Oslo lufthavn, Gardermoen
| Oslo Lufthavn Gardermoen | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| IATA: OSL – ICAO: ENGM | |||
| Basisdata | |||
| Flyplasstype | Sivil - Militær | ||
| Operatør | Avinor | ||
| Betjener | Østlandet | ||
| Høyde | 207,6 m / 681 ft | ||
| Rullebane(r) | |||
| Retning | Lengde | Banedekke | |
| m | ft | ||
| 01L/19R | 3 600 | 11 811 | Asfalt |
| 01R/19L | 2 950 | 9 678 | Asfalt |
| Statistikk (2011) | |||
| Passasjerer | 21 103 623 | ||
| Flybevegelser | 230 422 | ||
| Frakt (tonn) | 97 874 | ||
| Nettside | |||
| www.osl.no/ | |||
|
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer
|
|||
Oslo Lufthavn, Gardermoen (IATA: OSL, ICAO: ENGM) ligger på Gardermoen, på grensen mellom Nannestad og Ullensaker kommuner i Akershus, 50 km. nord for Oslo. Den er Norges største flyplass og overtok 8. oktober 1998 etter den gamle Oslo lufthavn, Fornebu som lå på Fornebu i Bærum. Flyplassen fungerer som en hovedflyplass og base for Norwegian Air Shuttle og SAS, og er et viktig knutepunkt for Widerøe. Lufthavnen har et relativt stort rutenett i Europa, og det finnes også direkteruter fra lufthavnen til enkelte destinasjoner på andre kontinent, som Nord-Amerika og Asia.
Flyplassen ble i 2011 trafikkert av over 21 millioner passasjerer, noe som gjør Oslo lufthavn, Gardermoen til Nordens nest største lufthavn, etter København lufthavn, Kastrup.
Innhold |
[rediger] Historie
[rediger] Før 1998
Opprinnelig var området som flyplassen ligger på i dag ekserserplass for kavaleriet. Men under den annen verdenskrig bygget det tyske forsvaret ut området til militær flyplass med hangarer og to rullebaner. Etter krigens slutt fortsatte flyplassen å være en base for det norske luftforsvaret. 335 skvadron har i lang tid vært stasjonert der med Forsvarets transportfly.
Utbyggingen av Norges nye hovedflyplass kom som et resultat av at man begynte å se tendenser til kapasitetsproblemer på den daværende hovedlufthavnen på Fornebu, og på slutten av 1980-tallet begynte Gardermoen mer og mer å avlaste gamle Fornebu ved at chartertrafikken ble flyttet dit, samt enkelte av SAS' langdistanseruter. Dette ble også gjort på grunn av at rullebanen ved Fornebu lufthavn var relativt kort sammenliknet med den på Gardermoen.
[rediger] Hovedflyplass
På grunn av økende kapasitetsproblemer ved den daværende hovedflyplassen på Fornebu, som på grunn av sin beliggenhet ikke kunne utvides, ble det på 80-tallet klart at det måtte bygges en ny hovedflyplass. Etter å ha vurdert en rekke forskjellige alternativer til hvor den nye flyplassen kunne ligge – navnlig Hurum, Hobøl, Kroer, Askim, Nesodden, Ås og Gardermoen – vedtok Stortinget i 1988 at flyplassen skulle bygges på Hurum. Etter en til dels kontroversiell prosess kom myndighetene etter hvert frem til at problemene med tåken på Hurum var for store, og den vedtatte planleggingsprosessen ble stanset. Den endelige beslutningen om å anlegge den nye hovedflyplassen for Østlandet på Gardermoen ble fattet av Stortinget 8. oktober 1992. Byggearbeidene begynte 13. august 1993.
Ettersom Gardermoen ligger 50 km fra Oslo sentrum ble det besluttet å utvide E6 mellom Oslo og Gardermoen, og å bygge dobbeltsporet hurtigtogtrasé fra Oslo S til flyplassen. På grunn av store problemer og forsinkelser underveis, særlig lekkasjer ved den nye tunnelen Romeriksporten, åpnet ikke Gardermobanen før 22. august 1999. I mellomtiden kjørte Flytoget på Hovedbanens eksisterende toglinjer til Lillestrøm.
Om lag 300 husstander måtte flytte for å gjøre plass til flyplassutbyggingen. Av andre berørte huseiere ble det anlagt flere erstatningssøksmål på grunn av støyplagen den økede trafikkmengden medførte.
Den nye flyplassen ble offisielt åpnet 8. oktober 1998, dog med begrenset trafikkmengde i en midlertidig innkjøringsperiode. Samtidig ble Oslo lufthavn, Fornebu nedlagt.
[rediger] Fasiliteter
Oslo lufthavn dekker et område på totalt 13 kvadratkilometer, og ble bygget i tråd med Atlanta lufthavn, med to parallelle rullebaner og én terminal mellom de to, som igjen har to pirer. Den tidligere flyterminalen som ble brukt frem til 1998 brukes i dag som GA-terminal, selv om det meste av GA-operasjonene i hovedstadsområdet i dag blir lagt til enten Kjeller lufthavn eller Tønsberg lufthavn, Jarlsberg.
[rediger] Terminalen
Terminalen er på 148 000 kvadratmeter og er 819 meter lang. Den har kapasitet til å håndtere 52 fly samtidig, hvorav 34 kan nås med jetbroer mens de resterende 18 parkeres på fjernparkering. Av de 34 jetbro-gatene ligger 17 i innenrikspiren, og resten i utenrikspiren.
Lufthavnen er en «stille lufthavn», hvilket betyr at opprop over høytaleranlegget kun skjer ved spesielle anledninger, som for eksempel oppkalling av passasjerer og lignende. Det finns både lekeområder for barn, og et stille rom i innenrikspiren.
Omtrent halvparten av lufthavnens inntekter kommer fra detaljhandel. Det er rundt tyve spisesteder spredt rundt om i terminalen, i tillegg til enkelte butikker som fører blant annet elektronikkvarer, bøker, kioskvarer, suvernirer og merkeklær. Europas største tax free er på Oslo lufthavn.
[rediger] Kunst og arkitektur
Arkitektfirmaet bak terminalen var Aviaplan, et samarbeidskonsept mellom arkitektfirmaene Narud Stokke Wiig, Niels Torp, Skaarup & Jespersen og Hjellnes Cowi, hvor hovedarkitekten var Gudmund Stokke. Terminalen har et enkelt design, hvor hovedelementene brukt i konstruksjonen var betong, tre og glass.
Lufthavnen er kjent for sine «lyddusjer» som står spredt rundt i terminalen, innretninger som spiller av naturlyder dersom en står under dem. Man finner også flere skulpturer rundt om i terminalbygningen. Ved innkjøringen til lufthavnen står det også en 14 meter høy skulptur av en Keplerstjerne designet av Vebjørn Sand.
[rediger] Rullebaner og flytrafikkontroll
Lufthavnen har to parallelle rullebaner, med retningene 01/19. Den vestre rullebanen måler 3 600 meter, mens den østre måler 2 950 meter. Lufthavnen er utstyrt med taksebaner til å håndtere opptil 80 flybevegelser i timen. Rullebanene er begge utstyrt med ILS, kategori 3A.
Kontrolltårnet er 91 meter høyt, og står ved terminalen. Det er det nest høyeste i Europa etter tårnet på Wien internasjonale lufthavn.
[rediger] Destinasjoner og flyselskaper
[rediger] Innland
_at_apron_on_EKRN_(Bornholm_airport).jpg)
| Flyselskap | Destinasjoner | |
|---|---|---|
 |
Air Norway | Ørland |
 |
Danish Air Transport | Florø, Stord |
|
Dano Oro Transportas | Fagernes, Røros |
|
Norwegian Air Shuttle | Alta, Andøya (fra 24. juni 2012), Bardufoss, Bergen, Bodø, Harstad/Narvik, Haugesund, Kirkenes, Kristiansand, Lakselv, Molde, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Ålesund |
|
Scandinavian Airlines | Alta, Bardufoss (sommerrute), Bergen, Bodø, Harstad/Narvik, Haugesund, Kirkenes, Kristiansand, Kristiansund, Longyearbyen, Molde, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Ålesund |
|
Widerøe | Bergen, Brønnøysund, Førde, Sandane, Sogndal, Ørsta/Volda, Sandnessjøen (sommerrute). |
[rediger] Utland
| Flyselskap | Destinasjoner | |
|---|---|---|
 |
Aeroflot | Moskva-Sheremetyevo |
 |
Air Berlin | Berlin-Tegel |
 |
Air Europa | Paris-Charles de Gaulle |
 |
Air France | Paris-Charles de Gaulle |
|
Air Méditerranée | Lyon, Marseille, Nantes, Paris-Charles de Gaulle, Toulouse Alle destinasjoner er sommerruter |
|
Air Norway | Aalborg |
 |
airBaltic | Riga |
 |
Austrian Arrows | Wien |
 |
Blue1 | Helsingfors |
 |
British Airways | London-Heathrow, Helsinki |
 |
Brussels Airlines | Brussel |
|
Cimber Sterling | Billund, Aalborg |
 |
Continental Airlines | New York-Newark |
 |
Czech Airlines | Praha |
 |
Direktflyg | Karlstad |
 |
Egypt Air | Wien |
 |
Estonian Air | Tallinn |
|
Finnair | Helsingfors, Århus |
|
Flybe Nordic | Stockholm-Bromma |
|
Iberia Airlines | Berlin-Tegel |
 |
Icelandair | Reykjavik-Keflavik |
|
Iceland Express | Reykjavik-Keflavik (sommerrute) |
 |
Japan Airlines | Helsinki |
 |
KLM | Amsterdam |
|
Lufthansa | Frankfurt, München |
|
Lufthana CityLine | Düsseldorf, Hamburg, München |
|
Norwegian Air Shuttle | Agadir, Ajaccio (fra 2. juni 2012), Alicante, Amsterdam, Athen, Beograd, Berlin-Schönefeld, Bordeaux, Bratislava (fra 28. mars 2012), Budapest, Burgas, Dubai, Dubrovnik, Düsseldorf, Edinburgh, Faro, Genève, Gdańsk, Gran Canaria, Grenoble (fra 7.januar 2012), Hamburg, Helsingfors, Heraklion, Istanbul-Sabiha Gokcen, Kiev (fra 1. juni 2012), Kos, Kraków, København, Lakselv, Lanzarote, London-Gatwick, Madeira (fra 5.november), Málaga, Malta,Manchester, Marrakech, Murcia, Nice, Palma de Mallorca, Paris-Orly, Pisa, Poznan, Praha, Pristina, Pula, Reykjavik (fra 1. juni 2012), Rhodos, Riga, Rijeka, Roma-Fiumicino, Salzburg, Sarajevo, Sharm el-Sheikh, St. Petersburg, Skiathos (fra sommer 2012), Split, Stockholm-Arlanda, Szczecin, Tallinn, Tenerife, Varna, Venezia, Vilnius, Warszawa, Wrocław, Zürich |
 |
Nouvelair | Monastir, Enfidha |
 |
Pakistan International Airlines | København, Islamabad, Lahore |
 |
Qatar Airways | Doha |
|
Scandinavian Airlines | Alanya, Alicante, Amsterdam, Antalya (fra 12. mai 2012), Barcelona, Brussel, Dublin, Dubronvik, Düsseldorf, Faro (fra 26. juni 2012), Frankfurt, Genève(fra 21.januar 2012), Gdańsk, Gran Canaria, København, London-Heathrow, Madrid, Málaga, Manchester, Milano-Malpensa, Moskva-Sheremetyevo, Munchen, New York-Newark, Nice, Palanga (starter 31.oktober), Palma de Mallorca, Paris-Charles de Gaulle, Reykjavík-Keflavík, Roma-Fiumicino, Split, Stockholm-Arlanda, Zürich |
 |
SATA International | Ponta Delgada |
|
Sun Air of Scandinavia | Aalborg, Århus |
 |
SunExpress | Izmir |
 |
Swiss International Airlines | Zürich |
|
TAP Portugal | Lisboa |
 |
Thai Airways International | Bangkok-Suvarnabhumi |
|
Thomas Cook Airlines Scandinavia | Antalya, Chania, Cancun, Cuba (starter 15.desember), Fuerteventura, Gran Canaria, Havana, Heraklion, Hurghada,Karpathos, Kavala, Korfu, Kos, Krabi,Lanzarote, Larnaca, Mytilene ,Palma de Mallorca Phuket, Preveza, Rhodos, Sharm el Sheik, Skiathos, Tenerife, Varna, |
|
TUIfly Nordic | Antalya, Chania, Larnaca, Las Palmas, Palma de Mallorca, Rhodos |
|
Turkish Airlines | Istanbul-Atatürk |
|
United Airlines | Brussel, New York-Newark |
|
Widerøe | Göteborg-Landvetter, Visby (sommerrute) |
[rediger] Fraktselskaper
| Flyselskap | Destinasjoner | |
|---|---|---|
|
Aeroflot | |
|
British Airways | |
|
Danish Air Transport | |
|
DHL Express | |
 |
Korean Air Cargo | |
|
TNT | |
|
UPS |
[rediger] Handlingsagenter
Det er tre bakkehandlingagenter ved Oslo lufthavn: Menzies Aviation, SAS Ground Services og Røros Flyservice OSL.
[rediger] Antall reisende
| År | Antall passasjerer | Endring |
|---|---|---|
| 2011 | 21,1 millioner | 10,5 % |
| 2010 | 19,1 millioner | 5,5 % |
| 2009 | 18,1 millioner | -6,5 % |
| 2008 | 19,3 millioner | 1,6 % |
| 2007 | 19,0 millioner | 7,8 % |
| 2006 | 17,7 millioner | 11,2 % |
| 2005 | 15,9 millioner | 6,7 % |
| 2004 | 14,9 millioner | 9,6 % |
| 2003 | 13,6 millioner | 1,5 % |
| 2002 | 13,4 millioner | −4,3 % |
| 2001 | 14,0 millioner | −1,4 % |
| 2000 | 14,2 millioner | 0,7 % |
| 1999 | 14,1 millioner | – |
Antall reisende per flyrute i 2007[1]:
| Flyrute Oslo – | Passasjerer | Fly per uke |
|---|---|---|
| Bergen | 1 632 000 | 172 |
| Trondheim | 1 624 000 | 165 |
| Stavanger | 1 241 000 | 135 |
| Tromsø | 775 000 | 71 |
| Bodø | 635 000 | 62 |
| Ålesund | 469 000 | 49 |
| Harstad/Narvik | 438 000 | 41 |
| Kristiansand | 406 000 | 48 |
| Haugesund | 399 000 | 35 |
| Molde | 268 000 | 32 |
| Alta | 213 000 | 19 |
| Kristiansund | 158 000 | 30 |
| Bardufoss | 173 000 | 19 |
| Kirkenes | 135 000 | 13 |
[rediger] Antall reisende i 2010
[rediger] Innland
| Flyrute Oslo – | Antall Passasjerer | Flyselskap |
|---|---|---|
| Trondheim | 1 588 000 | Scandinavian Airlines og Norwegian |
| Bergen | 1 512 000 | Scandinavian Airlines, Widerøe og Norwegian |
| Stavanger | 1 275 000 | Scandinavian Airlines og Norwegian |
| Tromsø | 789 000 | Scandinavian Airlines og Norwegian |
| Bodø | 641 000 | Scandinavian Airlines og Norwegian |
| Ålesund | 519 000 | Scandinavian Airlines og Norwegian |
| Harstad/Narvik | 472 000 | Scandinavian Airlines og Norwegian |
| Kristiansand | 444 000 | Scandinavian Airlines og Norwegian |
| Haugesund | 389 000 | Scandinavian Airlines og Norwegian |
| Molde | 299 000 | Scandinavian Airlines og Norwegian |
| Alta | 190 000 | Scandinavian Airlines og Norwegian |
| Bardufoss | 189 000 | Scandinavian Airlines og Norwegian |
| Kirkenes | 174 000 | Scandinavian Airlines og Norwegian |
| Kristiansund | 170 000 | Scandinavian Airlines |
[rediger] Utland
(kilde: osl)
[rediger] Transport til og fra
Flyplassen ligger 47 kilometer fra Oslo sentrum og har omfattende kollektivtransportsystemer for å dekke passasjerenes behov. Det er egen jernbanestasjon under terminalbygningen (Gardermoen stasjon) hvor både Flytoget og NSBs vanlige lokaltog og intercitytog stopper. Flyplassen betjenes ellers av flybusser og drosjer og har parkeringskapasitet for tusenvis av personbiler.
[rediger] Framtidsplaner
Ettersom flyplassen i år 2006 nådde sin prosjekterte maksimale årlige kapasitet på 17 millioner passasjerer per år, er det behov for utbygging av flyplassen. Styret i Avinor vedtok i mars 2008 et pirkonsept for terminal 2 ved Oslo lufthavn, Gardermoen. Den nye pirløsningen innebærer en ny nord–syd-orientert pir som tar utgangspunkt i nåværende pirløsning og er integrert med dagens sentralbygning. Endelig vedtak om utvidelse av Terminalen ble fattet 19. januar 2011.[2] Pr. i dag har terminalen blitt utvidet mot øst med 6453 kvadratmeter, noe som ifølge OSL har gitt bedre kapasitet på bagasjebånd og innsjekkingsområder
Det skal bygges ny ankomst- og avgangshall mot vest, og dette tilbygget blir på 52 000 kvadratmeter og gir 34 nye innsjekkingsskranker. Den nye terminalbygningen vil ligge i tilknytning til jernbanestasjonen og være integrert med denne, noe som vil gi kort gangavstand for togpassasjerer. Sikkerhetskontrollen blir også utvidet med 12 nye sluser. Byggestart her er satt til våren 2010.
Den nye piren blir utvidet mot nord, og får et areal på 63 000 kvadratmeter. Det blir 11 nye brotilknyttede oppstillingsplasser for fly, i tillegg til 6 nye fjernoppstillingsplasser. Bygget vil bli påbegynt på våren i 2013.
Når terminalen står ferdig vil flyplassen etter planen få en kapasitet på opp mot 28 millioner passasjerer per år. Byggestart er satt til april 2011, og skal være ferdigstilt våren 2017, og kostnadsrammen er satt til 12,5 milliarder kroner.[3]
[rediger] Rullebaner
01L/19R – 3600 meter (11811 fot) × 45 meter (148 fot) – 16/196°
01R/19L – 2950 meter (9678 fot) × 45 meter (148 fot) – 16/196°
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
[rediger] Kilder
Oslo lufthavns hjemmeside
CENOR Prosedyrer
[rediger] Eksterne lenker
 |
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Oslo lufthavn, Gardermoen |
Oslo lufthavns nettside
Gardermoen på norskeflyplasser.no
Kampen om flyplassen - NRK Gull om veien til Gardermoen
|
||||||||||||||||||||
