Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker
Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker var et valgdistrikt for stortingsvalg. Det bestod av byene Hamar og Kongsvinger i Hedmark og Gjøvik og Lillehammer i Oppland. Valgdistriktet ble etablert før Stortingsvalget 1921, da man gikk over til forholdstallsvalg. Valgdistriktet ble avviklet før Stortingsvalget 1953, da man gikk over til fylkesvalgkretser.
Kjøpstedene dannet egne valgkretser ved stortingsvalgene fra 1814 til 1950.
Valgene fram til 1903 foregikk i to omganger. Et valgting av alle stemmeberettigede valgte et antall valgmenn. Valgmennene valgte representant og vararepresentant i et valgmannsting. Disse var vanligvis selv valgmenn, og hadde ikke anledning til å stemme på seg selv.[1]
Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter før stortingsvalget 1844, og valgte da fire representanter sammen med Kristiania.
Fra 1859 til 1903 var Kongsvinger innlemmet i valgkrets med Kristiania og Hønefoss som sammen valgte fire representanter.
Lillehammer og Hamar[rediger | rediger kilde]
Fra 1853 valgte Lillehammer og Hamar sammen én egen representant.
| Valgår | Representant | Valgmannstemmer | Vararepresentant | |
|---|---|---|---|---|
| Antall | Andel | |||
| 1853 | Rektor Ulrik Frederik Lange, Lillehammer | 2 | 100% | Kjøpmann Peter Wilhelm Lorange, Lillehammer |
| 1856 | Rektor Ulrik Frederik Lange, Lillehammer | 3 | 100% | Prokurator Peter Nicolai Zernichow Arentz, Hamar |
| 1859 | rektor Ulrik Frederik Lange, Lillehammer | 3 | 75% | Bokhandler Hans Arveschoug Samuelsen, Hamar |
Lillehammer, Hamar og Gjøvik[rediger | rediger kilde]
Fra 1862 inngikk Gjøvik i valgkrets med Lillehammer og Hamar, som sammen valgte én egen representant. Fra 1882 ble partitilknytning en faktor ved valgene.
| Valgår | Representant | Parti | Valgmannstemmer | Vararepresentant | |
|---|---|---|---|---|---|
| Antall | Andel | ||||
| 1862 | Amtmann Christian Jensen, Lillehammer | 5 | 100% | Kjøpmann F. Hvistendahl | |
| 1865 | Amtmann Christian Jensen, Lillehammer | 4 | 80% | Stiftsamtmann Ludvig Kyhn, Hamar | |
| 1868 | Amtmann Christian Jensen, Lillehammer | 3 | 75% | Stiftsamtmann Ludvig Kyhn, Hamar | |
| 1870 | Stiftsamtmann Ludvig Kyhn, Hamar | 3 | 75% | Foged Hans Sverre Sommerfeldt, Gjøvik | |
| 1873 | Stiftsamtmann Ludvig Kyhn, Hamar | 5 | 100% | Overlærer Karl Kristoffer Nicolai Nilsen, Lillehammer | |
| 1876 | Stiftsamtmann Ludvig Kyhn, Hamar | 5 | 100% | Seminarbestyrer Oluf Saxe, Hamar | |
| 1879 | Seminarbestyrer Oluf Saxe, Hamar | 6 | 85,7% | Kjøpmann Thorstein Lunde, Lillehammer | |
| 1882 | Seminarbestyrer Oluf Saxe, Hamar | Høyre | 8 | 72,7% | Byfoged Carl Voss, Hamar |
| 1885 | Seminarbestyrer Oluf Saxe, Hamar | Høyre | 11 | 91,7% | Overrettssakfører Peder Nikolai Freiberg Hanssen, Lillehammer |
| 1888 | Seksjonsingeniør Peder Nilsen, Hamar | Høyre | 14 | 100% | Kompanikirurg Nicolai Lauritz Hesselberg Grønstad, Lillehammer |
| 1891 | Advokat Gustav Heiberg, Hamar | Venstre | 11 | 84,6% | Kjøpmann Thorstein Lunde, Lillehammer |
| 1894 | Stiftsamtmann Oscar Mørch, Hamar | Høyre | 14 | 66,7% | Overrettssakfører Ingvar Lysgaard Schey, Lillehammer |
| 1897 | Statsminister Johannes Steen, Stavanger | Venstre | 23 | 100% | Seksjonsingeniør Just Broch, Hamar |
| 1900 | Seksjonsingeniør Just Broch, Hamar | Venstre | 20 | 50% | Redaktør Johan Filseth, Lillehammer |
| 1903 | Overrettssakfører Axel Thallaug, Lillehammer | Høyre | 23 | 54,8% | Kjøpmann Gabriel Platou, Hamar |
Valgresultat 1906-1918[rediger | rediger kilde]
I perioden 1906-1918 var de fire byene for første gang omfattet av samme valgkrets. Valgene praktisert som flertallsvalg, og valgte én representant.
| Valgår | Venstre | Samlingspartiet | Socialistene | Arbeiderdemokratene | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | |||||||||
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |||
| 1906[2] | 173(V) 132(V og T) |
13,8% | 1 067 | 48,1% | 1 284 | 55,1% | 719 | 32,4% | 1 045 | 44,8% | 125 | 5,6% | ||
| 1909[3] | 1 670(H og FV) | 38,6% | 2 550 | 56,1% | 1 489 | 34,4% | 1 986 | 43,7% | 544 | 12,6% | ||||
| 626(H og FV) | 14,5% | |||||||||||||
| 1912[4] | 817(V og A) | 17,0% | 2 508(H og FV) | 52,1% | 1 489 | 30,9% | ||||||||
| 1915[5] | 479 | 7,9% | 3 249(H og FV) | 53,6% | 2 335 | 38,5% | ||||||||
| 1918 Hamar og Kongsvinger[6] |
329(V og A) | 11,0% | 1 432(H og FV) | 47,7% | 1 722 | 54,3% | 1 232 | 41,1% | 1 443 | 45,5% | ||||
| 1918 Lillehammer og Gjøvik[7] |
240(V og A) | 7,0% | 1 817(H og FV) | 52,7% | 1 381 | 40,1% | ||||||||
Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Kongsvinger[rediger | rediger kilde]
| Valgår | Representant | Parti | Vararepresentant |
|---|---|---|---|
| 1906 | Overrettssakfører Axel Thallaug, Lillehammer | Samlingspartiet | Kjøpmann og banksjef Gabriel Andreas Stoud Platou, Hamar |
| 1909 | Overrettssakfører Axel Thallaug, Lillehammer | Høyre og Frisinnede Venstre | Kjøpmann og banksjef Gabriel Andreas Stoud Platou, Hamar |
| 1912 | Overrettssakfører Axel Thallaug, Lillehammer | Høyre og Frisinnede Venstre | Adjunkt Hans Jenssen, Hamar |
| 1915 | Overrettssakfører Axel Thallaug, Lillehammer | Høyre og Frisinnede Venstre | Disponent A. Braaten, Kongsvinger |
Hamar og Kongsvinger[rediger | rediger kilde]
| Valgår | Representant | Parti | Vararepresentant |
|---|---|---|---|
| 1918 | Lærer og klokker Elias Trætteberg, Hamar | Høyre og Frisinnede Venstre | Overrettssakfører O. A. Herud, Kongsvinger |
Lillehammer og Gjøvik[rediger | rediger kilde]
| Valgår | Representant | Parti | Vararepresentant |
|---|---|---|---|
| 1918 | Distriktslege Ellef Marcussen, Gjøvik | Høyre og Frisinnede Venstre | Overrettssakfører Axel Thallaug, Lillehammer |
Representanter valgt ved forholdstallsvalg[rediger | rediger kilde]
| 1. representant | 2. representant | 3. representant | |
|---|---|---|---|
| 1921 | Nils Erik Flakstad, H | Fredrik Monsen, Ap | Simen Fougner, FV |
| 1924 | Nils Erik Flakstad, H | August Clifton, H | Fredrik Monsen, NKP |
| 1927 | Fredrik Monsen, Ap | Erling Bühring-Dehli, H | Edv. Endresen, Ap |
| 1930 | Erling Bühring-Dehli, H | Fredrik Monsen, Ap | Johan Alfred Svendsen, H |
| 1933 | Fredrik Monsen, Ap | Johan Alfred Svendsen, H | Niels Ødegaard, Ap |
| 1936 | Fredrik Monsen, Ap | Sigbjørn Mustad, H | Niels Ødegaard, Ap |
| 1945 | Fredrik Monsen, Ap | Leif Bjorholt Burull, H | Anders Hove, Ap |
| 1949 | Sigurd Pedersen, Ap | Anders Hove, Ap | Guttorm Granum, H |
- Ap = Det norske Arbeiderparti
- H = Høyre
- FV = Frisinnede Venstre
- NKP = Norges Kommunistiske Parti
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Tallak Lindstøl (1914). «Stortinget og statsraadet 1814-1914».
- ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.