Leif Tronstad
Leif Tronstad | |||
---|---|---|---|
Født | 23. mars 1903![]() Bærum | ||
Død | 11. mars 1945[1][2]![]() Rauland | ||
Beskjeftigelse | Professor, friidrettsutøver ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Norges tekniske høgskole Haagaas Artiumskursus | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Medlem av | Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Distinguished Service Order
Offiser av Den britiske imperieordenen Krigskorset (1947)[3] Krigsmedaljen Deltagermedaljen Honorary Officer of the Order of the British Empire | ||
Arbeidssted | Norges tekniske høgskole | ||
Leif Hans Tronstad (1903–1945) var en norsk vitenskapsmann, etterretningsoffiser og militær organisator. Han var professor ved Norges tekniske høgskole (NTH). Tronstad er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, særlig aksjonen mot produksjon av tungtvann på Vemork.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Tronstad tok utdannelse som kjemitekniker ved Kristiania Tekniske Skole i 1922 og tok deretter examen artium på et år ved Haagaas Artiumskursus 1922–1923.[4] I 1924 startet han på kjemistudier ved NTH i Trondheim og tok eksamen som sivilingeniør i kjemi i 1927. Etter eksamen arbeidet han først som undervisningsassistent ved NTH, deretter som kjemiker ved Raffineringsverket AS i Kristiansand.[5]
Etter ett år ved Raffineringsverket ble han i 1928 utnevnt til høyskolestipendiat. I perioden 1928–1929 oppholdt han seg i Berlin-Dahlem, hvor han studerte under Herbert Freundlich ved Kaiser Wilhelm-instituttet for fysikalsk kjemi og elektrokjemi, som da ble ledet av Fritz Haber. I 1930 hadde han et kort opphold i Stockholm, hvor han arbeidet hos Carl Benedicks, leder for instituttet for metallografi ved Stockholms tekniske høyskole.[5]
Tronstad tok doktorgraden (dr.techn) i kjemi med avhandlingen Optische Untersuchungen zur Frage der Passivität des Eisens und Stahls i 1931. Doktorgradsarbeidet hans omhandlet passivitet hos jern og stål, undersøkt med optiske metoder. Tronstad påviste at passiviteten skyldes et tynt oksidlag på metalloverflaten, og han utviklet metoder for å studere dette fenomenet.[6]
Sommeren 1931 ble Tronstad beskikket som dosent i uorganisk kjemi ved NTH. Samme år mottok han et norsk stipend og arbeidet ved kolloidlaboratoriet i Cambridge, under ledelse av Eric Rideal. Etter professor Hans Thorvald Lindemans død i 1934, overtok Tronstad som bestyrer for Institutt for teknisk-uorganisk kjemi ved NTH høsten samme år. I 1936 ble han, 33 år gammel, utnevnt til professor i teknisk-uorganisk kjemi ved institusjonen.[5]
I 1931–1932 arbeidet Tronstad ved University of Cambridge med å videreutvikle bruken av sin polarisasjonsoptiske metode. Der gjennomførte han grunnleggende eksperimenter med kvikksølv i nitrogenatmosfære, samt med mono- og bimolekylære filmer av fettsyrer spredd på kvikksølvoverflater. Hans arbeid med metallflater ledet ham inn i korrosjonstekniske problemstillinger. Tronstad etterlot seg et vitenskapelig forfatterskap som inkluderer avhandlinger, foredrag og artikler om metallers korrosjon og beslektede temaer. På grunn av den anseelsen han oppnådde som korrosjonsforsker, ble han i 1934 engasjert som fast konsulent for Norsk Aluminium Company.[7]
Tungtvann
[rediger | rediger kilde]En sentral del av Tronstads arbeid ble hans tidlige interesse for deuteriumoksid (tungtvann), som senere fikk betydning innen kjernefysisk forskning. Etter at Harold Urey i 1932 påviste deuterium og viste at isotopen ble anriket i elektrolyseceller for hydrogenproduksjon, så Tronstad et potensial i å utnytte Norsk Hydros anlegg på Rjukan.[7]
Anleggene hadde stor elektrolysekapasitet, og Tronstad tok i 1933 kontakt med selskapet for å foreslå produksjon av tungtvann. I samarbeid med Jomar Brun utviklet han en metode for å fremstille tungtvann med høy renhet. Fra 1934 var han tilknyttet Norsk Hydro som konsulent i dette arbeidet. Produksjonen fikk økt oppmerksomhet i forbindelse med den kjernefysiske utviklingen under andre verdenskrig.[5]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Ved den tyske invasjonen av Norge i april 1940 hadde Tronstad grad som sekondløytnant i Hærens våpentekniske korps og var mobiliseringspliktig til tjeneste i Oslo. Da mobiliseringen ble iverksatt, var byen imidlertid allerede okkupert av tyske styrker. Han improviserte da, sammen med frivillige fra lokale skytterlag, en forsvarslinje på Hjerkinn, som dekket de norske styrkenes retrett fra Østerdalen. Tronstad bidro til å hindre tyske fly i å lande på Dovreplatået ved å brøyte opp snøfonner på vann langs jernbanetraseen. Tiltaket medvirket til å sikre de norske styrkenes tilbaketrekning fra Østerdalen via Folldal til Hjerkinn. Han ble også involvert i arbeidet med å organisere motstandsgrupper i Trøndelag og med å organisere fluktruter til Storbritannia over Mørekysten.[8]
Fra januar 1941 var han tilknyttet radiosambandsgruppen Skylark B, som hadde regelmessig kontakt med London på vegne av britisk etterretning (Secret Intelligence Service) Blant annet sendte han rapporter om den tyske interessen for tungtvannsanlegget på Vemork. En kilde til denne informasjonen var Tronstads gamle kamerat Jomar Brun, som fortsatt ledet anlegget.[9] Etter at gruppen ble avslørt i september 1941, måtte også Tronstad selv flykte fra Norge.[10] En annen motstandsmann, som allerede var arrestert, klarte å varsle Tronstad, og han reiste med tog fra Trondheim til Oslo. Dagen etter kom Gestapo til huset hans for å arrestere ham. Etter noen dager i dekning ble Tronstad fraktet med bil til Østfold, og deretter fortsatte han til fots til Töcksfors via Ørje. Derfra fløy han videre til England, etter å ha takket nei til et tilbud om en sivil stilling i Sverige.[8][11]
I denne perioden hadde Tronstad rekruttert sin tidligere student, Harald Wergeland, som gikk inn i illegalt arbeid gjennom XU.[12] Han sørget også for at fysikeren Njål Hole ble plassert i Stockholm som assistent for Lise Meitner, som etter flukt fra Nazi-Tyskland i 1938 arbeidet videre i Sverige. Meitner hadde tre år tidligere vært med på å oppdage kjernefysisk fisjon, og Tronstad forsto at tungtvann kunne benyttes i utviklingen av atomvåpen. Hole fikk derfor i oppdrag fra SIS å overvåke Meitners kontakter og følge utviklingen innen kjernefysisk forskning i Tyskland.[13][14]
I Storbritannia fikk Tronstad flere tilbud om å fortsette sitt vitenskapelige arbeid, men hans ønske var å bli involvert i den militære motstanden i Norge. Han gjennomgikk kurs ved den norske brigaden i Skottland, og fikk kapteins grad. Deretter tjenestegjorde han i det norske forsvarsdepartementet. Han avanserte til major og avdelingsleder i Forsvarets overkommandos 4. kontor (FO IV), som arbeidet med den militære motstanden i Norge. Senere ble han leder for Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg (FOTU), som rekrutterte norske forskere og ingeniører til britisk militær forskning. FOTU regnes som forløperen til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Tronstad var sentral i å planlegge og organisere Vemork-aksjonen, og han ble for denne innsatsen belønnet med Order of the British Empire. Han var også med på å organisere avlytting av tyske offiserer i Norge. Denne avlyttingen framskaffet blant annet opplysninger om den tyske produksjonen om flyvende bomber (V1) ved Peenemünde. Opplysningene førte til omfattende bombeangrep som satte produksjonen tilbake og skaffet britene et hardt tiltrengt pusterom.
I 1944 arbeidet Tronstad med hjemmefrontens sikring av industri og infrastruktur i Norge mot mulige tyske ødeleggelser etter mønster av de som allerede var iverksatt i Finnmark. Den 4. oktober 1944 hoppet han sammen med soldater fra Kompani Linge ut i fallskjerm over Hardangervidda for å lede Operasjon Sunshine i Telemark.[15]
Den 11. mars 1945 hadde gruppen tatt lensmannen, Torgeir Lognvik, til fange da de fryktet at gruppen kunne ha blitt avslørt. Under avhør av lensmannen i en hytte på Syrebekkstølen kom broren til lensmannen, Johans, og skjøt lensmannen fri. Både Tronstad og Gunnar Syverstad ble drept i oppgjøret. Broren til lensmannen hadde funnet frem ved å følge sporene til hytta, og da han kom frem var det ikke vakthold der.[15] Motstandsmannen Jon Landsverk og Einar Skinnarland gjemte likene i et vann like ved, men de ble funnet av tyskerne og ble fotografert og brent dagen etter.
Lensmannen ble i 1947 dømt til fem års fengsel for drapsforsøk, og broren fikk ti års fengsel for drap.
Ættermæle
[rediger | rediger kilde]En bauta til minne om agentene ble reist på Syrebekkstølen etter krigen. I Sandvika sentrum ligger Leif Tronstads plass, hvor kong Olav V avduket en bauta 8. mai 1973. Tronstad har også gitt sitt navn til Leif Tronstads veg i Trondheim og Professor Tronstads gate på Rjukan.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Tronstad ble høyt dekorert for sin innsats under andre verdenskrig. I statsråd den 7. mars 1947 ble han dekorert med Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd (post mortem).
«For sitt arbeide som leder av «Sunshine» og underlagte operasjoner fortjener Major Tronstad den aller høyeste anerkjennelse.»
Fra innstillingen til Krigskorset med sverd[16]
Tronstad ble i tillegg tildelt Krigsmedaljen, Deltagermedaljen[17] og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Videre ble han tildelt de britiske ordenene Order of the British Empire og Distinguished Service Order, den franske Æreslegionen, det franske Krigskorset med bronsepalme og den amerikanske Frihetsmedaljen med bronsepalme.[18]
13. juni 2025 ble en permanent utstilling om Tronstad med medaljene hans avduket hos Forsvarets forskningsinstitutt.[19]
Filmer og serier
[rediger | rediger kilde]I filmen Kampen om tungtvannet fra 1948 hvor flere av veteranene i aksjonen spilte seg selv ble Tronstad spilt av Øyvind Øyen. I TV-serien med samme navn fra 2015 ble Tronstad spilt av Espen Klouman-Høiner.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, BNF-ID 16727461m[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Leif Hans Larsen Tronstad, Norsk biografisk leksikon ID Leif_Tronstad, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren», side(r) 185[Hentet fra Wikidata]
- ^ Studentene fra 1923 s. 391
- ^ a b c d Pedersen, Bjørn (25. mars 2025). «Leif Tronstad». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 19. juni 2025.
- ^ L. Tronstad Optische Untersuchungen zur Frage der Passivität des Eisens und Stahls Maskinskrevet manuskript til forfatterens avhandling (dr.techn.) - Norges tekniske høiskole, Trondheim, 1931.
- ^ a b Thorsen, Gunnar (25. november 2024). «Leif Tronstad». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 19. juni 2025.
- ^ a b OKKENHAUG, KNUT (14. mars 2008). «NTH-professoren som snøt Hitler for atombomben». adressa.no. Besøkt 19. juni 2025.
- ^ Opheim, Aagot (9. januar 2015). «Ikke noe tungtvann uten NTH». adressa.no. Besøkt 19. juni 2025.
- ^ Kraglund, Ivar (1995). «Tronstad, Leif». I Dahl; Hjeltnes; Nøkleby; Ringdal; Sørensen. Norsk krigsleksikon 1940–45 (på norsk). Oslo: Cappelen. s. 425. ISBN 82-02-14138-9. Arkivert fra originalen 5. januar 2010.
- ^ Uttersrud, Ulf. «Leif Tronstad - a homepage». www.iu.hio.no. Arkivert fra originalen 15. november 2007. Besøkt 19. juni 2025.
- ^ O. Njølstad, Professor Tronstads krig. 9. april 1940 -11. mars 1945, Aschehoug, Oslo (2012),
- ^ Per F. Dahl, Heavy Water and the Wartime Race for Nuclear Energy, s. 165, Taylor & Francis, London (1999). ISBN 978-0750-30633-1.
- ^ Sverre Westin, Njål Hole, in memoriam, Fra Fysikkens Verden, 4 (1988).
- ^ a b Nygaard, Herluf (1982). Tortur, flukt og gisler til tross : hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45. H. Nygaard. ISBN 8299091209.
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 185. ISBN 8250421906.
- ^ O. Njølstad, Professor Tronstads krig. 9. april 1940 -11. mars 1945, s. 429, Aschehoug, Oslo (2012)
- ^ «Leif Tronstad: NTH-professoren som ble krigshelt» Arkivert 22. desember 2012 hos Wayback Machine., universitetsavisa.no, 20. desember 2012, besøkt 20. desember 2012.
- ^ Aarønæs, Lars (13. juni 2025). «Leif Tronstad hedret 80 år etter drapet: Nå er medaljene avduket». Forsvarets forskningsinstitutt. Besøkt 14. juni 2025.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Njølstad, Olav: Professor Tronstads krig - 9. april 1940-11. mars 1945. (2012) Aschehoug. ISBN 9788203293078.
- Gerd Vold Hurum: En kvinne ved navn «Truls», Wings forlag (2006) – inneholder omfattende omtale av tiden ved FO IV
- Per L. Dahl: Heavy water and the wartime race for nuclear energy. IOP Publishing, Bristol, 1999
- Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein: Kompani Linge – bind 2. (1948) ISBN 8244500573
- Berg, John: Soldaten som ikke ville gi seg. (1986) Metope. ISBN 8240300022.
- Poulsson, Jens-Anton: Tungtvannssabotasjen, kampen om atombomben 1942-1944, antisabotasje 1944-1945 ISBN 8245808032
- Harald Sandvik (1979). Krigsår : med Kompani Linge i trening og kamp. J. W. Cappelens forlag. ISBN 8202043441.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Nettutstilling: Tronstad og tungtvannet - Historien om NTH-professoren og motstandsmannen Leif Tronstad, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU
- Leif Tronstad, biografi
- Omfattende artikkel om Tronstad fra nettavisen til Adresseavisen Arkivert 18. april 2008 hos Wayback Machine.
- Leif Tronstads privatarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket
- Tronstads dagbøker, digitalisert av Digitalarkivet, Arkivverket
- Fødsler i 1903
- Dødsfall i 1945
- Professorer ved NTH
- Norske kjemiprofessorer
- Norske kjemikere
- Norske sivilingeniører
- Norske offiserer
- Norsk militærpersonell drept under andre verdenskrig
- Krigskorset
- Krigsmedaljen
- Deltagermedaljen
- Haakon VIIs 70-årsmedalje
- Æreslegionen
- Honorære utnevnelser til Order of the British Empire
- Distinguished Service Order
- Croix de Guerre (Frankrike)
- Frihetsmedaljen
- Personer fra Bærum kommune
- Alumni fra NTH