Andreas Urbye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andreas Urbye

Andreas Tostrup Urbye (født 8. mai 1869 i Fredrikshald, dagens Halden, død 1955) var en norsk embetsmann. Han var arbeidsminister 1913–16 og justisminister 1916–17 i Gunnar Knudsens andre regjering.

Liv[rediger | rediger kilde]

Sveriges og Norges delegater i Karlstad 23. september 1905 under Karlstadkonvensjonen om unionsoppløsningen. Stående fra venstre: (1) sekretær Johannes Hellner, (2) Hjalmar Hammarskjöld, (3) Karl Staaff, (4) sekretær Carl Berg, (5) Benjamin Vogt og (6) Andreas Urbye. Sittende fra venstre: (1) Fredrik Wachtmeister, (2) Christian Lundeberg, (3) Christian Michelsen, (4) Carl Berner og (59 Jørgen Løvland.

Urbye ble student i 1869, cand. jur. i 1891, og var et par år edsvoren fullmektig. I 1894 og 1897–98 var han i utlandet med stipend for å studere strafferett. I mellomtiden var han sekretær i straffelovskommisjonen og fullmektig hos Riksadvokaten. I 1898 ble han statsadvokat i Tromsø og Finnmark lagsogn. Mens Francis Hagerup var statsminister, ble han konstituert som professor i strafferett ved universitetet i Kristiania 1904–05.

I 1905 var Urbye sekretær for de norske delegerte under Karlstadforhandlingene om oppløsning og avvikling av unionen. 1906–12 var han amtmann i Finnmarkens amt, og deltok som sådan 1907 ved forhandlingene i St. Petersburg om et grensedistrikt mellom Finnmark og Russland. I 1909 fikk han doktorgraden med en avhandling om Norsk strafferet.

I 1912 ble han sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal, men inntrådte alt i januar 1913 som statsråd i Gunnar Knudsens andre regjering. Her var han 1913–16 arbeidsminister og 1916–17 justisminister. Som justisminister la han frem et lovforslag om innskrenkninger i trykkefrihetenLex Urbye»), men gikk av da forslaget ble nedstemt i odelstinget. I 1918 ble han norsk sendemann ved legasjonen i Helsingfors, 19241939 i Moskva. 1939–49 var han medlem av Den faste voldgiftsdomstolen i Haag.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Praktiske opgaver i strafferet (1905)
  • Norsk strafferet (1909)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]