De amerikanske jomfruøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 17°43′N 64°46′V

United States Virgin Islands
De amerikanske jomfruøyene

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
United in Pride and Hope

Kart over United States Virgin Islands

Hovedstad Charlotte Amalie
Tidssone UTC-4
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 181
1 910[a] km²
1 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 189
109 775[b]
Bef.tetthet 57,47 innb./km²
Styreform Amerikansk territorium
Guvernør John de Jongh
Offisielle språk Engelsk
Avhengig av USA
Valuta Amerikansk dollar (USD)
Nasjonalsang «Virgin Islands March»
ISO 3166-kode VI
Toppnivådomene .vi
Kart over De amerikanske jomfruøyene
Kart over De amerikanske jomfruøyene

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

De amerikanske jomfruøyene (offisielt engelsk United States Virgin Islands) er et amerikansk territorium og øygruppe i Leewardøyene i De små antiller i Karibien. De amerikanske jomfruøyene består av mer enn 80 av de sentrale øyene i øygruppen Jomfruøyene [1]. Territoriet består av fire bebodde øyer: Saint Croix, Saint John, Saint Thomas og Water Island. Øygruppen har et totalareal på 346.4 km2 (133.7 mi2). Hovedstaden og den største byen er Charlotte Amalie på øya Saint Thomas. Ifølge CIA World Factbook har øyene 104.170 innbyggere i juli 2014, hvor mer enn 76 % er av afro-karibisk opprinnelse [2]. Den desidert viktigste næringsveien er turisme, mens også produksjon av rom er viktig for økonomien [3].

De amerikanske jomfruøyene var en koloni av Danmark, kjent som Dansk Vestindia, fra år 1672 (Saint Thomas), 1718 (Saint John) og 1733 (Saint Croix) til øyene ble solgt til USA den 31. mars 1917. Øyene er idag en av USAs fem bebodde biland og har status som et såkalt organisert uinnlemmet amerikansk territorium. Engelsk er idag det offisielle språket på øyene og de fleste av innbyggerne snakker Virgin Islands-kreol, et engelsk-basert kreolspråk. Mange stedsnavn er enda bevart på dansk og mange av innbyggerne har danske navn [4]. Danske uttrykk som "skål", "berg" (fjell) og "frickadella" (kjøttboller) er enda brukt [5]. Veier refereres til som "gader" og hovedgaten i Charlotte Amalie kalles eksempelvis Dronningens Gade.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsesfolket[rediger | rediger kilde]

De første innbyggerne på øyene var indianerne taino, arawak, kalinago og ciboney. Arkeologiske funn viser at ciboney-folket bodde her allerede i Steinalderen og levde av jakt. De lagde redskap av stein og flint [6]. Arawakfolket seilte hit senere med kanoer fra det som idag er Venezuela og Brazil. De levde av fisking og jordbruk, og dyrket blant annet tobakk, bomull, mais, maniok og guava. Flere fjellmalinger og steinrisser er funnet etter arawakfolket. Både arawak-indianerne og taino-indianerne levde side om side inntil kalinago-krigerne innvaderte øyene. Kalingo-folket ødela flere av landsbyene på øyene og drepte de fleste av arawak-folket [7]. Det er debatert om kalingo-folket også praktiserte kannibalisme [8].

Kolonisering[rediger | rediger kilde]

Den første europeeren som ankom øyene var Christofer Columbus på sin andre reise til Den nye verden i 1493 [9]. Columbus kom først til øya Saint Croix og fortsatte derfra til både Saint Thomas og Saint John. Han ga øyene romersk-katolske navn: Santa Cruz, San Tomas og San Juan. Columbus kidnappet seks arawak-indianere for å lede han rundt på øyene, som resulterte i en krig mellom lokalbefolkningen og de spanske sjøfarerne. Columbus forlot øyene uten og ha etablert en koloni, men spanjolene kom kort tid tilbake til øyene. Denne gang ble befolkningen konvertert med tvang til katolisisme og ble brukt som slaver på plantasjene. Der produserte spanjolene for det meste tobakk, men senere også kaffe, sukker og bumull. På 1600-tallet var øyene i perioder kolonisert av både Storbritannia, Nederland og Frankrike.

Dansk Vestindia[rediger | rediger kilde]

Svartskjeggs borg er en av mange bygninger gjenværende fra den danske kolonitiden.
Foto: Nicolai Edgar Andersen.

Vestindisk-guineisk Kompagni koloniserte Saint Thomas for Danmark i 1672, Saint John i 1694 og i 1773 kjøpte Danmark den gjenværende øya, Saint Croix, fra Frankrike. Øyene ble underlagt kongen av Danmark-Norge i 1754 og fikk navnet Dansk Vestindia. Gjennom det meste av 1700- og 1800-tallet var økonomien hovedsakelig basert på sukkerproduksjon med afrikanske slaver. Øyene fungerte som et viktig ledd i den transatlantiske slavehandelen, som var hovedgrunnen til at Danmark valgte å kolonisere øyene. Den danske offiseren Peter von Scholten ble utnevnt til generalguvernør i 1835 og ti år senere brøt det ut slaveopprør på øya Saint Croix. Dette ledet guvernøren til favoritisere abolisjonisme og den 3. juli 1848 ble slaveri forbudt i Dansk Vestindia [10].

Kort tid etter gikk den slaveri-baserte økonomien i en økonomisk krise. Danske politikere diskuterte salg av øyene i Folketinget for første gang i 1852 [11]. I andre halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet forsøkte Danmark ved flere anledninger å selge øyene, henholdsvis til Tyskland og USA. Forsøk på en salgstrakat med USA feilet i 1867 og igjen i 1902 [12]. Danske styresmakter gjorde flere forsøk på å gjenreise økonomien på øyene, men til liten suksess. Da Første verdenskrig brøt ut i 1914 fryktet USA at Tyskland ville okkupere øyene å bruke dem som en base for ubåter [13]. Denne gangen ble USA og Danmark enige om et salg av øyene for 25 millioner amerikanske dollar i gull. Avtalen ble signert i august 1916 og øyene ble offisielt under amerikansk suverenitet den 31. mars i 1917. 31. mars feires enda i øyene som "Transfer Day" [14].

Under USA[rediger | rediger kilde]

De amerikanske jomfruøyenes flagg ble offisielt tatt i bruk i 1921. Innbyggerne ble innvilget amerikansk statsborgerskap i 1927 og turisme ble raskt territoriets viktigste næringsvei. Øyene fikk sin første grunnlov og egen lovgivende forsamling i juli 1954 [15]. Innenriksdepartementet hadde derimot kontrollen over øya Water Island inntil 1996, hvor øya ble gitt over til lokale myndigheter [16].

Daværende presidentkandidat Barack Obama besøkte De amerikanske jomfruøyene i mars 2008 [17][18].

Geografi[rediger | rediger kilde]

Magens Bay på Saint Thomas.

De amerikanske jomfruøyene utgjør den sentrale delen av øygruppen Jomfruøyene og ligger øst for De puertorikanske jomfruøyene og vest for De britiske jomfruøyene. Øyene er lokalisert i Leewardøyene i De små antiller i Karibien. Territoriet består av fire større øyer (Saint Thomas, Saint John, Saint Croix og Water Island), samt mer enn 70 mindre atoller. Samlet totalareal er på 346.4 km2 (133.7 mi2), som er forholdsvis dobbelt så stort som det føderale hovedstatsområde, District of Columbia. De amerikanske jomfruøyene ligger 1770 km sør-øst for Florida, 966 km nord for Venezuela og 64 km øst for Puerto Rico. Administrativt deles øyene inn i tre distrikter (Saint Thomas, Saint Croix og Saint John) som igjen deles inn i 20 mindre distrikter. Det høyeste punktet på øyene er Crown Mountain på Saint Thomas med 474 meters høyde.

Saint Thomas har et areal på 80 km2 og er av vulkansk opprinnelse. Saint John har et areal på 52 km2 og kjennetegnes som Saint Thomas også av bakkelandskap. Den største øya, Saint Croix, har et areal på 218 km2 og ligger 64 km sør for de andre to. Saint Croix er langt flatere enn både Saint John og Saint Thomas. De amerikanske Jomfruøyenes nasjonalpark er 59 km2 stor og utgjør 60 % av landarealet på Saint John, i tillegg til hele øya Hassel Island. Nasjonalparken består for det meste av tropisk skog og koralrev. Nasjonalparken har ca. 500.000 besøkende i året [19].

Som følge av beliggenheten på grensen mellom de tektoniske platene Den nordamerikanske kontinentalplate og Den karibiske plate, opplever øyene relativt mange jordskjelv. Tropiske tyfoner og orkaner rammer også øyene, gjerne i orkansesongen mellom juni og november. De amerikanske jomfruøyene har et tropisk klima med liten temperaturforandring året rundt. Det regner relativt mye i månedene september til november, mens februar og mars er de tørreste.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Senatet og guvernøren styrer fra hovedstaden Charlotte Amalie.

De amerikanske jomfruøyene er et selvstyrt representativt demokrati der guvernøren har den utøvende makt. Den lovgivende makten har Senatet, bestående av femten senatorer som velges hvert andre år. Den dømmende makt har domstolene, som er uavhengig av både den lovgivende- og utøvende makt i tråd med maktdelingsprinsippet. De største politiske partiene er Det demokratiske parti, det lokale høyre-orienterte Independent Citizens Movement og Det republikanske parti. Som samtlige amerikanske territorier velger også øyene en representant uten stemmerett til Representantenes hus i Washington, D.C. Den nåværende representanten er Donna Christensen, mens guvernøren er John de Jongh. Begge disse representerer Det demokratiske parti.

Politisk status[rediger | rediger kilde]

De amerikanske jomfruøyene har status som et organisert, oversjøisk uinnlemmet territorium. Det har vært en del debatt om hvorvidt De amerikanske jomfruøyene vil slå seg sammen med Puerto Rico, dersom Puerto Rico en gang i fremtiden skulle bli en amerikansk delstat. De amerikanske jomfruøyene står på FNs liste over ikke-selvstyrte områder.[20] FNs spesialkomité for avkolonisering overvåker implementeringen av Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk og følger den politiske utviklingen i De amerikanske jomfruøyene. FNs Generalsekretær Ban Ki-moon anerkjente derimot i august 2013 at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de må få et valg.[21] FN anser retten til selvstyre folket i et område som De amerikanske jomfruøyene har for å være oppfylt dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en assosiert stat i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.[22]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Turisme er den desidert viktigste næringsveien på De amerikanske jomfruøyene og står for 57 % av BNP og ca. 50 % av sysselsettingen i 2010 [23]. Øyene tar imot mer enn to millioner turister i året, der ca. 75 % ankommer med cruise til Charlotte Amalie. Charlotte Amalie mottar flere turister via cruise enn noen annen by i Karibien [24]. I 2010 besøkte 2.7 millioner turister øyene - 2.2 millioner via cruise og 536.000 via fly. Nesten 80 % av turistene kommer fra USA. Industri og offentlig sektor står også for en stor andel av sysselsettingen. Ca. en femtedel av BNP kommer fra industri, særlig produksjon av rom, sukker, elektronikk , klokker og tekstiler [25]. Jordbruket er lite, ettersom mye mat importeres, men det er noe jordbruk gjenværende på øya Saint Croix. Arbeidsløsheten er på 6.2 % [26].

Mesteparten av energien kommer fra importert olje, noe som fører til at territoriet har mellom fire og fem ganger så høye strømkostnader som Det kontinentale USA [27]. Innbyggerne betaler ingen føderale skatter. Skatteinntektene går derfor kun til de lokale styresmaktene på øyene [28].

Demografi[rediger | rediger kilde]

Hovedgaten i Charlotte Amalie har navnet Dronningens Gade.

Ifølge CIA World Factbook har øyene en befolkning på 104.170 i juli 2014 [29]. I 2010 var en majoritet på 76 % av afrikansk-karibisk opprinnelse, 15.6 % hvite, 1.4 % asiatere og 6.6 % andre [30]. De fleste av innbyggerne stammer fra afrikanske slaver som ble brakt hit med tvang av tidligere kolonimakter. Det offisielle språket er engelsk, mens Virgin-Islands-kreol, et engelsk-basert kreolspråk, snakkes mest i dagligtale. Spansk snakkes av 16.8 %, hovedsakelig tilflyttere fra Puerto Rico og Den dominikanske republikk, mens 6.6 % snakker fransk, helst tilflyttere fra Haiti. 42 % av innbyggerne identifiserer seg som baptister, 34 % som romersk-katolske, 17 % som episkopale og 7 % annet. Av religiøse minioriteter finnes blant annet jøder [31], rastafarianere og lutheranere. Den eldste lutherske kirken på Den vestlige halvkule er Frederick Lutheran Church i Charlotte Amalie.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Den største og viktigste flyplassen er Cyril E. King lufthavn i Charlotte Amalie. Henry E. Rohlsen lufthavn er den største på øya Saint Croix. De amerikanske jomfruøyene er det eneste territoriet under amerikansk suverenitet der bilene kjører på venstre side av veien. Som i samtlige amerikanske oversjøiske territorier er United States Postal Service (USPS) ansvarlig for postforbindelsen. Øyene bruker postkoden VI og postnummerene begynner med 008 etterfulgt av to tall til [32]. Telefonkoden er amerikanske +1 etterfulgt av 340 [33].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Allman-Baldwin, L. (2002). United States Virgin Islands, Part 1. New York Amsterdam News
  2. ^ https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/vq.html
  3. ^ https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/vq.html
  4. ^ http://www.virgin-islands-history.dk/eng/vi_hist.asp
  5. ^ http://www.yellowpigs.net/linguistics/viwordlist.pdf
  6. ^ Rouse, Irving (1992). The Tainos. Yale University Press. ISBN 0300051816. Side 5.
  7. ^ Hill, Jonathan David; Santos-Granero, Fernando (2002). Comparative Arawakan Histories: Rethinking Language Family and Culture Area in Amazonia. University of Illinois Press. ISBN 0252073843. Side 4.
  8. ^ Rouse, Irving (1992). The Tainos. Yale University Press. ISBN 0300051816. Side 22-23.
  9. ^ Traboulay, David M. (1994). Columbus and Las Casas. University Press of America. ISBN 0-8191-9642-8. Side 48.
  10. ^ http://www.gorp.com/parks-guide/christiansted-national-historic-site-outdoor-pp2-guide-cid8900.html
  11. ^ http://www.geografforlaget.dk/kolonier/synetpaakolonierne/default.asp?cid=17817
  12. ^ http://www.virgin-islands-history.dk/eng/vi_hist.asp
  13. ^ http://snl.no/Virgin_Islands
  14. ^ http://www.dkconsulateusvi.com/transfer/transfer.html
  15. ^ http://www.governordejongh.com/government/documents/Revised-Organic-Act-of-1954.pdf
  16. ^ http://www.virginislandsdailynews.com/index.pl/article_home?id=10724233
  17. ^ http://thecaucus.blogs.nytimes.com/2008/03/24/obama-in-virgin-islands/?_php=true&_type=blogs&_r=0
  18. ^ http://politicalticker.blogs.cnn.com/2008/03/24/obama-hits-st-thomas-meets-with-governor-unofficially-2/
  19. ^ https://irma.nps.gov/Stats/SSRSReports/National%20Reports/Five%20Year%20Annual%20Recreation%20Visitation%20By%20Park%20(1979%20-%20Last%20Calendar%20Year
  20. ^ «Non-Self-Governing Territories». De forente nasjoner. Besøkt 18. september 2013. 
  21. ^ «UN reasserts push to end colonialism». SBS Radio. 26. august 2013. Besøkt 19. september 2013. 
  22. ^ «Principles which should guide Members in determining whether or not an obligation exists to transmit the information called for under Article 73 e of the Charter». Refworld, UNHCR. 15. desember 1960. Besøkt 19. september 2013. 
  23. ^ https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/vq.html
  24. ^ Randall Peffer, Randall S. Peffer: Virgin Islands. Lonely Planet, 2001. ISBN 0864427352. Side 92.
  25. ^ http://snl.no/Virgin_Islands
  26. ^ https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/vq.html
  27. ^ http://cleantechnica.com/2012/02/19/us-virgin-islands-launches-15-year-energy-initiative-to-reduce-fossil-fuel-use-60/
  28. ^ http://www.gao.gov/archive/1998/og98005.pdf
  29. ^ https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/vq.html
  30. ^ http://stthomassource.com/content/news/local-news/2013/02/05/us-census-shows-vi-aging-growing-more-hispanic
  31. ^ http://www.jewishvirginislands.com/
  32. ^ http://www.zip-codes.com/city/VI-ST-THOMAS.asp
  33. ^ http://www.nanpa.com/