Svalbard lufthavn, Longyear

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svalbard lufthavn, Longyear
{{{navn}}}
IATA: LYR – ICAO: ENSB
Basisdata
Flyplasstype Sivil
Operatør Avinor
Betjener Svalbard
Høyde 26,8 m / 88 ft
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
10/28 2 208/2 260 7 244/7 415 Asfalt
Statistikk (2011)
Passasjerer 126 350
Flybevegelser 6 350
Frakt (tonn) 815
Nettside
www.avinor.no/

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer
Fly på Svalbard lufthavn
Flyplassen sett fra lufta.

Svalbard lufthavn, Longyear (IATA: LYR, ICAO: ENSB) er en sivil flyplass på Svalbard. Flyplassen ligger på Hotellneset ca. 5 km nordvest for Longyearbyen. Den eies og drives av Avinor AS.

Byggingen av rullebanen startet i 1973, og det første flyet landet på flyplassen 14. september 1974. Flyet var en Fokker F-28 fra Braathens SAFE.[1] Svalbard lufthavn åpnet offisielt 2. september 1975. Høsten 2005 bestemte Avinor at det skal bygges en ny terminal på flyplassen. Terminalen ble åpnet 10. desember 2007. Lufthavnen har i dag status som verdens nordligste med regulær rutetrafikk, og har daglige avganger til Oslo og Tromsø med SAS, samt gruveflygninger til Ny-Ålesund og Svea. I 2008 reiste 138 934 passasjerer via Svalbard lufthavn, en økning på 7,4 % fra året før.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Adventdalen[rediger | rediger kilde]

Den første flystripa på Svalbard ble bygget i Adventdalen i nærheten av Longyearbyen. Flystripa ble bygget av Luftwaffe under andre verdenskrig. Denne flystripa ble for øvrig ikke brukt etter at krigen tok slutt, noe som førte til at eneste transport til og fra Svalbard på den tiden var med båt. Flyvåpenet startet på 50-tallet postflygninger over Svalbard. Flyene landet ikke på noen av øyene, men slapp posten over Bjørnøya og Longyearbyen.

Den 9. februar 1959 ble en innbygger i Longyearbyen akutt syk, og det var nødvendig å få transportert pasienten til fastlandet hurtig. Gruveselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani fikk i oppgave å rydde den gamle flystripa i Adventdalen, og den første landingen og avreisen fra Svalbard med fly siden krigen var et faktum.

Man skjønte etter hvert at behovet for regulære flygninger til og fra Svalbard var tilstede, blant annet siden øya var helt isolert for adkomst mellom november og mai grunnet isen. Store Norske fikk i stand en kontrakt med Braathens SAFE for permanente flygninger, en avtale som ble fullbyrdet den 2. april 1959. Første flyvning gikk fra Bardufoss med en Douglas DC-4.

Rullebanen som ble klargjort var på 1800 x 45 meter, men rullebanen hadde på den tiden ingen form for landingslys installert. Dette førte til at flygninger bare kunne utføres på dagtid. Den første nattlandingen på lufthavnen ble utført den 8. desember 1965. Fremdeles var rullebanen uten skikkelig lyssystem, noe som førte til provisoriske løsninger. Stripa ble markert med parafinlamper, og det ble parkert biler langs den for å lyse opp ytterligere. Totalt opererte Braathens 16 flygninger den sesongen.

Året etter, og ut 1967 ble SAS tildelt konsesjonen på alle ruter til og fra Svalbard. Braathens vant denne tilbake igjen i 1968 Trafikken økte ytterligere på begynnelsen av 70-tallet, og det ble da installert et permanent lysanlegg på flyplassen. Russiske Aeroflot startet i 1973 flygninger fra Moskva til Svalbard, en rute som ble hyppig brukt av innbyggerne i den russiske gruvebyen Barentsburg på Svalbard.

Hotellneset[rediger | rediger kilde]

Svalbardtraktaten fastslår at ingen permanente militære fasiliteter kan settes opp på Svalbard. Sovjetunionen var urolig for at en utbygging av en permanent lufthavn på Svalbard ville gi strategiske militære fordeler for Norge og NATO. Dilemmaet var at Sovjetunionen også fant det nødvendig med flyforbindelse til de russiske samfunnene i Barentsburg og Pyramiden. En avtale ble derfor utformet på begynnelsen av 70-tallet.

Byggingen av nye Svalbard lufthavn startet i 1973. Man bestemte seg for å bygge lufthavnen på permafrost, for å hindre skade på rullebanen på grunn av frostsprenging. Men grunnet konstruksjonsproblemer fungerte dette ikke slik det skulle, og lufthavnen opplevde ofte problemer med frostheving. Dette ble forsøkt utbedret i 1989 og 2006, noe som lyktes delvis.

Et nytt terminalbygg stod klart i 2007, og ble da tatt i bruk.

Fasiliteter[rediger | rediger kilde]

Selv om Norge er en del av Schengen-sonen, inkluderer denne avtalen ikke Svalbard. Det er fra 2011 full passkontroll på Svalbard lufthavn. Man må ha pass, nasjonalt ID-kort eller norsk ID-kort[3]

Det er 200 utendørs parkeringsplasser ved lufthavnen. Korttidsparkering er gratis, parkering utover ett døgn er avgiftsbelagt. Det tilbys også drosjer, leiebiler, og flybuss ved lufthavnen. SAS har ansvaret for all bakkehåndtering gjennom SAS Ground Services.

Rullebanen måler 2 323 x 45 meter, og har baneretningene 10/28. (øst-vest) Banen er utstyrt med ILS, men mangler taksebaner. Taksing foregår derfor på rullebanen.

Inne i terminalen finns det serveringsmuligheter.

Ulykker[rediger | rediger kilde]

10. oktober 1986 styrtet et Cessna-fly like etter avgang fra Svalbard lufthavn. Alle de seks ombord omkom.[4]

29. august 1996 styrtet et russisk Tupolev Tu-154M-fly i Operafjellet under innflygning til Svalbard lufthavn. Flyet ble operert av Vnukovo Airlines og var på vei fra Moskva til Longyearbyen med russiske og ukrainske gruvearbeidere. Flyet var ca. 3 km ute av kurs da det styrtet. Alle de 141 ombord omkom i ulykken. Denne ulykken er den flyulykken på norsk jord som har tatt flest menneskeliv. Se Operafjellulykken.[5]

Flyselskaper og destinasjoner[rediger | rediger kilde]

Innland[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Norge Scandinavian Airlines[6] Oslo, Tromsø Norge Norwegian Air Shuttle Oslo

Charter[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Norge Lufttransport Ny-Ålesund, Svea[7]

|- |Tyskland |Air Berlin |Düsseldorf, München[8] |-

Frakt[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Sverige West Air Sweden Tromsø (for Posten Norge AS)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.luftfart.museum.no/Restaurering/Olavkyrre.htm
  2. ^ http://www.avinor.no/tridionimages/2008%2E12_trafikkstatistikk_tcm181-80736.xls Avinors statistikk
  3. ^ Regler for innreise og opphold på Svalbard
  4. ^ http://www.sikkerhetsdagene.no/kapitler/7Sklet.pdf
  5. ^ http://aviation-safety.net/database/record.php?id=19960829-0
  6. ^ SAS.no: Rutekart
  7. ^ Charter for Store Norske Spitsbergen Grubekompani og Kings Bay AS
  8. ^ Erleben Sie das Abenteuer Spitzbergen jetzt auch ab München

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Svalbard lufthavn, Longyear – bilder, video eller lyd