Sigøynernes tid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sigøynernes tid
orig. Дом за вешање
Generell informasjon
GenreDramafilm,[1] fantasyfilm, oppvekstfortelling
Utgivelsesår1988
NasjonalitetJugoslavia, Italia, Storbritannia
Lengde135 min.
SpråkRomanés, serbokroatisk, italiensk
Bak kamera
RegiEmir Kusturica[1][2][3] Rediger dette på Wikidata
ManusEmir Kusturica,[3] Gordan Mihić[3] Rediger dette på Wikidata
TemaHevn,[4] Romanifolk i Italia,[4] organisert kriminalitet,[4] romani,[4] utbytting[4] Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Harry Saltzman
MusikkGoran Bregović Rediger dette på Wikidata
FotoVilko Filač Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeDavor Dujmović,[3] Bora Todorović,[3] Ljubica Adžović,[3] Predrag Laković, Branko Đurić,[5] Husnija Hasimović,[3] Sinolička Trpkova[3] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)Columbia Pictures
Vudu
Premiere(r)21. desember 1988 (Jugoslavia)[6]
31. august 1989 (Sverige)[7][8]
15. august 1991 (Tyskland)[9]
15. november 1989 (Frankrike)[6]
Eksterne lenker
IMDb

Sigøynernes tid (serbokroatisk: Dom za vešanje) er en jugoslavisk spillefilm fra 1988 laget av Emir Kusturica. Filmen omhandler en foreldreløs sigøynergutt på reise gjennom Balkan og Italia. Den har et lyrisk og magisk-realistisk preg med et visst kritisk og sosial-realistisk perspektiv på sigøynernes livsstil. Kusturica ble tildelt prisen for beste regi ved filmfestivalen i Cannes i 1989 og han fremsto da som den ledende filmregissør i Øst-Europa.[10][11][12][13][14]

Produksjon og tematikk[rediger | rediger kilde]

Kusturica baserte historien på presseoppslag om sigøynerbarn som ble sendt til Italia for tigging, prostitusjon og tyveri. Filmen siterer Gudfaren (1972) og har element av filmer av Fellini, Tarkovskij, Charles Chaplin, Orson Welles, Jacques Tati, Jiri Menzel og Luis Bunuels arbeider samt latinamerikansk magisk realisme.[13][15][16][17] Filmforskere har påvist intertekstuelle henvisninger til rundt 40 verk.[17]

Filmen tematiserer ikke relasjonen mellom sigøynerne som minoritet og storsamfunnet, men økonomiske og sosiale relasjoner innad i sigøynernes samfunn. Ikke-sigøynere, gadje, forekommer i filmen bare som perifere figurer.[18] Filmen ble tildels kritisert for å fremheve problematiske sider ved sigøynernes kultur.[19]

Skuespillerne var for det meste roma uten erfaring som skuespillere. Noen var analfabeter og måtte lære dialogen av andre. Kusturica lærte seg sigøynerspråket romanes i arbeid med filmen. Fotograferingen er kreativ og variert med blant annet froskeperspektiv, fugleperspektiv og tracking shots.[18]

Handling[rediger | rediger kilde]

Perhan er en snill, ærlig sjel og har overnaturlige evner arvet fra bestemoren. Søsteren Danira er funksjonshemmet og plaget med smerter. Perhan forsøker stadig å få gifte seg med kjæresten Azra, men blir avvist av Azras mor som mener at den fattige Perhan er et dårlig parti. Mafiabossen Ahmed er en gudfar som mange står i gjeld til. Da bestemor Hatidza gjennom ritualer helbreder Ahmeds datter lover han å bringe Danira til sykehus i Ljubljana og betale for behandlingen. Perhan blir med Ahmed videre til Italia dit Ahmed tar med barn til tigging og prostitusjon. Perhan blir tvunget til å arbeid for Ahmed. Da Perhan kommer seg tilbake til landsbyen er Azra gravid muligens med onkel Merzdan og hun dør under fødselen. Perhan oppdager at Ahmed ikke har holdt noen løfter og besatt av hevntanker tar han livet av Ahmed.[18][19]

Musikk[rediger | rediger kilde]

Goran Bregović sto for filmmusikken, blant annet signaturmelodien «Ederlezi» som blant annet ble spilt i drømmesekvensen med hinduinspirerte ritualer. «Ederlezi» ble også spilt inn med tittelen «Đurđevdan» og serbokroatisk tekst av Bijelo Dugme høsten 1988.[13][14][20][21] Ederlezi (av tyrkisk: Hıdırellez) er roma for Sankt Georges dag, på norsk Jørgensdag, og brukes som navn på vårfest feiret av muslimer og kristne på Balkan.[22][17] Filmmusikken ble svært populær i Jugoslavia og gjorde Bregović internasjonalt kjent.[10][23]

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

  • Perhan: Davor Dujmovi[13]
  • bestemor Hatidza: Ljubica Adzovic[13]
  • søsteren Danira: Elvira Sali[13]
  • Perhans onkel Merzdan: Husnija Hasimovic
  • mafiaboss Ahmed: Bora Todorovic[18]
  • kjæresten Azra: Sinolicka Trpkova[13]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b http://www.imdb.com/title/tt0097223/; besøksdato: 19. mai 2016.
  2. ^ http://stopklatka.pl/film/czas-cyganow; besøksdato: 19. mai 2016.
  3. ^ a b c d e f g h https://europeanfilmawards.eu/en_EN/film/time-of-the-gypsies.4999; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20200324205851/https://europeanfilmawards.eu/en_EN/film/time-of-the-gypsies.4999; besøksdato: 24. mars 2020.
  4. ^ a b c d e europeanfilmawards.eu, European Film Awards ID 4999, Wikidata Q101244563, https://www.europeanfilmawards.eu 
  5. ^ http://www.imdb.com/title/tt0097223/fullcredits; besøksdato: 19. mai 2016.
  6. ^ a b Internet Movie Database, www.imdb.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.svenskfilmdatabas.se[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Svensk Filmdatabas[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Lexikon des internationalen Films[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c «Time of the Gypsies | film by Kusturica [1989] | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 28. oktober 2023. 
  11. ^ a b Kunnskapsforlagets teater- og filmleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1991. ISBN 8257409073. 
  12. ^ a b Hanche, Øivind (1992). Om populær film og kvalitetsfilm. no#: Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. ISBN 8272167972. 
  13. ^ a b c d e f g h Marchetti, Silvia (2009). «Blending cultures, shifting homes: Emir Kusturica's Time of the Gypsies». Studies in European Cinema (engelsk). 5 (3): 197–206. ISSN 1741-1548. doi:10.1386/seci.5.3.197_1. Besøkt 28. oktober 2023. 
  14. ^ a b c Dobreva, N. (2007). Constructing the'Celluloid Gypsy': Tony Gatlif and Emir Kusturica's' Gypsy films' in the context of New Europe. Romani Studies, 17(2).
  15. ^ Horton, Andrew (2022). Border Crossings: Kusturica's Time of the Gypsies and Coppola's Godfather and Godfather II. Play It Again, Sam: Retakes on Remakes, University of California press, s. 172.
  16. ^ Dakovic, Nevena; Horton, Andrew (1996). «Mother, Myth, and Cinema: Recent Yugoslav Cinema». Film Criticism. 21 (2): 40–49. ISSN 0163-5069. Besøkt 28. oktober 2023. 
  17. ^ a b c Skrodzka, Aga (2012). Magic Realist Cinema in East Central Europe. Edinburgh University Press. ISBN 9780748669363. 
  18. ^ a b c d Gabor, E. (2007). Gypsy stereotypes and ideology levels in two European feature films. Intercultural Communication Studies, 16(2), 277.
  19. ^ a b Deliso, Christopher (2008). Culture and Customs of Serbia and Montenegro. Bloomsbury Publishing. ISBN 9780313344367. 
  20. ^ Paolo Vecchi (1999): Emir Kusturica. Gremese Editore, ISBN 9788877423702
  21. ^ Borenstein, Eliot (2008). «Our Borats, Our Selves: Yokels and Cosmopolitans on the Global Stage». Slavic Review (engelsk). 67 (1): 1–7. ISSN 0037-6779. doi:10.2307/27652762. Besøkt 28. oktober 2023. 
  22. ^ Riches, Samantha (2015). St George. A Saint for All. Reaktion Books. ISBN 9781780234779. 
  23. ^ Dimery, Robert (2011). 1001 Songs You Must Hear Before You Die. Octopus. ISBN 9781844037179. 
  24. ^ «Tidigare år». Guldbaggen 2024 (engelsk). Besøkt 11. februar 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sigøynernes_tid&oldid=24257237»