Bibi Andersson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bibi Andersson
Bibi Andersson (1961).jpg
FødtBerit Elisabeth Andersson
11. november 1935 (81 år)
Sverige
Matteus församling,
Stockholm
Ektefelle Kjell Grede (skilt)
Per Ahlmark (skilt)
Yrke Skuespiller, teaterskuespiller, filmskuespiller
NasjonalitetSverige
Utmerkelser Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes, Silver Bear for Best Actress, O'Neill-stipendiet, Litteris et Artibus
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Bibi Andersson, Berit Elisabeth Andersson (født 11. november 1935 i Stockholm) er en svensk skuespiller.

Familie[rediger | rediger kilde]

Andersson har vært gift med regissøren Kjell Grede og med politikeren Per Ahlmark. I 2004 giftet hun seg med legen Gabriel Mora Baeza.[1]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Bibi Andersson var først elev ved Terserus teaterskola, og kom inn ved Dramatens elevskola i 1954.

Yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Teater[rediger | rediger kilde]

Hun var engasjert ved Malmö stadsteater i årene 19561959, og ved Dramaten 1959–1962 og fra 1963.

I Ingmar Bergmans regi har hun ved Dramaten hatt hovedrollen i O'Neills Lang dags ferd mot natt (1988), spilt Mor Åse i Peer Gynt (1991) og Paulina i Shakespeares Vintereventyret (1994).

Film og fjernsyn[rediger | rediger kilde]

Totalt har Bibi Andersson medvirket i rundt 90 filmer og TV-produksjoner.

Hun filmdebuterte 1951 i en reklamefilm for såpe som Bergman regisserte, og ble etter hvert en av hans ledende skuespillere. Etter biroller i Sommernattens smil (Sommarnattens leende, 1955) og Det syvende segl (Det sjunde inseglet, 1956) kom hennes allsidighet til uttrykk i roller fra den spillevende unge haikeren i Jordbærstedet (Smultronstället, 1957), til den kriserammede sykepleieren i Persona (1966) mot Liv Ullmann. Disse og to senere Bergman-filmer, En passion (1969) og Berøringen (The Touch, 1971), gjorde henne til et verdensnavn, og hun har siden medvirket i en lang rekke filmer i Norden og internasjonalt, bl.a. Brevet til Kreml (The Kremlin Letter, 1970) av John Huston og Quintet (1979) av Robert Altman. Hun hadde den kvinnelige hovedrollen i Lasse Glomms Svarte fugler (1983). I 2007 medvirket hun i to av spillefilmene om Arn, basert på Jan Guillous trilogi fra korsfarertiden.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Hun har vunnet en rekke priser i sin skuespillerkarriere, blant annet Sølvbjørnen i 1963.

For sin hovedrolle i Bergmans Persona (1966; med Liv Ullmann i den andre hovedrollen) vant hun en Guldbagge, og ble deretter tildelt prisen som beste skuespillerinne under utdelingen av National Society of Film Critics Awards i USA. Bibi Andersson var dessuten nominert i kategorien beste utenlandske skuespillerinne ved BAFTA-utdelingen.[2]

Hun fikk to nye Guldbagger på 2000-tallet for birollene i henholdsvis Det blir aldrig som man tänkt sig (2001) og Elina – som om jag inte fanns (2004).[3]

Hun fikk O'Neill-stipendiet i 1988.

Etter sin rolleprestasjon i filmen Arn: Tempelridderen (2007) vant hun en Guldbagge for beste kvinnelige birolle.[4]

Selvbiografi[rediger | rediger kilde]

I 1996 utgav hun selvbiografien Ett ögonblick.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Filmer og TV-program (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bibi Andersson». www.ingmarbergman.se (svensk). Besøkt 15. mars 2017. 
  2. ^ http://www.imdb.com/title/tt0060827/awards
  3. ^ «Bibi Andersson». www.ingmarbergman.se (svensk). Besøkt 15. mars 2017. 
  4. ^ «Bibi Andersson». www.ingmarbergman.se (svensk). Besøkt 15. mars 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]