Saint Croix

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Saint Croix
Saint Croix
Kanonene på Christiansværn i Christiansted
Kanonene på Christiansværn i Christiansted
Geografi
Plassering Karibiske hav i Nord-Amerika
Øygruppe Jomfruøyene
Areal 207 km² km²
Høyeste punkt Mount Eagle (355 moh)
Administrasjon
De amerikanske Jomfruøyene
De amerikanske Jomfruøyene
Fylke Saint Croix
Største by Christiansted (3 000)
Demografi
Befolkning 60 000 (per 2007)
Plassering

Saint Croix eller St. Croix (dansk-norsk: Sankt Croix, nederlandsk Sint-Kruis, fransk Sainte-Croix og spansk Santa Cruz) er en øy i Det karibiske hav, og er med sine 45 ganger 11 km. den største av De amerikanske jomfruøyene, som i dag tilhører USA. Hovedstaden er Christiansted. Øya ble i 1733 kjøpt av det danske Vestindisk-guineisk Kompagni fra Det franske vestindiske kompani, og ble styrt som en koloni med privilegium fra Kongen. Fra 1754 var den sammen med øyene St. Thomas og St. Jan en del av den dansk-norske kronkoloni Dansk Vestindia. St. Croix, St. Thomas og St. Jan hadde til 1754 hver sin guvernør, siden hadde Dansk Vestindia en felles generalguvernør. Øya ble som resten av Dansk Vestindia solgt til USA for 25 millioner dollar i 1917. Den har fremdeles mange minnesmerker fra den dansk-norske perioden, som fortet Christiansværn og byene Frederiksted og Christiansted. Begge byene har fremdeles danske gatenavn. Historisk var økonomien nesten i sin helhet basert på import av afrikanske slaver, som arbeidet på sukkerplantasjene. Majoriteten av befolkningen er etterkommere etter afrikanske slaver fra både Dansk Vestindia og andre øyer i Det karibiske hav. De viktigste næringsveiene på øya i dag er turisme, sukkerplantasjer og romdestillerier, og et av verdens største oljeraffineri finnes på øya.

Historie[rediger | rediger kilde]

Øya ble bebodd av Arawakindianere og karibere før den europeiske koloniseringen av den nye verden. Christofer Columbus besøkte øya 14. november 1493 og ga den navnet Santa Cruz («Det hellige kors»). På fransk ble det til Sainte-Croix. Hans første besøk på øya endte med en kamp hvor en spanjol og en kariber ble drept. Kampene mellom spanjolene og kariberne varte i over hundre år, frem til spanjolene forlot øyen og oppga kolonien. I det 17. århundre ble øya kolonisert av nederlenderne og engelskmennene, som raskt kom i konflikt med hverandre. Etterhvert oppga nederlenderne sin koloni, og deretter ble den engelske bosetningen ødelagt av spanjolene, som tok øya tilbake i 1650. Men spanjolene ble i sin tur umiddelbart drevet på flukt av franskmennene.

Øya var eid av Malteserordenen etter at de fikk den som en testamentarisk gave av De Poincy, guvernør i den franske kolonien St. Kitts i 1660. De solgte den kort tid etter til Fransk Vestindisk kompani i 1665. Under guvernør Dubois ble kolonien lønnsom takket være over 90 plantasjer som dyrket tobakk, bomull og sukkerrør med slaver som arbeidskraft. Etter Dubois' død ble kolonien rammet av en resesjon, og øya ble forlatt av europeerne inntil 1733, da den ble solgt til Dansk vestindisk-guineisk Kompagni. Dette selskapet stilte ikke krav til nasjonalitet til sine kolonister, og tiltrakk seg ganske snart spanske jøder, franske hugenotter og britiske nybyggere. De sistnevnte skulle komme til å dominere øya. Sukker ble hovedprodukt.

Dyrking av sukkerroer i Europa undergravde på 1800-tallet økonomien i kolonien.

Slaveriet ble avskaffet i 1848. I 1878 gjorde tidligere slavene opprør i Frederiksted, og det meste av byen brant ned til grunnen.

USA kjøpte Dansk vestindia i 1917 med det formål å etablere en marinebase for å hindre tysk ekspansjon på den vestlige halvkule. USA betalte $25 millioner dollar for alle øyene og anerkjente i tillegg Danmarks krav på Grønland, og dermed ikke Norges krav på Grønland.

Innbyggerne på Jomfruøyene er nå amerikanske statsborgere, selv om de ikke har lov til å stemme i presidentvalget. Jomfruøyene har plasser i kongressen, men disse er uten stemmerett.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Det er to byer på øya, Christiansted med en befolkning på 3000 (2004) og Frederiksted med en befolkning på 830 (2004). Totalt bor det 50 000 mennesker på øya. Innbyggerne blir kalt «Crucians», og engelsk er det mest vanlige språket, men noe kreolsk og spansk blir også brukt.

Point Udall på øya er det østligste stedet i USA.

St. Croixs areal er (207 km²). Terrenget er kupert. Høyeste punkt på øya er Mount Eagle med 355 moh.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

HOVENSA ligger på St. Croix og er ett av verdens største oljeraffinerier. HOVENSA er et joint venture mellom Hess Oil Virgin Islands Corp. (HOVIC), en divisjon i Amerada Hess Corporation og myndighetene i Venezuela.

Cruzan Rum Distillery har hovedsete på St. Croix. Cruzan Rum Distillery ble etablert i 1760 og brukte i mange år lokalt dyrkede sukkerrør til produksjon av sin Cruzan Rum. Destilleriet importerer nå sukker fra andre karibiske øyer, hovedsakelig fra Den dominikanske republikk. I de senere år har Cruzan Rum, sammen med Bacardi fra Puerto Rico og Goslings fra Bermuda, bidratt til å puste liv i «single barrel» super-premium rom.

Kuriosa[rediger | rediger kilde]

En bydel og en skole i Fredrikstad er oppkalt etter St. Croix. Skolens navn ble kjent gjennom hovedverket til forfatterinnen Gerd Brantenberg, kalt St. Croix-trilogien.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:St. Croix – bilder, video eller lyd