Bruce McLaren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bruce McLaren
McLarenBruce.jpg
Nasjonalitet  New Zealand New Zealand
Formel 1-karriere
Sesonger 1958 - 1970
Konstruktører Cooper, McLaren, Eagle
Verdensmester 0
Løp 104 (100 starter)
Seiere 4
Pallplasseringer    27
Pole positions 0
Raskeste runder 3
Poeng 188,5 (196,5)[1]
Debut Tysklands Grand Prix 1958
Første seier USAs Grand Prix 1959
Siste seier Belgias Grand Prix 1968
Siste løp Monacos Grand Prix 1970
Plassering 1969 3.

Bruce Leslie McLaren (født 30. august 1937 i Auckland, New Zealand, død 2. juni 1970Goodwood Circuit, England) var en racerbil-designer og -fører, ingeniør og oppfinner. Han var grunnlegger av racingteamet McLaren, som har vært et av de mest framgangsrike i Formel 1s historie, med 20 verdensmesterskap til sammen på McLarens biler og førere.

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

McLaren gikk på Meadowbank Primary School i Auckland. Hans foreldre, Les og Ruth McLaren, eide en servicestasjon og et verksted i Upland Road i forstaden Remuera i Auckland, hvor unge Bruce tilbrakte en oppvekst gjennomsyret av biler og praktisk maskinteknikk.[2] Da han var ni år gammel fikk han Perthes sykdom i hofta, som medførte at hans venstre fot ble kortere enn den høyre. Han tilbrakte to år i strekk, og haltet ofte litt senere i livet. I 1961 giftet han seg med sin kone Patty og de fikk datteren Amanda den 20. november 1965.

Karriere[rediger | rediger kilde]

New Zealand[rediger | rediger kilde]

I 1952 deltok Bruce, som da var 14 år gammel, i sin første konkurranse, et lokalt bakkeløp hvor han kjørte en Austin 7 Ulster.[2] To år senere deltok han i sitt første virkelige race og viste lovende takter. De neste årene fortsatte han å kjøre løp i hjemlandet, med biler som en Ford 10 og en Austin-Healey, og i en F2 Cooper-Climax deltok han i New Zealand Grand Prix i 1958. Her ble også den kjente australske racerføreren Jack Brabham oppmerksom på han. Med bakgrunn i hans åpenbare potensial ble han utvalgt til «Driver in Europe»-ordningen av New Zealands internasjonale Grand Prix-organisasjon.[2] Ordningen var laget for å gi lovende førere fra New Zealand muligheten til å konkurrere med og mot de beste i verden, og McLaren var den første mottakeren.

Cooper[rediger | rediger kilde]

I England ble han, etter invitasjon fra Jack Brabham, innlemmet i racingteamet Cooper. I 1958 kjørte han i Formel 2 og ble påmeldt til Tysklands Grand PrixNürburgring, hvor F2- og F1-biler konkurrerte sammen. Han forbløffet motorverdenen ved å bli først av F2-førerne og nummer fem totalt, i et startfelt med verdens beste førere. I 1959-sesongen ble han forfremmet til Coopers Formel 1-stall, hvor han kjørte sammen med sin mentor Jack Brabham. I USAs Grand Prix senere samme år vant McLaren sin første F1-seier, som den yngste føreren til da, 22 år og 104 dager gammel. Denne rekorden ble ikke slått før 44 år senere, da Fernando Alonso vant Ungarns Grand Prix 2003 i en alder av 22 år og 26 dager. Nåværende rekordholder er Sebastian Vettel, som var 21 år og 72 dager da han i 2008 vant sitt første løp. I sin andre VM-sesong kom McLaren på andreplass sammenlagt bak Jack Brabham, med seks pallplasseringer og seier i Argentinas Grand Prix. McLaren fortsatte å kjøre for Cooper helt til 1965, men begynte også å utvikle og bygge sine egne racerbiler. Med disse kjørte han i forskjellige mesterskap for racingteamet som han grunnla i 1963.[2]

Konstruktør[rediger | rediger kilde]

Bruce McLaren på Nürburgring i 1969.

I 1966 forlot han Cooper og startet sitt eget Formel 1-team. Den første bilen var McLaren M2B og med den oppnådde han tre VM-poeng i sin første F1-sesong. Han hentet inn landsmannen Chris Amon som andrefører, men da han i McLaren-teamets første tid bare hadde den ene F1-bilen ble Amon brukt som sjåfør i Can Am-mesterskapet. Amon gikk til Ferrari i 1967, og i 1968 fikk Bruce McLaren Denny Hulme, også han fra New Zealand, til å kjøre for McLaren-teamet. Hulme hadde tidligere kjørt for Brabham, hvor han også ble verdensmester i 1967.

Med McLaren og Hulme som førere gikk det bedre for laget i de påfølgende årene. De avsluttet 1968-sesongen på tredje (Hulme) og femte (McLaren) plass i førermesterskapet og i konstruktørmesterskapet kom de på andreplass bak Lotus. I 1969-sesongen kom Bruce McLaren på tredjeplass i førermesterskapet. Foran 1970-sesongen var han en av flere VM-favoritter, ettersom den suverene verdensmesteren fra 1969, Jackie Stewart, ikke ble ansett å være like dominant i den nye March-bilen. Men det skulle gå annerledes.

Død[rediger | rediger kilde]

2. juni 1970 forulykket Bruce McLaren under testing av den nye Can Am-bilen McLaren M8D på Goodwood-banen. Ulykken skjedde da deler av karosseriet bak på bilen løsnet i høy hastighet på Lavant-rettstrekket like før Woodcote-svingen. Med bortfallet av marktrykk ble bilen destabilisert og spant ut av banen og traff en murvegg i 200 km/t. I det voldsomme sammenstøtet ble Bruce McLaren kastet ut av bilen og døde.

Etter hans død ble laget videreført av hans kone Patty, under ledelse av teamsjefen Teddy Mayer og med støtte av Denny Hulme, som fortsatte som McLaren-fører til han la opp etter 1974-sesongen.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Fullstendige Formel 1-resultater[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Plass Poeng
1958 Cooper
Car Company
Cooper
T45 F2
Climax
FPF 1,5 R4
ARG
 
MON
 
NED
 
500
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
GER
51
POR
 
ITA
 
MOR
12
NC 01
1959 Cooper
Car Company
Cooper
T45 F2
Climax
FPF 2,5 R4
MON
5
500
 
NED
 
6. 16,5
Cooper
T51
FRA
5
GBR
3
GER
Ret
POR
Ret
ITA
Ret
USA
1
1960 Cooper
Car Company
Cooper
T51
Climax
FPF 2,5 R4
ARG
1
2. 34 (37)
Cooper
T53
MON
2
500
 
NED
Ret
BEL
2
FRA
3
GBR
4
POR
2
ITA
 
USA
3
1961 Cooper
Car Company
Cooper
T55
Climax
FWMV 1,5 V8
MON
6
NED
12
BEL
Ret
FRA
5
GBR
8
GER
6
ITA
3
USA
4
8. 11
1962 Cooper
Car Company
Cooper
T60
Climax
FWMV 1,5 V8
NED
Ret
MON
1
BEL
Ret
FRA
4
GBR
3
GER
5
ITA
3
USA
3
RSA
2
3. 27 (32)
1963 Cooper
Car Company
Cooper
T66
Climax
FWMV 1,5 V8
MON
3
BEL
2
NED
Ret
FRA
12
GBR
Ret
GER
Ret
ITA
3
USA
11
MEX
Ret
RSA
4
6. 17
1964 Cooper
Car Company
Cooper
T66
Climax
FWMV 1,5 V8
MON
Ret
7. 13
Cooper
T73
NED
7
BEL
2
FRA
6
GBR
Ret
GER
Ret
AUT
Ret
ITA
2
USA
Ret
MEX
7
1965 Cooper
Car Company
Cooper
T73
Climax
FWMV 1,5 V8
RSA
5
9. 10
Cooper
T77
MON
5
BEL
3
FRA
Ret
GBR
10
NED
Ret
GER
Ret
ITA
5
USA
Ret
MEX
Ret
1966 Bruce McLaren
Motor Racing
McLaren
M2B
Ford
406 3,0 V8
MON
Ret
USA
5
MEX
Ret
16. 3
Serenissima
3,0 V8
BEL
DNS
FRA
 
GBR
6
NED
DNS
GER
 
ITA
 
1967 Bruce McLaren
Motor Racing
McLaren
M4B
BRM
P56 2,0 V8
RSA
 
MON
4
NED
Ret
BEL
 
14. 3
Anglo American
Racers
Eagle
T1G
Weslake
58 3,0 V12
FRA
Ret
GBR
Ret
GER
Ret
Bruce McLaren
Motor Racing
McLaren
M5A
BRM
P142 3,0 V12
CAN
7
ITA
Ret
USA
Ret
MEX
Ret
1968 Bruce McLaren
Motor Racing
McLaren
M7A
Cosworth
DFV 3,0 V8
RSA
 
ESP
Ret
MON
Ret
BEL
1
NED
Ret
FRA
8
GBR
7
GER
13
ITA
Ret
CAN
2
USA
6
MEX
2
5. 22
1969 Bruce McLaren
Motor Racing
McLaren
M7A
Cosworth
DFV 3,0 V8
RSA
5
3. 26
McLaren
M7C
ESP
2
MON
5
NED
Ret
FRA
4
GBR
3
GER
3
ITA
4
CAN
5
USA
DNS
MEX
DNS
1970 Bruce McLaren
Motor Racing
McLaren
M14A
Cosworth
DFV 3,0 V8
RSA
Ret
ESP
2
MON
Ret
BEL
 
NED
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT
 
ITA
 
CAN
 
USA
 
MEX
 
14. 6

Noter til tabellen:

F1-løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21
1961 LOM
 
GLV
 
PAU
 
BRX
2
VIE
 
AIN
2
SIR
WD
NAP
 
LON
 
SIL
Ret
SOL
4
KAN
 
DAN
 
MOD
 
FLG
 
OUL
3
LEW
 
VAL
 
RAN
 
NAT
 
RSA
 
1962 CAP
 
BRX
 
LOM
 
LAV
1
GLV
2
PAU
 
AIN
2
INT
5
NAP
 
MAL
 
CLP
3
RMS
1
SOL
 
KAN
 
MED
 
DAN
 
OUL
Ret
MEX
Ret
RAN
 
NAT
 
1963 LOM
4
GLV
2
PAU
 
IMO
 
SIR
 
AIN
5
INT
2
ROM
 
SOL
 
KAN
 
MED
 
AUT
 
OUL
6
RAN
 
1964 DMT
3
NWT
Ret
SIR
 
AIN
Ret
INT
15
SOL
 
MED
 
RAN
 
1965 ROC
5
SIR
 
SMT
4
INT
6
MED
 
RAN
 
1967 ROC
Ret
SPR
5
INT
5
SIR
 
OUL
 
ESP
 
1968 ROC
1
INT
2
OUL
 
1969 ROC
Ret
INT
6
MAD
 
OUL
 
1970 ROC
Ret
INT
4
OUL
 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fram til 1990 ble ikke alle poengene som en fører scoret i løpene regnet med i mesterskapssammendraget (se Liste over poengsystemer i Formel 1 for mer informasjon). Tall uten parentes er mesterskapspoeng, men tall i parentes er totalt scorede poeng.
  2. ^ a b c d «McLaren – Motor Racing Heritage». «History & Heritage» på McLaren Automotives nettsted. McLaren Automotive. Besøkt 3. september 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]