Lise Fjeldstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lise Fjeldstad
Lise Fjeldstad.JPG
Lise Fjeldstad ca. 2006/2007
Født17. juni 1939 (78 år)
Norge Oslo
Ektefelle Gordon Braddy (skilt), Per Sunderland (samboer)
Far Øivin Fjeldstad
Søsken Øivin Skappel Fjeldstad
Utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo
Yrke Skuespiller
NasjonalitetNorge
Medlem av
Utmerkelser Amandaprisen for beste kvinnelige hovedrolle, Herman Wildenveys Poesipris, Oslo bys kulturpris, Per Aabels ærespris
Aktive år1963 - nå
Kjente rollerFlere kvinneskikkelse av Ibsen
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Lise Barbra Skappel Fjeldstad (født 17. juni 1939 i Oslo) er en norsk skuespillerinne og instruktør. Hun er datter av kapellmester Øivin Fjeldstad (19031983) og Julie Antoinette Skappel (19101996). Lise Fjeldstad regnes idag som en av norsk teaters ledende skikkelser og hun har vært ansatt ved Nationaltheatret siden 1975. Hun er kjent for sine mange tolkninger av Ibsens kvinneskikkelser.

Lise Fjeldstad gikk ut av Statens Teaterhøgskole i 1963 og ble samme år ansatt ved Det norske teatret. Her trakterte hun roller som for eksempel Desdemona i Othello i 1966, Ragnhild i Medmenneske av Olav Duun i 1967 og Hedda Tesmann i Hedda Gabler i 1971. Lise Fjeldstad var ansatt her fra 1963 til 1971 og igjen fra 1974 til 1975. Fra 1971 til 1974 var Lise Fjeldstad ansatt ved Fjernsynsteatret. Her tolket hun roller som Maja Rubeck i Naar vi døde vaagner, Ljoba Andrejevna i Kirsebærhaven og Nora i Et Dukkehjem, alle i 1973.

Siden 1975 har Fjeldstad vært ansatt ved Nationaltheatret. Her har hun blant annet spilt Blanche i En sporvogn til begjær (1975), Agnes i Brand (1978), tittelrollen i Friedrich Schillers Maria Stuart (1986), Martha i Hvem er redd for Virginia Woolf? (1988), Helene Alving i Gengangere (1993), moren i Draum om hausten (1999) og Den eldre kvinna i Svevn i 2005.

Lise Fjeldstad har iscenesatt de fem siste oppsetningene av Reisen til JulestjernenNationaltheatret, samt Dansetimen av Astrid Saalbach i 1987 og Til Julia av Margareta Garpe i 1989, begge på Nationaltheatret, og dessuten Fru Inger til Østeraad ved Riksteatret i Gengangere ved Teater Ibsen, begge i 2000. I 2001 iscenesatte hun Yasmina Rezas "Livet x 3" ved Den Nationale Scene i Bergen. Hun har også vært instruktør og programansvarlig for fem 17. mai-festmatinéer. I 2002 iscenesatte hun Jon Fosse "Ettermiddag" på Riksteatret. Også i 2002 Olav Duuns "Medmennesket" ved Rogaland Teater. I 2004 P.O. Enquist "Den 25. timen" ved Det Norske Teatret/Riksteatret.

I 2006 spilte hun rollen som Johanne Paus, Ibsens farmor, i NRK-miniserien En udødelig mann om Ibsens barndom og ungdom. Lise Fjeldstad har også å vært å se i en rekke filmer og fjernsynsdramaer. Hun er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og styremedlem i PLAN Norge. Bror til Lise Fjeldstad er næringslivsmannen og politikeren Øivin Skappel Fjeldstad. Lise Fjeldstad var samboer med skuespilleren Per Sunderland. Paret har sammen barna Julie (Blomma) og Peik.

Film og fjernsyn[rediger | rediger kilde]

År Tittel Rolle Merknad
2008 Hvaler Liv Hansen TV-serie
2007 Størst av alt Beate Røst TV-miniserie
2006 En udødelig mann Farmor Ibsen Paus Miniserie
2006 Mirakel Fru Eek Film
1993 Fortuna Wenche Knorr Løvdahl Miniserie
1988 Borgen skole Vera TV-serie
1985 Dragens fange Tyra Film
1985 Soldatene synger ikke lenger Hilda TV
1985 Galskap! Marianne Film
1985 Brennende blomster Rosa Film
1985 The Last Place on Earth Fru Nansen Miniserie
1981 Liten Ida Idas mor Film
1977 Dagny Dagny Juel-Przybyszewska Film
1973 Kirsebærhaven Ljubov Andrejevna TV
1973 Når vi døde vågner Maja Rubek TV
1973 Et dukkehjem Nora Helmer TV
1970 Antigone Ismene TV
1969 Klabautermannen Inger Film
1968 Hilsen fra Bertha Bertha TV
1968 Lille Eyolf Aasta Almers TV
1966 Afrikaneren Elin Film
1966 Sult Liten pike Film
1964 Marenco Bitten Rojansen Film
1964 Hallo Vikings! Hun Kortfilm

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Forfremmelse i St. Olavs Orden», kongehuset.no, 29. april 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]