Bardufoss flystasjon
| Bardufoss flystasjon | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 Bardufoss flystasjon og flyplass i 2012. | |||
| Aktiv | 1938 - | ||
| Land | Norge | ||
| Etablert | 1938 | ||
| Våpengren | Luftforsvaret | ||
| Type | flystasjon | ||
| Nettside | Bardufoss flystasjon | ||
| Operativt oppdrag | |||
Bardufoss flystasjon er en flystasjon i Målselv i Troms. Den ble åpnet i 1938 og er Norges eldste operative flystasjon.[1]
Fra flystasjonen opererer Maritim helikopterving. Flystasjonen har også ansvaret for driften av den sivile Bardufoss flyplass på vegne av Samferdselsdepartementet.
Avdelinger[rediger | rediger kilde]
Følgende avdelinger er representert:
- 339 SOAS
- Maritim helikopterving
- Luftving Stab
- 337 skvadron
- Luftforsvarets flygeskole
- Baseskvadron
- Vedlikeholdsskvadron [2]
Historie[rediger | rediger kilde]
Utviklingen under 1. verdenskrig fikk Stortinget til å gå inn for stasjonering av fly i Nord-Norge. Dette fikk få praktiske implikasjoner i første omgang; en minimal landflyavdeling ble opprettet på Elvenes i Salangen i 1919 og avviklet igjen i 1928, og det foregikk øvelser med sjøfly på Salangsverket somrene 1925 og -26. Etterhvert vokste erkjennelsen av flyenes betydning i fremtidens forsvar, spesielt i landsdeler med store avstander og dårlige kommunikasjoner. At den storpolitiske situasjon tilspisset seg på 30-tallet var antagelig utslagsgivende for beslutningen om å reetablere et luftforsvar i Nord-Norge. Etter omfattende rekognoseringer ble Bardufoss utpekt som hovedflyplass for Troms i 1935.
Fysisk miljø[rediger | rediger kilde]
Flystasjonen ligger i Målselv kommune i indre Troms, på en furumo omgitt av høye fjell. Bebyggelsen fordeler seg jevnt på nord- og sydsiden av den øst-vest orienterte rullebanen.
Nord for rullebanen finnes en rekke bygninger både fra okkupasjonstiden og ulike faser av etterkrigstiden. Helt i nord ligger hovedvakten og syd for denne et område som domineres av lagre, forlegninger og messebygg. Områdene vest og syd for dette domineres av lagre og garasjer. Nær rullebanen ligger brannstasjonen. Helt i vest finnes blant annet et ekstysk administrasjonsbygg som i dag er hovedkvarter for flystasjonen.
Syd for rullebanen ligger to taksebaneområder med flybunkere. Det ene er orientert mot sørøst, det andre adskilt fra førstnevnte ved et område med flere generasjoner av ammunisjonslager. Sør og øst for det ene taksebaneområdet finnes et stort skvadronsområde med hangarer, verksteder og administrasjon. Her er bl. a. en del ekstysk brakkebebyggelse som idag huser verkstedfunksjoner, og i nordre del, nær rullebanen, er den eneste av bygningene fra før krigen som fortsatt står, hangar I. Hangaren, som ble oppført 1939–40 og opprinnelig hadde en grunnflate på 35 x 72 m, raste delvis sammen idet betongen hadde frosset før anbinding og tinte da våren kom. I 1940 ble den gjenstående del av hangaren truffet av en tysk bombe som ikke eksploderte, men etterlot et hull som det fortsatt kan ses merker etter. Tilbygget til hangaren er ekstysk.
Tidslinje[rediger | rediger kilde]
1935: Første spadestikk tatt mandag 8. april.
1936: Sommeren 1936 var det ryddet et flyplassområde på ca. 200 x 200 meter. Den første permanente bygning; et flyskur (liten hangar) stod ferdig om høsten. Det lå ca. 100 m syd-sydøst for nåværende administrasjonsbygning, og ble brannherjet og revet i 1941.
1937: I Stortingsmelding nr 38/1937 står det bl.a. : «Den flyveplass som er under anlegg ved Bardufoss (for nødsarbeidsmidler) vil ved utstyr med bygninger og verksteder m.v. kunne bli en gunstig flyvestasjon og samtidig hovedflyvestasjon for Nord-Norge. Hit bør en landflyveavdeling forlegges fast.» Året etter sa Forsvarsdepartementet seg «enig i at Bardufoss blir centralflyveplass for flyveoppsetningen i Nord-Norge» (St. prp. nr. 114 (1938)). Departementet foreslo å bevilge midler til byggearbeider for én ving, samt til resterende planering av flyplassen. Dette vant tilslutning i Militærkomitéen i Stortinget, og fra 1. juli 1939: Hærens flyvevåpen opprettet en ny avdeling under navn av Hålogaland flyveavdeling med standkvarter på Bardufoss.
1938: Verkstedbygning ført opp og tatt i bruk. Den ble plassert i tilknytning til flyskuret og ble i likhet med dette revet under okkupasjonen. Det ble også oppført en kjeller for lagring av drivstoffer samt et hydroforanlegg for vannforsyning. 26. mars 1938 kom de første flyene, fire Tiger Moth, til Bardufoss. Den første øvelse ble avviklet om sommeren samme år.
1939: En kaserne oppført; i tre og med grunnflate 12 x 40 meter i to etasjer og med kjeller under halve bygget. Kasernen tjente som kvarter for Hålogaland flyveavdeling som var opprettet samme år, og lå mellom Hangar I og Bjørnnåsen. Kasernen revet i 1942. Hangar I oppført 1939/40.
1940–45: Da tyskerne overtok flyplassen i juni 1940, ble hovedflystripen øst–vest straks utvidet til 1600 meter og fikk fast dekke. Taksebaner og oppstillingsplattformer fikk også fast dekke. Det ble bygget to store hangarer (hangar II i nåværende teknisk område og hangar III), hvis tak bestod av trekonstruksjoner med en spennvidde på hele 37 meter. Samtidig ble det i flyplassens utkanter bygget flere felthangarer av Mannesmann-rør. Hangar I ble utvidet og bl.a. innredet og benyttet til tårn. Det ble også bygget administrasjonsbygg samt ni store kaserner, to befalsmesser, to kantiner, tre kjøkkenbygg, velferdsbygg, brannstasjon, depotbygninger, verkstedbygg og vaktbygg. På Fossmoen, idag øvingsfelt for stridsvogner, og på Bardunesset, landtungen mellom Barduelvas store bue fra syd mot nord, ble det bygget bunkere, tre- og blikkskur, samt et gigantisk ammunisjons- og bombelager. Det ble bygget jernbane mellom de forskjellige posisjoner for transport av bomber og amunisjonskasser.
1945–48: I de første etterkrigsårene var Bardufoss militær hovedflyplass i Nord-Norge. LKN var etablert her, den landbaserte transportflyvirksomheten hadde sitt utgangspunkt her, og plassen var hovedbase for jagerflyoperasjoner i landsdelen. Bygningsmessig skjedde det lite; man var henvist til gjenbruk av tyskernes anlegg. Luftvernartilleriet (LVA) flyttet i 1946 storparten av sin virksomhet til Heggelia leir, noen kilometer syd for flyplassen.
1948: 332 skvadron, oppsatt med Spitfires, ble overført fra Værnes til Bardufoss, som med dette fikk sin første operative skvadron etter krigen. De første etterkrigs byggeprosjekter kom igang: Skytetreningshus for LVA og seks nye ammunisjonsbunkere.
1952/53: Startbanen øst-vest ble utbygget til NATO-standard, det vil si forlenget til ca. 2. 500 meter med sikkerhetslengde i vest.
1956: SAS begynte å trafikkere Bardufoss på helårsbasis. Terminal og kontrolltårn ble bygget.
1958–70: 60-tallet dominerer bygningsmassen på dagens flystasjon. I 1958 ble det bygget ny befalsmesse med forlegningsfløyer og ny brannstasjon. Siden nye forlegninger (befalsforlegning I, 1966), mannskapsmesse (1962), gymnastikksal (1966), depoter, lagre og verksteder. På 1960-tallet foregikk det videre en omfattende utbygging av ammunisjonsleiren. Fra midten av 60-årene startet de store NATO-øvelsene, hvor flystasjonen bl. a. fikk testet planene for mottak av alliert støtte. Det fremkom svakheter ved baneelegemet som i 1967/68 ble forsterket med et ekstra betonggdekke. Dette gjør at også de aller tyngste transportflyene kan lande her. I 1964 ble 339 skvadronen oppsatt med helikoptre og fast stasjonert på Bardufoss. I 1966 ble et luftvernartilleribatteri overført fra Rygge til Bardufoss.
1980: For å styrke Kystvakten ble 337 skvadronen gjenopprettet. Den ble oppsatt med Lynx helikoptre og fikk Bardufoss som fast base. I 1982/83 kunne skvadronen ta i bruk nye fasiliteter.
Vern[rediger | rediger kilde]
Bardufoss flystasjon er det luftmilitære etablissement i Nord-Norge med lengst kontinuerlig historie. Men med unntak av hangar I er ingen av bygningene fra den første tiden bevart. Hangaren har gjennomgått vidtgripende forandringer i årenes løp. Den vil dessuten bli så støyutsatt i forbindelse med en prosjektert rullebaneutvidelse at fortsatt bruk vil komme i sterk konflikt med arbeidsmiljøkravene. Av disse grunner vil den ikke bli omfattet av vern. Heller ikke restene av den ekstyske leirbebyggelsen på Bardufoss er foreslått vernet, da større brakkemiljøer med høyere opprinnelighetsgrad vil bli ivaretatt på Bardujord.
Vernet på Bardufoss omfatter derimot manifestasjonene av den kalde krigens tildels svært anspente internasjonale klima. Bardufoss hadde en fremskutt posisjon i denne tiden med det nære naboskap til de store militære installasjonene på Kola-halvøya. Dette har ikke minst nedfelt seg i omfattende forhåndslagre av NATO-materiell og -ammunisjon. Vernet omfatter et miljø bestående av flere typer ammunisjonsbunkere, samt beltefyllingshus oppført i årene 1949–63. Videre inngår et Ready Rocket Storage, et lager for armerte missiler til bruk for beredskapsflyene. Spesielt dette siste er det naturlig å se i direkte sammenheng med den høye militære beredskap som den kalde krigen medførte.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bjørkhaug, Vera Lill (27. mai 2017). «(+) Populær feiring på Bardufoss flystasjon». www.nyetroms.no. Besøkt 2. februar 2024.
- ^ «Vil du jobbe med å sikre og analysere viktig informasjon? - Information manager ved Bardufoss flystasjon, Luftforsvaret». karrierestart.no. Besøkt 2. februar 2024.
- ^ https://forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/nord-norge/bardufoss/