Frankfurt internasjonale lufthavn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frankfurt internasjonale lufthavn
Flughafen Frankfurt am Main
{{{navn}}}
IATA: FRA – ICAO: EDDF
Basisdata
Flyplasstype Sivil
Eier Fraport AG
Operatør Fraport AG
Betjener Frankfurt am Main, Tyskland
Høyde 111 m / 364 ft
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
07C/25C 4 000 13 123 Asfalt
07R/25L 4 000 13 123 Asfalt
18/36 4 000 13 123 Betong
07L/25R 2 800 9 240 Betong
Statistikk (2011)
Passasjerer 56 440 000
Flybevegelser 487 162
Frakt 2 170 000 tonn
Nettside
www.frankfurt-airport.de

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Frankfurt internasjonale lufthavn (tysk: Flughafen Frankfurt am Main eller Rhein-Main-Flughafen) er Europas mest trafikkerte lufthavn regnet i godsmengde, og Europas nest største lufthavn etter antall reisende. I 2006 ble lufthavnen trafikkert av 52 810 683 passasjerer, og det ble transportert 2 127 646 tonn gods. Lufthavnen ligger 12 km. syd for metropolen Frankfurts bysentrum der hvor de tyske motorveiene A3 og A5 møtes, og utgjør under navnet Frankfurt-Flughafen en egen bydel i Frankfurt. Den har jernbanestasjoner, og er tilknyttet det tyske hurtigtognettet ICE. Med S-Bahn tar det ti minutter å reise mellom lufthavnen og bysentrum. Det arbeider nærmere 70 000 personer ved lufthavnen. Flughafen Frankfurt am Main er Lufthansas viktigste base.

Historie[rediger | rediger kilde]

Et notat fra Frankfurts overborgermester Ludwig Landmann fra 1924 slo fast at den allerede eksisterende Flughafen Frankfurt-Rebstock trolig ikke kunne utbygges tilstrekkelig. I 1930 besluttet magistraten etter flere års meteorologiske, geografiske og transporttekniske undersøkelser og planlegning å bygge en ny lufthavn syd for Frankfurt. Planene ble lagt på is som følge av den økonomiske krisen, men i 1933 ble planene satt ut i livet av regjeringen og et stort område i Frankfurter Stadtwald (byskogen) ryddet for å gjøre plass til lufthavnen.

Den 14. mai 1936 landet første gang et luftfartøy på den nye Flug- und Luftschiffhafen Rhein-Main, LZ 127 «Graf Zeppelin». Den offisielle åpningen fant sted 8. mai 1936. I de neste årene var lufthavnen base for de to største tyske luftskip, LZ 127 «Graf Zeppelin» og LZ 129 «Hindenburg». «Hindenburgs» havari i Lakehurst i 1937 innebar en slutt på regelmessig sivil lufttransport ved lufthavnen, som under krigen ble benyttet som en viktig base for Luftwaffe. Etter annen verdenskrig foregikk en voldsom utbyggelse, og amerikanerne etablerte en stor luftbase i tilknytning til lufthavnen. Den ble brukt som en av de vestallierte hovedbaser under luftbroen til Berlin. Amerikanerne har nå avviklet sitt nærvær ved lufthavnen til fordel for Ramstein, for å konsentrere sine styrker i europeiske allierte NATO-land på færre baser. I forbindelse med dette vil den sivile delen av lufthavnen utbygges ytterligere med en ny rullebane og en tredje terminal.

Terminaler[rediger | rediger kilde]

Frankfurt lufthavn har to passasasjerterminaler, disse er knyttet sammen med det førerløse toget SkyLine og med busser. En tredje terminal er projektert på området til den nedlagte US Air Base, den skal stå ferdig i 2015.

Terminal 1[rediger | rediger kilde]

Frankfurt lufthavn
Terminal 1
To SkyLine-tog som går mellom pirene A og B i Terminal 1 passerer hverandre

Terminal 1 ble åpnet 14. mars 1972, og ble da kalt Terminal Mitte (den midtre rerminal) fordi den lå midt på langs rullebanene og mellom den opprinnelige terminalen i øst og frakt-terminalen i vest.

Pir A[rediger | rediger kilde]

Pir A har utganger på to nivåer, med utganger fra nummer A51 til A65 rett over utgangene A08 til og me A42 [1].

Pir B[rediger | rediger kilde]

Et Lufthansa Boeing 747 utenfor Terminal 1

Pir C[rediger | rediger kilde]

Terminal 2[rediger | rediger kilde]

Terminal 2

Terminal 2 ble åpnet 24. oktober 1994.

Pir D[rediger | rediger kilde]

Pir E[rediger | rediger kilde]

Terminal 2, Skytrain

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Frankfurt am Main#Frankfurt_International_Airport_.28Rhein-Main_Flughafen.29 – bilder, video eller lyd