Maastricht

Denne artikkelen omhandler byen. For geologisk alder, se Maastricht (geologi).

Maastricht
Mestreech
Land		Nederland
Provins		Limburg
Status		Bykommune
Oppkalt etter		Maas
Adm. senter		Maastricht
Postnummer		6200–6229
Retningsnummer		043
Areal		60,03 km²
Vannfylt arealandel		5,36%
Befolkning		121 198 (August 2016 )
Bef.tetthet		2 018,96 innb./km²
Antall husholdninger		67 775
Høyde o.h.		49 meter
Nettside		www.gemeentemaastricht.nl/
Posisjonskart Maastricht Maastricht (Nederland)
Maastricht 50°52′00″N 5°41′00″Ø
Maastricht på Commons

Maastricht i provinsen Limburg.

Kart over bykommunen Maastricht (2015).

Maastricht (limburgisk dialekt: Mestreech) er navnet på en kommune og også en by i provinsen Limburg i Nederland.

Beliggenhet

Byen befinner seg på begge sider av elven Maas, (fransk: Meuse), i den sørøstlige delen av Nederland, mellom Belgia og Tyskland, omtrent på samme breddegrad som Brussel (som ligger lengre vest). Rett sør for Maastricht ligger den belgiske byen Liège. Øst-sørøst ligger den tyske byen Aachen. Stedsnavnet er avledet av de latinske benevnelsene Traiectum Ad Mosam og Mosae Traiectum («kryssing over elven Maas»), og refererer til broen som ble bygd av romerne i Augustus' regjeringstid.

Historie

Keltere levde i Maastrichtområdet frem til romerne erobret området omkring 50 år før Kristi fødsel. Elven Maas var relativt grunn der hvor Maastricht nå ligger og derfor lettere å krysse. Romerne bygget en bro over elven. Dermed laget de en sammenhengende vei fra byen Bavay i Nord-Frankrike, som i romertiden var et viktig trafikknutepunkt, med Tongeren i Belgia (vest for Maastricht) via Maastricht og derfra videre opp til Köln i Tyskland. Ved broen ble det bygget en liten festning for å beskytte denne. Denne lille bosetningen ble utgangspunktet for dagens Maastricht. Sammen med Nijmegen, som også ble grunnlagt på denne tiden, regnes Maastricht som en av Nederlands to eldste byer. Utgravningsgjenstander fra keltisk (blant annet en myntskatt funnet i 2008) og romersk periode finnes idag i Bonnefantenmuseum i Maastricht.

På 300-tallet etablerte den kristne biskopen St. Servatius (død i 384, nederlandsk: Sint Servaas) et bispedømme i Maastricht. Den eldste broen over Maas er oppkalt etter ham, St. Servatiusbroen (Sint Servaasbrug). Likeledes den eldste kirken: St. Servatiuskirken (Sint Servaaskerk).

I de følgende århundrer var byen underlagt ulike herskere. I en periode var det frankerne som hadde kontrollen. Senere var byen en periode underlagt bispedømmet i Liege (nederlandsk: Luik) i det fransktalende Belgia. Senere var Maastricht en del av Karl den stores rike med sin nærhet til Aachen. Mot slutten av 1100-tallet inngikk Maastricht i hertugdømmet Brabant (grunnlagt 1183-84) og fikk formelle rettigheter som by i 1204. Det var først og fremst ull- og lærhandel som dominerte. Senere kom Maastricht under Kongedømmet Burgund. På 1500-tallet hadde spanierne kontroll over Nederland inkludert Maastricht. Det var opprør mot det spanske herredømmet både i 1576 og 1579 uten at det førte til noen fristilling fra spansk overherredømme. Først i 1632 kom Maastricht igjen under nederlandsk styre og befestningene omkring byen ble ytterligere utbygget.

Under den fransk-nederlandske krigen ble Maastricht beleiret (1673) fordi den franske hærs forsyningslinjer var truet. Den 25. juni skal ifølge historien kaptein i Ludvig den 14's musketerkorps, Charles de Batz de Castelmore, også kjent som grev d'Artagnan, ha blitt drept foran festningsmurene. Man antar at forfatteren Alexandre Dumas blant annet var inspirert av denne personen og hendelsen da han skrev sine bøker om De tre musketerer. Franskmennene styrte byen til 1678 og igjen fra 1748 etter en ny beleiring. Den tredje okkupasjonen fant sted i 1794, da Maastricht ble en fransk by og hovedstaden i det franske fylket (département) nedre Maas (Meuse-Inférieure). Først i 1815 ble Maastricht igjen en del av det nederlandske kongedømmet og regional hovedstad for området Limburg. Men omgitt som Maastricht og området rundt var av Belgia og Tyskland var det mye strid om tilhørigheten, inntil avtalen i London av 1839, hvor Maastricht og Limburg permanent ble en del av Nederland. Men på mange måter forble Maastricht og Limburg-området atypisk for et nederlandsk område, noe man også kan se idag når man vandrer rundt i byen. Blant annet begynte industrialiseringen tidligere her enn i de øvrige deler av Nederland, ikke minst på grunn av Maastrichts nærhet til industriområdene i Belgia omkring Liège.

Maastricht ble okkupert av tyske tropper i mai 1940, men var også den første nederlandske byen som ble befridd av de allierte styrkene 14. september 1944 samtidig med at den tyske byen Aachen, som ligger like østnordøst for Maastricht, ble befridd av de allierte fra nazistenes herredømme.

I løpet av det 20. århundre fant det sted en stadig reduksjon av tradisjonell industriell virksomhet i Maastricht. Ikke minst hadde nedleggelse av den tidligere så viktige gruveindustrien store konsekvenser. Man valgte derfor å skifte fokus mot en mer tjenesteytende økonomi. En helt sentral hendelse i byens historie var i den forbindelse etablering av et nytt universitet.

Maastricht-traktaten

Maastricht har også fått en sentral plass i Europas nyere historie ved at man her, i 1992, underskrev Maastricht-traktaten som omdannet Det europeiske fellesskap (EF) til Den europeiske union (EU). Det ble enighet om ikke bare å ha en politisk, men også en økonomisk og monetær union som blant annet la grunnlaget for innføring av en felles valuta, euro (€).

Utdanning

Universiteit Maastricht, universitetet ble grunnlagt i 1976 med fokus på utdanning av leger (medisinsk fakultet). Sentralt var innføring av en ny undervisningform kalt problembasert læring (som også ble adoptert av Universitetet i Tromsøs legeutdanning og senere innført også ved Universitetet i Oslo). I 1981 ble det opprettet et juridisk fakultet og i 1984 et økonomisk fakultet. I 1990-årene tilkom fakulteter for ulike humanistiske fag, heri inkludert også naturvitenskap og ingeniørfag såvel som for psykologi.

Opprinnelig ble universitetet kalt Riksuniversitetet Limburg (Rijksuniversiteit Limburg), men skiftet navn til Universiteit Maastricht i 1996. Men fra og med 2008 har man valgt å bruke den engelske betegnelsen University of Maastricht og UM er nå den offisielle forkortelsen for universitetet. En vesentlig grunn til denne endringer er at universitetet har satset på en internasjonal profil, for eksempel har man nå en «European Law School». De fleste master og PhD-programmer foregår på engelsk, og innenfor bachelor er det fortsatt bare omkring halvparten av undervisningen som foregår på nederlandsk. Pr. 2011 er omkring 40 % av studentene fra land utenom Nederland. Universitetet tilbyr 17 bachelorprogrammer; 56 masterprogrammer og flere ulike Ph.D. programmer.

Transport

Kortest avstand til flyplass med direkte forbindelse til Norge er det fra Brussel. Herfra er reisetiden med tog 1 time og 15 minutter. Omtrent 10 km øst for byen er det en liten flyplass (Maastricht Aachen flyplass).

Eksterne lenker

• (nl) Offisielt nettsted
• (en) Maastricht – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Maastricht – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Offisielt nettsted for turister til Maastricht (engelsk)