Bibi Andersson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bibi Andersson
Bibi Andersson (1961).jpg
FødtBerit Elisabet Andersson
11. november 1935
Stockholm
Død14. april 2019 (83 år)
Stockholm
Ektefelle Kjell Grede (19601973), Per Ahlmark (19791981)
Søsken Gerd Andersson
Beskjeftigelse Teaterskuespiller, filmskuespiller, filmregissør
Nasjonalitet Sverige
Utmerkelse Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (1958), Silver Bear for Best Actress (1963), O'Neill-stipendiet (1988), Litteris et Artibus (1989)
Aktive år1951
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Berit Elisabeth «Bibi» Andersson (født 11. november 1935 i Stockholm, død 14. april 2019[1]) var en svensk skuespiller.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Familie[rediger | rediger kilde]

Andersson var gift tre ganger. Hennes første mann var regissøren Kjell Grede; hennes andre mann var politikeren Per Ahlmark. I 2004 giftet hun seg med legen Gabriel Mora Baeza.[2]

Andersson ble rammet av et kraftig hjerneslag i 2009.[3] Dette førte til at hun mistet store deler av taleevnen, ble svært lammet i den ene siden og måtte sitte i rullestol.[4] Hun døde 14. april 2019, 83 år gammel.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Bibi Andersson var først elev ved Terserus teaterskola, og kom inn ved Dramatens elevskola i 1954.

Yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Teater[rediger | rediger kilde]

Hun var engasjert ved Malmö stadsteater i årene 19561959, og ved Dramaten 1959–1962 og fra 1963.

I Ingmar Bergmans regi ved Dramaten spilte hun hovedrollen i Eugene O'Neills Lang dags ferd mot natt (1988), rollen som Mor Åse i Peer Gynt (1991) og rollen som Paulina i William Shakespeares Vintereventyret (1994).

Film og fjernsyn[rediger | rediger kilde]

Totalt medvirket Bibi Andersson i rundt 90 filmer og TV-produksjoner.[trenger referanse]

Hun filmdebuterte 1951 i en reklamefilm for såpe som Bergman regisserte, og ble etter hvert en av hans ledende skuespillere. Etter biroller i Sommernattens smil (Sommarnattens leende, 1955) og Det syvende segl (Det sjunde inseglet, 1956) kom hennes allsidighet til uttrykk i roller fra den spillevende unge haikeren i Jordbærstedet (Smultronstället, 1957), til den kriserammede sykepleieren i Persona (1966) mot Liv Ullmann. Disse og to senere Bergman-filmer, En passion (1969) og Berøringen (The Touch, 1971), gjorde henne til et verdensnavn, og hun har siden medvirket i en lang rekke filmer i Norden og internasjonalt, blant annet Brevet til Kreml (The Kremlin Letter, 1970) av John Huston og Quintet (1979) av Robert Altman. Hun hadde den kvinnelige hovedrollen i Lasse Glomms Svarte fugler (1983). I 2007 medvirket hun i to av spillefilmene om Arn, basert på Jan Guillous trilogi fra korsfarertiden.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Sammen med Sven-Bertil Taube, 18. februar 1966.

Hun ble tildelt en rekke priser i sin skuespillerkarriere, blant annet Svenska Dagbladets Thaliapris i 1962 og Sølvbjørnen i 1963.

For sin hovedrolle i Bergmans Persona (1966; med Liv Ullmann i den andre hovedrollen) vant hun en Guldbagge, og ble deretter tildelt prisen som beste skuespillerinne under utdelingen av National Society of Film Critics Awards i USA. Bibi Andersson var dessuten nominert i kategorien beste utenlandske skuespillerinne ved BAFTA-utdelingen.[5]

Hun fikk O'Neill-stipendiet i 1988.

Hun fikk to nye Guldbagger på 2000-tallet for birollene i henholdsvis Det blir aldrig som man tänkt sig (2001) og Elina – som om jag inte fanns (2004).[2]

I 2006 mottok hun Ibsenstatuetten for hennes tolkinger av Ibsens kvinneskikkelser.[3]

Etter sin rolleprestasjon i filmen Arn: Tempelridderen (2007) mottok hun en Guldbagge for beste kvinnelige birolle.[2]

Selvbiografi[rediger | rediger kilde]

I 1996 utgav hun selvbiografien Ett ögonblick.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Filmer (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

Fjernsyn (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Blomdahl, Jan Andersson,Victor. «Bibi Andersson har dött». gp.se (svensk). Besøkt 14. april 2019. 
  2. ^ a b c «Bibi Andersson». www.ingmarbergman.se (svensk). Besøkt 15. mars 2017. 
  3. ^ a b «Skuespiller Bibi Andersson er død». Dagbladet. NTB. 14. april 2019. Besøkt 14. april 2019. 
  4. ^ Michael Töpffer (25. juli 2013). «Bibi Anderssons liv efter stroken». Expressen (svensk). Besøkt 14. april 2019. 
  5. ^ «Persona (1966) Awards» (engelsk). IMDb. Besøkt 14. april 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]