Oslo lufthavn, Gardermoen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Oslo lufthavn Gardermoen
IATA: OSL – ICAO: ENGM
Basisdata
Flyplasstype		Sivil - Militær
Operatør		Avinor
Betjener		Østlandet
Høyde		207,6 m / 681 ft
60°12′08″ N 11°05′03″ Ø
Rullebane(r)
Retning	Lengde		Banedekke
	m	ft
01L/19R	3 600	11 811	Asfalt
01R/19L	2 950	9 678	Asfalt
Statistikk (2008)
Passasjerer			19 344 459
Flybevegelser			230 495
Frakt (tonn)			93 360
Nettside
www.osl.no/
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Oslo lufthavn, Gardermoen (IATA: OSL, ICAO: ENGM) ligger på Gardermoen, på grensen mellom Nannestad og Ullensaker kommuner i Akershus, 50 km. nord for Oslo. Den er Norges største flyplass og overtok 8. oktober 1998 etter den gamle Oslo lufthavn, Fornebu som lå på Fornebu i Bærum. Flyplassen fungerer som en hovedflyplass og base for Norwegian Air Shuttle og SAS, og er et viktig knutepunkt for Widerøe. Lufthavnen har et relativt stort rutenett i Europa, og det finnes også direkteruter fra lufthavnen til enkelte destinasjoner på andre kontinent, som Nord-Amerika og Asia.

Flyplassen ble i 2007 trafikkert av drøyt 19 millioner passasjerer^{[trenger oppdatering]}, noe som gjør Oslo lufthavn, Gardermoen til Nordens nest største lufthavn, etter København lufthavn, Kastrup.

Innhold 1 Historie 1.1 Før 1998 1.2 Hovedflyplass 2 Fakta 3 Destinasjoner og flyselskaper 3.1 Innland 3.2 Utland 3.3 Fraktselskaper 3.4 Handlingsagenter 4 Antall reisende 5 Framtidsplaner 6 Rullebaner 7 Se også 8 Referanser 9 Kilder 10 Eksterne lenker

[rediger] Historie

[rediger] Før 1998

Opprinnelig var området som flyplassen ligger på i dag ekserserplass for kavaleriet. Men under den annen verdenskrig bygget det tyske forsvaret ut området til militær flyplass med hangarer og to rullebaner. Etter krigens slutt fortsatte flyplassen å være en base for det norske luftforsvaret. 335-skvadronen har i lang tid vært stasjonert der med Forsvarets transportfly.

Utbyggingen av Norges nye hovedflyplass kom som et resultat av at man begynte å se tendenser til kapasitetsproblemer på den daværende hovedlufthavnen på Fornebu, og på slutten av 1980-tallet begynte Gardermoen mer og mer å avlaste gamle Fornebu ved at chartertrafikken ble flyttet dit, samt enkelte av SAS' langdistanseruter. Dette ble også gjort på grunn av at rullebanen ved Fornebu lufthavn var relativt kort sammenliknet med den på Gardermoen.

[rediger] Hovedflyplass

På grunn av økende kapasitetsproblemer ved den daværende hovedflyplassen på Fornebu, som på grunn av sin beliggenhet ikke kunne utvides, ble det på 80-tallet klart at det måtte bygges en ny hovedflyplass. Etter å ha vurdert en rekke forskjellige alternativer til hvor den nye flyplassen kunne ligge – navnlig Hurum, Hobøl, Kroer, Askim, Nesodden, Ås og Gardermoen – vedtok Stortinget i 1988 at flyplassen skulle bygges på Hurum. Etter en til dels kontroversiell prosess kom myndighetene etter hvert frem til at problemene med tåken på Hurum var for store, og den vedtatte planleggingsprosessen ble stanset. Den endelige beslutningen om å anlegge den nye hovedflyplassen for Østlandet på Gardermoen ble fattet av Stortinget 8. oktober 1992. Byggearbeidene begynte 13. august 1993.

Ettersom Gardermoen ligger 50 km. fra Oslo sentrum ble det besluttet å utvide E6 mellom Oslo og Gardermoen, og å bygge dobbeltsporet hurtigtogtrasé fra Oslo S til flyplassen. På grunn av store problemer og forsinkelser underveis, særlig lekkasjer ved den nye tunnelen Romeriksporten, åpnet ikke Gardermobanen før 22. august 1999. I mellomtiden kjørte Flytoget på Hovedbanens eksisterende toglinjer til Lillestrøm.

Omlag 300 husstander måtte flytte for å gjøre plass til flyplassutbyggingen. Av andre berørte huseiere ble det anlagt flere erstatningssøksmål på grunn av støyplagen den økede trafikkmengden medførte.

Den nye flyplassen ble offisielt åpnet 8. oktober 1998, dog med begrenset trafikkmengde i en midlertidig innkjøringsperiode. Samtidig ble Oslo lufthavn, Fornebu nedlagt.

[rediger] Fakta

Flyplassen kostet 11,4 milliarder kroner å bygge og har en kapasitet på 80 flybevegelser pr. time.

Passasjerkapasiteten er 22 millioner passasjerer per år. Kontrolltårnet strekker seg 91 meter over bakken og rullebanene er henholdsvis 2950 og 3600 meter lange. De aller fleste europeiske flyselskap av en viss størrelse har direkteruter til og fra Oslo lufthavn, Gardermoen.

Fra flyplassen går hurtigtogbanen Gardermobanen til Oslo Sentralstasjon. Strekningen tilbakelegges non-stop på 19 minutter med Flytoget.

• Investeringer: 11,4 milliarder kroner, inkludert grunnerverv og erstatninger
• Fullfinansiering gjennom egenkapital fra Avinor (tidligere Luftfartsverket) og statlige lån
• Rullebaner: hhv. 2950 og 3600 meter
• Kontrolltårn: 91 meter
• Kapasitet: 65 flybevegelser pr. time på bakken, 75 i luftrommet over

• 62 flyoppstillingsplasser, 34 med brotilknytning
• 4 flyoppstillingsplasser (kode D) ved fraktterminaler. Fraktfly kan også parkeres på flyplassens fjernoppstillingsplasser
• Terminalbygning: 144 000 kvadratmeter
• 64 innsjekkingsskranker
• 50 rulletrapper, 8 rullefortau, 70 heiser
• 9 karuseller for avhenting av bagasje (inkludert et eget bånd for overdimensjonert bagasje) som kan håndtere 9000 kolli pr. time
• Passasjerkapasitet pr time: 5600
• Passasjerkapasitet i året: ca 22 millioner
• 8000 kvadratmeter til forretninger, spisesteder og andre servicefunksjoner
• God tilpasning for funksjonshemmede
• Flyplasshotell med 503 rom (Norges nest største hotell) i gangavstand fra terminalbygget
• 12 200 parkeringsplasser, hvorav 5400 i P-hus
• Flyplassområde: 13 kvadratkilometer
• Samlede arealer for næringsutvikling: 2700 dekar
• Ca. 500 overvåkningskamera og 1200 adgangskontrollerte dører
• Ca. 700 årsverk knyttet til sikkerhet
• Ca. 3000 arbeidsplasser i anleggsfasen
• Ca. 13 000 arbeidsplasser i driftsfasen
• Åpnet for chartertrafikk 1. juli 1998
• Åpnet for full drift 8. oktober 1998

Trafikknutepunkt med:

• 750 flyavganger / -ankomster pr. dag
• 40 000 reisende pr. dag
• 22 000 privatbiler pr. dag
• 307 passerende tog pr. dag
• 550 busser pr. dag
• 3000 drosjer
• 100 000 000 reisende fra 1998 til 2005

Travleste internasjonale ruter fra Oslo lufthavn, Gardermoen (2007)^[1]

Plassering	Lufthavn	Antall passasjerer
1	Københavns lufthavn, Kastrup	1,339,719
2	Stockholm-Arlanda Flygplats	1,058,015
3	London Heathrow Airport	802,149
4	Luchthaven Schiphol	600,757
5	Aéroport Roissy-Charles-de-Gaulle	435,433
6	Flughafen Frankfurt-am-Main	415,028
7	Helsinki-Vantaa lentosaema	272,731
8	Flughafen München Franz Josef Strauß	266,534
9	Aeropuerto de Gran Canaria	232,404
10	Aeropuerto de Alicante	215,155

Travleste ruter innenriks fra Oslo lufthavn, Gardermoen (2007)^[2]

Plassering	Lufthavn	Antall passasjerer
1	Bergen lufthavn, Flesland	1,642,254
2	Trondheim lufthavn, Værnes	1,633,153
3	Stavanger lufthavn, Sola	1,308,024
4	Tromsø lufthavn	818,741
5	Bodø lufthavn	642,099
6	Ålesund lufthavn, Vigra	473,426
7	Kristiansand lufthavn, Kjevik	427,121
8	Harstad/Narvik lufthavn, Evenes	415,028
9	Haugesund lufthavn, Karmøy	343,098
10	Molde lufthavn, Årø	274,510

[rediger] Destinasjoner og flyselskaper

[rediger] Innland

• Air Norway (Fagernes-Leirin, Ørland)
• British Airways
  • Sun Air of Scandinavia (Stord)
• Danish Air Transport (Florø)
• Norwegian (Alta, Bardufoss, Bergen-Flesland, Bodø, Harstad/Narvik-Evenes, Kirkenes-Høybuktmoen, Kristiansand-Kjevik, Stavanger-Sola, Tromsø, Trondheim-Værnes, Ålesund-Vigra)
• SAS Norge (Alta, Bergen-Flesland, Bodø, Harstad/Narvik-Evenes, Haugesund-Karmøy, Kirkenes-Høybuktmoen, Kristiansand-Kjevik, Kristiansund-Kvernberget, Lakselv-Banak [sommerrute], Longyearbyen-Svalbard, Molde-Årø, Stavanger-Sola, Tromsø, Trondheim-Værnes, Ålesund-Vigra)
• Widerøe (Førde-Bringeland, Ørsta/Volda-Hovden, Røros, Sandane-Anda, Sogndal-Haukåsen, Bergen-Flesland)

[rediger] Utland

• Aeroflot (Moskva-Sheremetyevo)
• Air Berlin (Berlin-Tegel)
• Air France (Paris-Charles de Gaulle)
• Air Norway (Ålborg)
• airBaltic (Riga)
• Atlantic Airways (Vágar) [Sommerrute]
• Austrian Airlines (Wien)
• Blue1 (Helsinki)
• British Airways (London-Heathrow)
  • Sun Air of Scandinavia (Ålborg, Århus)
• Brussels Airlines (Brussel)
• Cimber Air (Billund)
• Continental Airlines (New York-Newark)
• Czech Airlines (Praha)
• Eastern Airways (Aberdeen)
• EgyptAir (Kairo) Starter 25. september
• Estonian Air (Tallinn)
• Finnair (Helsinki)
• Icelandair (Reykjavík-Keflavík)
• KLM (Amsterdam)
• Krabi Airline (Krabi, Bangkok) [starter 10. juni 2009]
• Lufthansa (Frankfurt, Düsseldorf, Hamburg, München)
• Norwegian Air Shuttle (Alicante, Amsterdam, Beograd, Berlin-Schönefeld, Bordeaux, Budapest, Burgas, Dubai, Dubrovnik, Düsseldorf, Edinburgh, Faro, Geneve, Gdansk, Hamburg, Heraklion, Istanbul-Sabiha Gokcen, Kos, Krakow, København, Las Palmas, Lanzarote, London-Gatwick, Madrid, Málaga, Malta, Marrakech, Moskva-Domodedovo, Murcia, Nice, Palma de Mallorca, Paris-Orly, Pisa, Praha, Pula, Rhodos, Riga, Rijeka, Roma-Fiumicino, Salzburg, Sharm el-Sheikh, St. Petersburg, Split, Stockholm-Arlanda, Szczecin, Tallinn, Tenerife, Valencia, Varna, Venezia, Vilnius, Warszawa, Wroclaw, Zürich)
• Pakistan International Airlines (Islamabad, Lahore)
• Scandinavian Airlines System (Alicante, Amsterdam, Barcelona, Bilbao, Brussel, Cagliari, Dublin, Düsseldorf, Frankfurt, Gdansk, Ibiza, Kreta, Krakow, København, Las Palmas, London-Heathrow, Madeira, Madrid, Málaga, Malta, Manchester, Milano-Malpensa, Napoli, Nice, Las Palmas, Paris-Charles de Gaulle, Reykjavík-Keflavík, Roma-Fiumicino, Stockholm-Arlanda, Tenerife, Venezia, Warszawa, Zürich.)
• SunExpress (Izmir)
• Swiss International Airlines (Zürich)
• TAP Portugal (Lisboa)
• Thai Airways (Bangkok)
• Turkish Airlines (Istanbul-Atatürk)
• US Airways (Philadelphia) [sommerrute]
• Widerøe (Bornholm [sommerrute], Gøteborg-Landvetter, Visby [sommerrute])

[rediger] Fraktselskaper

• Aeroflot
• British Airways
• Danish Air Transport
• DHL Express
• Guard Air
• Jetpak
• Korean Air Cargo
• Lufthansa
• SAS Cargo Group
• Spirit Air Cargo Handling Norway AS
• TNT
• UPS

[rediger] Handlingsagenter

• Menzies Aviation
• Penauille Servisair
• SAS Ground Services
• Røros Flyservice OSL
• Widerøe

[rediger] Antall reisende

År	Antall passasjerer	Endring
2008	19,3 millioner	1,6 %
2007	19,0 millioner	7,8 %
2006	17,7 millioner	11,2 %
2005	15,9 millioner	6,7 %
2004	14,9 millioner	9,6 %
2003	13,6 millioner	1,5 %
2002	13,4 millioner	−4,3 %
2001	14,0 millioner	−1,4 %
2000	14,2 millioner	0,7 %
1999	14,1 millioner	–

Antall reisende per flyrute i 2007^[3]:

Flyrute Oslo–	Passasjer	Fly per uke
Bergen	1 632 000	172
Trondheim	1 624 000	165
Stavanger	1 241 000	135
Tromsø	775 000	71
Bodø	635 000	62
Ålesund	469 000	49
Harstad/Narvik	438 000	41
Kristiansand	406 000	48
Haugesund	399 000	35
Molde	268 000	32
Alta	213 000	19
Kristiansund	158 000	30
Bardufoss	173 000	19
Kirkenes	135 000	13

[rediger] Framtidsplaner

Ettersom flyplassen i år 2006 nådde sin prosjekterte maksimale årlige kapasitet på 17 millioner passasjerer per år, er det behov for utbygging av flyplassen. Styret i Avinor vedtok i mars 2008 et pirkonsept for terminal 2 ved Oslo lufthavn, Gardermoen. Den nye pirløsningen innebærer en ny nord–syd-orientert pir som tar utgangspunkt i nåværende pirløsning og er integrert med dagens sentralbygning. Endelig vedtak om utbygging forventes å bli gjort tidlig 2009^{[trenger oppdatering]}.

Den nye terminalbygningen vil ligge i tilknytning til jernbanestasjonen vest/sydvest for dagens terminalbygning og være integrert med denne. Når terminalen står ferdig vil flyplassen etter planen få en kapasitet på opp mot 35 millioner passasjerer per år. Terminal 2 skal etter planen stå ferdig i 2013.Fram til dette utvides terminalen med 6453 kvadratmeter, noe som vil gi bedre kapasitet på bagasjebånd og innsjekkingsområder. Med dette øker man kapasiteten til 28 millioner passasjerer i året. Det foreligger også planer om en tredje rullebane før 2030.^[4]

[rediger] Rullebaner

• 01L/19R – 3600 meter (11811 fot) × 45 meter (148 fot) – 16/196°
• 01R/19L – 2950 meter (9678 fot) × 45 meter (148 fot) – 16/196°

[rediger] Se også

• Gardermoen flystasjon
• Største flyplasser i Norden

[rediger] Referanser

1. ^ http://www.osl.no/tridionimages/Historisk%20statistikk_tcm181-72607.pdf
2. ^ http://www.osl.no/tridionimages/Historisk%20statistikk_tcm181-72607.pdf
3. ^ Avinor: Reisevaner
4. ^ Om oss

[rediger] Kilder

• Oslo lufthavns hjemmeside
• CENOR Prosedyrer

[rediger] Eksterne lenker

• Oslo lufthavns hjemmeside
• Gardermoen på norskeflyplasser.no
• Kampen om flyplassen - NRK Gull om veien til Gardermoen