Johan Hagelbäck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Hagelbäck
Født15. nov. 1946[1]Rediger på Wikidata (77 år)
Stockholm
BeskjeftigelseBarnebokforfatter, animatør, filmregissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedKonstfack
NasjonalitetSverige
UtmerkelserGullspira (2022)[2]

Johan Hagelbäck, født 15. november 1946 i Stockholm, er en svensk kunstner, animatør og barnebokforfatter.

I Sverige er Johan Hagelbäck blant annet kjent for de animerte kortfilmene han gjorde i 1992 for Sveriges Televisions barne-tv-program Hagelbäcks matrast (Hagelbäcks spisepause). I disse kortfilmene var det svenske melkeproduktet filmjölk gjennomgangstemaet.[3]

Johan Hagelbäck er utdannet ved Konstfack i Stockholm, Han underviste selv ved denne skolen i perioden 1996-1999. Etter studiene i Sverige fikk Hagelbäck jobb som art director i London og senere i Amsterdam. På 1970-tallet begynte han å lage animasjonsfilmer. Hagelbäcks kortfilmer har blitt vist på flere festivaler rundt om i verden, blant annet på Filmfestivalen i Cannes[4] og Filmfestivalen i Berlin.[5] I 1978 stiftet han sitt eget produksjonsselskap, HB Johan Hagelbäck Tecknad Film.[6]

I 1980 laget Hagelbäck en animasjonsfilm basert på Tove Janssons bildebok-klassiker Hvem skal trøste Knøttet?, med musikk av Peter Lundblad.[7]

Noen år senere skapte Hagelbäck en figur som han kalte Charles Nonsens.[8][9][10] Denne figuren ble introdusert til svenske tv-tittere i 1988, i programmet Druvan som Hagelbäck bidro til med grafikk og korte animasjonsfilmer.Hagelbäck laget introduksjonsfilmen til Göteborgs filmfestival i 2005.[11] Filmen viser en mengde forventningsfulle rosiner som skriker "Mera film! Tjo tjo tjo!" i stadig raskere takt.

Johan Hagelbäck har også arbeidet som stemmeskuespiller. Han stemmela både rektoren och magisteren i TV-serien Javisst har barnen rätt, som handlet om barns rettigheter. Hagelback stod også for manus, regi och animasjon.

Som kunstner har Hagelbäck blant annet vekket oppmerksomhet med en utstilling der han laget installasjoner av rosiner.[12] Utstillingen ble vist på Göteborgs konstmuseum[13] og Stockholms stadsmuseum.[14] Senere ble den vist i Genève etter invitasjon fra FN, og våren 2006 ble utstillingen vist på Nesna, i Brønnøysund, i Mosjøen og i Mo i Rana.[15]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 2001 ble Hagelbäck nominert til en Guldbagge for beste kortfilm for Karl Sundlöv och livets hörnpelare.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 108105[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ pressroom.filminstitutet.se[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Johan Hagelbäck (11. juli 2011). «Hagelbäcks matrast - Sönder!». YouTube. Besøkt 7. april 2017. 
  4. ^ «Cannes». Svenska Filminstitutet. Besøkt 23. desember 2015. 
  5. ^ «Berlin». Svenska Filminstitutet. Besøkt 23. desember 2015. 
  6. ^ «HB Johan Hagelbäck Tecknad Film». www.sfi.se (svensk). Besøkt 8. april 2017. «Bolaget bildat 1978-03-03.» 
  7. ^ Johan Hagelbäck. «Vem ska trösta knyttet?». YouTube. Besøkt 8. april 2017. 
  8. ^ «Vinjett Charles Nonsens (1987)». www.sfi.se (svensk). Besøkt 8. april 2017. 
  9. ^ «Charles Nonsens (1988)». www.sfi.se (svensk). Besøkt 8. april 2017. 
  10. ^ Johan Hagelbäck (15. august 2007). «Charles Nonsens vs Barbra Streisand». YouTube. Besøkt 7. april 2017. 
  11. ^ «Vinjett Göteborg Film Festival 2005 ("Russin")». www.sfi.se (svensk). Besøkt 8. april 2017. 
  12. ^ «Leka med maten». Nöjesguiden. Besøkt 23. desember 2015. 
  13. ^ «Livet är som ett russin». www.gp.se. Arkivert fra originalen 24. desember 2015. Besøkt 23. desember 2015. 
  14. ^ «Konst-iga russin». Aftonbladet. Besøkt 23. desember 2015. 
  15. ^ «Riv ruskende». www.ranablad.no (norsk). 2. mars 2006. Besøkt 7. april 2017. «Utstillingen "Rosin" har satt publikumsrekord på svenske museer. Den har også vært vist i Genève på invitasjon fra FN. Johan Hagelbäck virker uberørt av all oppmerksomheten der han diller fornøyd med rosinene sine. I går var det utstillingsåpning på Nesna. Seinere drar utstillingen til Brønnøysund, Mosjøen og Mo i Rana som de eneste tre byene i Norge. For å gi et skråblikk på samfunnet - med smil i munnviken.» 
  16. ^ «Karl Sundlöv och livets hörnpelare». www.sfi.se (svensk). Besøkt 8. april 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]