, og i 1945 ble hovedveien lagt langs Lundevatnet. Den gamle veien over Tronåsen regnes i dag som et kulturminne, og er åpen i sommersesongen.
Mellom Ogna og Hegrestad [rediger]
Gamle Vestlanske hovedvei går vestover mellom Hegrestad ved Hellvik i Eigersund kommune og Ogna i Hå kommune. Den ble påbegynt i 1789 og ferdig i 1840,[2] og er 7,2 km lang. Veien går i et kupert fjellandskap og har bakker med bratt stigning. Det var den første veien som ble bygd med tanke på hjulredskaper i Rogaland. Den er i dag en del av sykkelruta Nordsjøruta og det er informasjonstavler langs veien.[3]
Litteratur [rediger]
- Johannes B. Irgens: Omkring Vestlandske Hovedveg. Utgitt av Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. 1978.
- Vestlandske Hovedvei. Strekningen Kaldvell-Dolholt. Utgitt av Økomuseum Skagerrak. Arendal 1993.
Referanser [rediger]
- ^ http://www.visitsorlandet.com/no/sorlandet/Grimstad/Landstrykere---turtips-i-Grimstad/ Visit Sørlandet
- ^ http://www.turistforeningen.no/activity.php?ac_id=20477 Turistforeningen
- ^ http://www.visitnorway.com/no/Product/?pid=31694 Visit Norway
Denne veirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
