Hopp til innhold

God aften, herr Wallenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
God aften, herr Wallenberg
orig. God afton, Herr Wallenberg
Generell informasjon
GenreBiografisk film, krigsfilm, dramafilm
Utgivelsesår1990
NasjonalitetSverige
Lengde118 min.
SpråkSvensk
Bak kamera
RegiKjell Grede[1] Rediger dette på Wikidata
ManusKjell Grede Rediger dette på Wikidata
TemaAndre verdenskrig, holocaust
Produsent(er)Katinka Faragó
FotoEsa Vuorinen Rediger dette på Wikidata
KlippDarek Hodor[2] Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeStellan Skarsgård, Katharina Thalbach, Károly Eperjes, Erland Josephson, Franciszek Pieczka, Jesper Christensen, Ivan Desny, Géza Balkay, Percy Brandt, Gábor Reviczky Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger
Premiere(r)1990
Eksterne lenker

God aften, herr Wallenberg (orig: God afton, Herr Wallenberg - En passionshistoria från verkligheten) er en svensk biografisk dramafilm fra 1990 skrevet og regissert av Kjell Grede.[3] Filmen er biografisk og handler om den svenske diplomaten Raoul Wallenberg og hans kamp for å redde ungarske jøder fra Holocaust. Rollen som Wallenberg spilles av Stellan Skarsgård.[4]

Filmen vant fire priser under utdelingen av den svenske Guldbagge-prisen: beste film, beste regi og begge manus, begge til Grede, og beste foto (Esa Vuorinen). Den ble plukket ut som Sveriges kandidat til Oscar for beste fremmedspråklige film i 1991, men nådde ikke opp til å bli en av de nominerte.

I 1943 er Raoul Wallenberg, medlem av en av Sveriges mest velstående familier, på forretningsreise til Ungarn. Han handler med delikatesse-forretninger og snakker med en kunde når han får øye på et stillestående tog på sporet til konsentrasjonsleiren Auschwitz, og fra vognene blir lik kastet ut. Men en mann klarer å rømme, og han klemmer sin døde sønn. Mannen ser Wallenberg i øynene, samtidig som han blir skutt av vaktene.

Stockholm, juni 1944: Etter ordre fra den svenske regjeringen og under beskyttelse av amerikanske myndigheter, skal Wallenberg sendes til Budapest på et diplomatisk oppdrag. Han skal gi Ungarn svenske beskyttelsespass, som er knyttet til Sverige. I desember 1944 er Wallenberg igjen i Budapest. Men en rabbiner nærer sterk tvil om Wallenbergs kompetanse for et slikt oppdrag, men Wallenberg er selv fast bestemt på å reise. Han sørger for å gi ly til mange personer fra Budapest som blir truet, et hjem som er offisielt under svensk beskyttelse. Han ansatte 400 jøder ved det svenske konsulatet, for å beskytte dem mot deportasjon. Blant jødene i Budapest-regnes Wallenberg som en frelser, og han er beryktet blant makthaverne for hans stahet.

Men Wallenberg begynner etter hvert å fortvile på grunn av sin utilstrekkelige innflytelse, og han ser stadig mer skyting og deportasjoner. Mat-leveranser organisert av Wallenberg til ghettoen i Budapest blir forhindret. Hus som står under svensk beskyttelse blir angrepet, og innbyggerne blir skutt eller tatt til fange av tyskerne. Organiserte henrettelser finner skjer stadig i gettoen. selv om Wallenberg forgjeves prøver å gripe inn. Wallenberg vet at han selv er er mål for planlagte attentat-forsøk. Men i Budapest-ghettoen befinner det seg fremdeles 65 000 mennesker, som tyskerne ønsker å gå etter før den røde armé kommer seg inn i Budapest.

Skuespillere

[rediger | rediger kilde]

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]
År Pris Kategori Mottaker Resultat
1991 Filmfestivalen i Berlin Gullbjørnen Nominert
Guldbagge-prisen Beste film Katinka Faragó Vant
Beste regi Kjell Grede Vant
Beste manus Kjell Grede Vant
Beste foto Esa Vuorinen Vant
Chicago internasjonale filmfestival Beste film Nominert
Lübeck Nordic Film Days Beste film Vant
Amandaprisen Beste utenlandske kinofilm Nominert

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata