Mørtel

Mørtel er et materiale som brukes i murverk til å fylle fugene mellom de enkelte mursteinene og til å binde dem sammen. Mørtel betegner også limet som brukes til å feste fliser til underlaget. Mørtel kan bestå av leire med og uten tilslagsmaterialer, eller av sand med et bindemiddel. Som bindemiddel til mørtel har kalk lange tradisjoner. Fra omkring 1800 ble sement (Portlandsement) et stadig vanligere bindemiddel i mørtel, ofte i kombinasjon med kalk. I etterkrigstiden er sement blitt nær enerådende.

Sementmørtel

Sementmørtel består av vann, sement og tilslag som sand eller stein, og eventuelle fibermaterialer eller tilsetningsstoffer.

Mørtel er lett å forme i fersk tilstand fordi den er tilsatt vann og har flytende konsistens. Etter hvert som vannet reagerer med sementen gjennomgår mørtelen en herdeprosess og blir et fast materiale. Sementmørtel er en form for betong, men har kun tilslag med diameter mindre enn 4 mm.

Kalkmørtel

Som bindemiddelet ble før i tiden brukt kalk, fremstilt av kalkstein (kalsiumkarbonat, CaCO₃), marmor eller skjell som ved brenning i kalkovn ble til ulesket kalk eller brent kalk (kalsiumoksid, CaO). Ved tilsetting av vann dannes lesket kalk (kalsiumhydroksid, Ca(OH)₂), et fast stoff som ved tilsetting av ytterligere vann blir til deigkalk eller kalkvelling.

Kalkmørtel er en blanding av kalkdeig og sand. I motsetning til sementmørtel er den ikke hydraulisk, det vil si at den ikke herder ved å reagere med vann. Den får en viss fasthet ved å tørke, for så å herde gjennom lang tids opptak av karbondioksid fra luften. Da omdannes kalsiumhydroksid til kalsiumkarbonat, altså kjemisk sett det samme som kalkstein.

Den kjemiske sammensetningen til mørtelen er svært viktig både for herdingen og bestandigheten til muren. En god mørtel kan holde i flere tusen år. Vanligvis skal mørtelen bestå av 90-95 % kalsiumkarbonat og resten leire/sand.

Se også

• Ekspanderende mørtel

Eksterne lenker

• Søk etter Mørtel i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok