Attføring
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
Attføring eller yrkesrettet attføring er et begrep som brukes om tiltak for å få folk tilbake i en arbeidssituasjon, enten i samme jobb som tidligere, eller i et nytt arbeide, dersom tidligere jobb er blitt umulig å beholde på grunn av sykdom, skade eller lyte.
Yrkesrettet attføring var en tidligere trygdeytelse som krevde et godkjent attføringstiltak, som kunne være et kurs, skolegang, trening, hospitering på arbeidsplass eller lignende som vil øke den arbeidssøkendes mulighet for å komme i lønnet arbeid. Fra 1. mars 2010 ble yrkesrettet attføring erstattet av arbeidsavklaringspenger.
[rediger] Attføring i Norge til og med 2009
Det er NAV som hjelper med formulering av søknad om yrkesrettet attføring, saksbehandler søknaden og innvilger og utbetaler ytelser.
Ved sykdom eller skade er det vanlig at den det gjelder mottar sykepenger i inntil 52 uker. Deretter må det søkes om rehabiliteringspenger dersom pasienten er under behandling med utsikt til bedring, eller attføringspenger dersom pasienten er i et attføringstiltak.
Tidligere var det opprettet såkalte «attføringsinstitutter» der den arbeidssøkende kunne få et opphold, gjerne med trening, og med forsøk på arbeide i flere forskjellige verksteder. Disse er nå erstattet av flere forskjellige attføringsbedrifter, vernede arbeidsplasser, osv.
For arbeidstakere som har fått en sykdom eller skade som gjør arbeidet umulig i det tidligere yrket, kan utdannelse som et godkjent attføringstiltak være en mulighet til å ta et studium uten å måtte ta opp studielån. Attføringspengene vil da dekke både utgifter til mat, bolig, bøker, undervisningsmateriell, reiseutgifter og eventuelle skolepenger.
Regelverket er under endring og skal implementeres pr 2010.
