Kristofer Indrehus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kristofer Indrehus
Født7. apr. 1860[1][2]Rediger på Wikidata
Død15. aug. 1946[1]Rediger på Wikidata (86 år)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge
Kristofer Indrehus på Commons

Kristofer Pedersen Indrehus (født 7. april 1860 på Indrehus i Bremanger, død 15. august 1946 i Bremanger) var en norsk bonde og politiker. Han var sønn av bonden Peder Olsen Indrehus (1837–1928) og Synneve Sandvik (1834–1891).[3]

Kristofer Indrehus gikk på Sogndals folkehøyskole fra 1876 til 1877, var handelsbestyrer i Kalvåg fra 1880 til 1893, og var fra 1894 bonde på farsgården i Bremanger. Fra 1898 til 1913 var han ordfører i kommunen og hadde også andre kommunale verv.[3] Han var en pioner i avholdsbevegelsen og argumenterte for statlig brennevinsmonopol.[4]

Fra 1913 til 1930 var han stortingsrepresentant for Venstre, først tre perioder fra Kinn krets i Nordre Bergenhus amt, så tre perioder fra Sogn og Fjordane fylke. Han var i tillegg vararepresentant 1900–03 og 1906–09. Fra 1913 til 1928 var han med i næringskomite nr. 1 (to perioder som formann), og de siste årene på Stortinget satt han i utenriks- og konstitusjonskomiteen.[3]

På Tinget hadde han et eget tilnavn. Det hadde sitt utgangspunkt i en strid i 1907 rundt oppnevning av en ny folkeforsikringskomite. Regjeringen Michelsen ville bare ha eksperter med, mens det i Stortinget var ønske om bredere sammensetning. Et kompromiss, som berget regjeringen, gikk ut på å gi komiteen ett medlem«med særlig kjennskap til landdistriktenes kommunale og administrative forhold». Dette medlem ble Indrehus, som deretter ble omtalt som «mannen fra landet».[5]

Han satt i representantskapet for Norges Bank fra 1924 til 1935 og i styret for Rikstrygdeverket fra 1931 til 1938. Han hadde flere andre regionale og nasjonale verv, og satt i flere kommisjoner og utredningsutvalg, blant annet den nevnte folkeforsikringskomiteen av 1907, et utvalg som vurderte utvidelse av Oslo kommune, og et utvalg (nedsatt av utenrikskomiteen) til å behandle spørsmål om fiskeriene og sjøterritoriet.[3]

Indrehus hadde litterære interesser og skrev blant annet om Henrik Ibsen og A.O. Vinje for Samtiden.[4][6] Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull[3] for utviklingsarbeidet og innsatsen på gården ellers.

Broren Ola Mathias Indrehus (1865–1938) var lærer (en periode skoledirektør) og lokalhistoriker. Han skrev historieverk om Hetland kommune, om Randaberg formannskap og om Rogaland fiskarlag, og ellers mye om folkeliv og folkeminne. Broren Edward Indrehus (1873–1933) utvandret til Minnesota i 1891. Han satt i delstatsparlamentet der fra 1915 til 1919 og hadde flere andre politiske verv. Blant annet var han i 1919 utsending til Norge fra delstaten og møtte i den sammenheng både kong Haakon og stortingspresident Ivar Tveiten. Broren Per Indrehus (1870–1942) var bonde og fisker. Han drev med saueavl på Hovden og fikk flere priser for dette. Han la ned mye arbeid i å verne fuglefjellet på Hovden og hadde ca. 40 vaktdøgn årlig der i 38 år. For dette fikk også han Kongens fortjenstmedalje i gull.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 352[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 425[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 352–353.
  4. ^ a b Mads Flokenes: Kulturkamp i Sunnfjord. Utgitt av Sunnfjord fylke av DNT, 1965, side 188–189.
  5. ^ a b Olai Nordeide: «Indrehusbrørne», i Jul i Sunnfjord 1938. Utgitt av Sunnfjord museum.
  6. ^ Birger Bergersen: Modningsår. Tanum 1969, side 17–18.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Norske alkunnebok. Oslo: Fonna, 1954
  • Tallak Lindstøl: Stortinget og statsrådet. Oslo: Aschehoug, 1949

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kristofer_Indrehus&oldid=22745589»