Per Olov Enquist
Per Olov Enquist (født 23. september 1934 ved Skellefteå i Västerbotten, død 25. april 2020[10] i Vaxholm) var en svensk forfatter.[11][12][13]
For å hedre ham på hans 70-årsdag innstiftet hans forlegger litteraturprisen PO Enquists pris, som siden har blitt utdelt hvert år til en yngre, europeisk forfatter «på vei ut i Europa».
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Per Olov Enquist ble født og vokste opp i Hjoggböle sogn i Västerbotten nord i Sverige. Hans mor, Maja Lindgren (1903–1992), var lærer på folkeskolen og sterkt engasjert i Evangeliska fosterlandsstiftelsen. Faren, Elof Enqvist (1903–1935) døde før P.O. Enquist var fylt ett år.[14][15] Om sin barndom skrev Enquist i 2007: «Är man född djupt inne i en skog är träd och mark trygghet. Jag hade inga lekkamrater, men en stor skog helt för mig själv, det skapade min starka och obrottsliga karaktär. Jag var inte ensam. Jag hade tallarna»".[16]
Han studerte litteraturhistorie ved Universitetet i Uppsala fra 1955 til 1964.
I midten av 1950-årene drev Enquist med friidrett. Han var en av de beste i Sverige i høydehopp, med personlig rekord på 1,98 meter.[trenger referanse] Etter studiene ved Uppsala universitet arbeidet Enquist som kritiker i kutlurredaksjonene i avisene Svenska Dagbladet og Expressen.
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
I løpet av studietiden debuterte han som forfatter med romanen Kristallögat (1961), og fikk sitt gjennombrudd med Magnetisörens femte vinter (1964).
Etter studiene arbeidet han blant annet som avisspaltist og TV-programleder i perioden fra 1965 til 1976. På grunn av dette arbeidet ble han en innflytelsesrik stemme i det svenske litterære miljøet.
I 1969 ble Enquist tildelt Nordisk råds litteraturpris for Legionärerna.
Enquist var stadig på reise, bodde i København i 14 år med sin danske hustru Lone Bastholm, og i Vest-Berlin (1970–71) og kom i 1973 til Los Angeles som professor/gjesteforeleser ved University of California, Los Angeles. I lange perioder var Enquist bosatt i København og i Tyskland.
Enquists bøker kjennetegnes ved et gjennomgående pessimistisk verdenssyn. De beskriver ofte begrensningene den pietistiske levemåten påfører mennesker, særlig i Musikanternas uttåg (1978) og Lewis resa (2001).
Per Olov Enquist var medlem av Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung.[17]
Pristildelinger (utvalg)[rediger | rediger kilde]
| Årstall | Pris | Boktittel |
|---|---|---|
| 2013 | Hedenvind-plaketten | |
| 2010 | Svenska Akademiens nordiske pris | |
| 2009 | Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur | |
| Iris Ljudbokspris | Et annet liv | |
| 2008 | Augustprisen | Et annet liv |
| 2005 | Tyske litteraturprisen Corine (deles ut av avisen Die Zeit) | Boken om Blanche och Marie |
| 2003 | Independent Foreign Fiction Prize | Livlegens besøk |
| Nelly Sachs Pris | ||
| 2002 | Gerard Bonniers pris | |
| 1999 | BMF-plaketten | Livlegens besøk |
| Augustprisen | ||
| 1997 | Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris | |
| 1995 | Ivar Lo-Johanssons personliga pris | |
| 1994 | De Nios stora pris | |
| 1993 | Eyvind Johnsonprisen | |
| 1992 | ABF:s litteraturpris | |
| Publicistprisen | ||
| Dansk Forfatterforenings H.C. Andersen Legat | ||
| 1991 | Gun och Olof Engqvists stipendium | |
| 1988 | Litteraturfrämjandets stora pris | |
| 1976 | Aniara-prisen | |
| 1971 | BMF-plaketten | |
| 1969 | Litteraturfrämjandets stora romanpris | |
| Nordisk råds litteraturpris | Legionärerna | |
| 1966 | Svenska Dagbladets litteraturpris | |
| 1966 | Guldbagge for beste filmmanus |
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Romaner[rediger | rediger kilde]
- 1961 – Kristallögat
- 1963 – Färdvägen
- 1964 – Magnetisörens femte vinter
- 1964 – Bröderna Casey (sammen med Leif Nylén og Torsten Ekbom under pseudonymet Peter Husberg)
- 1966 – Hess
- 1968 – Legionärerna
- 1971 – Sekonden
- 1978 – Musikanternas uttåg
- 1982 – Doktor Mabuses nya testamente (sammen med Anders Ehnmark)
- 1985 – Nedstörtad ängel (norsk utgave: Styrtet engel)
- 1987 – Protagoras sats. På spaning efter det politiska förnuftet (sammen med Anders Ehnmark)
- 1991 – Kapten Nemos bibliotek
- 1999 – Livläkarens besök (norsk utgave: Livlegens besøk)
- 2001 – Lewis resa
- 2004 – Boken om Blanche och Marie
- 2011 – Den tredje grottans hemlighet
- 2013 – Liknelseboken
Noveller[rediger | rediger kilde]
- 1974 – Berättelser från de inställda upprorens tid
Skuespill[rediger | rediger kilde]
- 1975 – Tribadernas natt
- 1976 – Chez Nous (sammen med Anders Ehnmark)
- 1979 – Mannen på trottoaren (sammen med Anders Ehnmark)
- 1980 – Till Fedra
- 1981 – Från regnormarnas tid
- 1988 – I lodjurets timma, (norsk utgave: Den 25. timen)
- 1993 – Tupilak
- 1998 – Bildmakarna
Barnebøker[rediger | rediger kilde]
- 2003 – De tre grottornas berg
Sakprosa[rediger | rediger kilde]
- 1966 – Sextiotalskritik
- 1972 – Katedralen i München (reportasje)
- 1984 – Strindberg. Ett liv
- 1986 – Två reportage om idrott
- 1992 – Kartritarna (essay)
- 2008 – Ett annat liv (selvbiografi)
Filmmanus[rediger | rediger kilde]
- 1970 – Ballutnämningen
- 1985 – August Strindberg ett liv (biografisk TV-serie i tre deler)
- 1987 – Pelle Erobreren
- 1991 – Il Capitano
- 1996 – Hamsun
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Svenske kirkebøker, «Bureå kyrkoarkiv, Församlingsböcker, SE/HLA/1010023/A II a/1 d (1919-1939), bildid: 00194314_00191, sida 1396», besøkt 26. april 2020, «(rad)20,s. Per Olof , (19)34 23/9»
- ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Bureå kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/HLA/1010023/C/1 (1921-1940), bildid: 00194345_00285», besøkt 26. april 2020, «101.Sept,23,1,,,Per Olof»
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Per-Olov Enquist, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Per-Olov-Enquist, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b c d e The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 33875, besøkt 1. april 2021
- ^ «Forfatteren P.O. Enquist er død», besøkt 26. april 2020
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0024071
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11901787x; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11901787x.
- ^ Nordisk råd, «1969 Per Olov Enquist, Sverige: Legionärerna», verkets språk flere språk, besøkt 26. april 2020
- ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009
- ^ Thomas Bredsdorff (26. april 2020). «Han var klar og gådefuld. P.O. Enquist er død» (dansk). Politiken. Arkivert fra originalen 26. april 2020. Besøkt 26. april 2020.
- ^ Espen Haavardsholm: En stor nordisk dikter er borte - Klassekampen 28. april 2020
- ^ Gabi Gleichmann: Alt Per Olov Enquist rørte ved, vitner om en mesters hånd - Aftenposten 29. april 2020
- ^ Janneken Øverland: MInneord. P.O. Enquist (1934-2020) - Bokmagasinet/Klassekampen 2. mai 2020
- ^ Dansk Kvindebiografiskt leksikon, Lone Bastholm
- ^ «Ansedel, hjoggbole.nu». Arkivert fra originalen 9. oktober 2007. Besøkt 15. oktober 2018.
- ^ Gästkrönikan, Allt om trädgård 2007:9, s. 72
- ^ Hjemmesiden til Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung Arkivert 12. februar 2013 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) P.O. Enquist – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Per Olov Enquist på Internet Movie Database
- (no) Per Olov Enquist hos Nationaltheatret
- (sv) Per Olov Enquist i Svensk Filmdatabas
- (da) Per Olov Enquist på Filmdatabasen
- (da) Per Olov Enquist på danskefilm.dk
- (da) Per Olov Enquist på danskfilmogtv.dk
- (da) Per Olov Enquist på Scope
- (en) Per Olov Enquist hos Internet Broadway Database
- (en) Per Olov Enquist på Discogs
- (en) Per Olov Enquist på Songkick
- (en) Biografi om Per Olov Enquist
- (sv) Intervju med Per Olov Enquist, Det Kongelige Bibliotek, youtube
- (no) Per Olov Enquist - Store norske leksikon
- (no) Gabi Gleichmann: Alt Per Olov Enquist rørte ved, vitner om en mesters hånd - Aftenposten 29. april 2020
| Forrige mottaker: Per Olof Sundman |
Vinner av Nordisk råds litteraturpris (1969)
|
Neste mottaker: Klaus Rifbjerg |