Klaus Härö
| Klaus Härö | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Klaus Juhani Härö 31. mars 1971[1][2][3]  (53 år)Borgå[2] Sverige[4] | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, manusforfatter | ||
| Akademisk grad | Master of Arts (1999) (utdannet ved: Aalto-universitetets högskola för konst, design och arkitektur) | ||
| Utdannet ved | Aalto-universitetets högskola för konst, design och arkitektur | ||
| Nasjonalitet | Finland | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Beste regissør Jussi (2010) (for: Letters to Father Jacob)[2]
Ingmar Bergman-prisen (2004) (for: Elina – som om jeg ikke fantes)[2] Statens pris för konst (2004)[2] Anjalankoski Film Award (2004) (for: Elina – som om jeg ikke fantes)[2] Kyrkans kulturpris (2006) (for: Den beste av mødre)[2] Anjalankoski Film Award (2016) (for: Fekteren)[2] Humanismin käsi (2006) (for: Den beste av mødre)[5] Svenska kulturfondens stora pris | ||
Klaus Härö (født 31. mars 1971 i Borgå, Finland) er en svensk-finsk filmregissør og tilhører den svensk-språklige minoriteten i Finland. Han har regissert de tre spillefilmdramaene Den nya människan (2007), Den beste av mødre (2005) og Elina - Som om jag inte fanns (2002). I tillegg har han også både laget dokumentarfilmer og kortfilmer. Härö har utdanning fra Helsingfors universitet i industriell kunst. Vi ser en tydelig interesse for dramaer i hans filmer, i og med at alle fiksjonsfilmene hans går under denne kategorien. Härö formidler menneskelige, nyanserte karakterer, og han er ikke rett for å ta opp seriøse temaer om medmenneskelige forhold. Barn og unge mennesker har en avgjørende rolle både i hans dokumentarfilmer og fiksjonsfilmer.
Han anser seg selv som finsk, men lager allikevel svensk-språklige filmer. Selv sier han "Jeg har ikke lyst til å definere meg som verken en finsk eller svensk filmskaper. Jeg er finsk, jeg lager gjerne film på svensk, jeg har en identitet som er finsk, noe finlandssvensk, og når jeg er i Sverige, føler jeg meg fremmed, samtidig som språket er mitt eget." Han jobber både i Sverige og Finland. Han har vunnet 18 priser og fått 4 nominasjoner. Blant dem Bergmanprisen for sin første spillefilm under Guldbagge-utdelingen i 2004, håndplukket av Ingmar Bergman selv. Klaus Härö vekket stor oppmerksomhet etter filmen Elina – som om jeg ikke fantes (2002), og blir i dag sett på som en ledende finsk filmregissør.
Filmografi[rediger | rediger kilde]
- 2015 Miekkailija (int. The Fencer)
- 2007 Den nya människan
- 2005 Huvudrollen (TV)
- 2005 Den beste av mødre
- 2003 Statisten (kortfilm)
- 2002 Elina – som om jeg ikke fantes
- 1999 Nattflykt (kortfilm)
- 1997 Maraton (kortfilm)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Kansallinen audiovisuaalinen instituutti, Elonet, Elonet person-ID 148531, besøkt 7. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ filmportal.de, Filmportal-ID acd34b260690475499e890aacdf84ad4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0152205, besøkt 30. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kansallinen audiovisuaalinen instituutti, Elonet, Elonet person-ID 148531, besøkt 26. november 2022[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Klaus Härö på Internet Movie Database
- (sv) Klaus Härö i Svensk Filmdatabas
- (da) Klaus Härö på Filmdatabasen
- (da) Klaus Härö på Scope
- (fr) Klaus Härö på Allociné
- (en) Klaus Härö på AllMovie
- (en) Klaus Härö hos Rotten Tomatoes
- (en) Klaus Härö hos The Movie Database