Per Olov Enquist

Per Olov Enquist
Født	23. sep. 1934; Hjoggböle
Død	25. apr. 2020 (85 år); Vaxholm
Beskjeftigelse	manusforfatter, oversetter, journalist, dramatiker, science fiction-forfatter, regissør, barnebokforfatter, skribent, forfatter, kritiker
Utdannet ved	Uppsala universitet
Ektefelle	Gunilla Thorgren, Lone Bastholm
Far	Per Elof Enqvist
Mor	Maria Albertina Enqvist
Nasjonalitet	Sverige
Gravlagt	Katarina kyrkogård
Språk	Svensk, tysk, engelsk
Medlem av	Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung, Akademie der Künste Berlin, Bayerische Akademie der Schönen Künste
Utmerkelser	16 oppføringer Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris (1997), Doblougprisen (1988), æresdoktor ved Umeå universitet (1992), Litteris et Artibus (2000), Nordisk råds litteraturpris (1969), Augustprisen (1999), Aniara-prisen (1976), Eyvind Johnsonpriset (1993), De Nios Stora Pris (1994), Östersunds-Postens litteraturpris (1978), Nelly Sachs Pris (2003), Signe Ekblad-Eldhs pris (1975), Svenska Akademiens nordiske pris (2010), Augustprisen (2008), Hedenvind-plaketten (2013), Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (2009)
Nettsted	http://www.perolovenquist.nl
IMDb	IMDb
	Per Olov Enquist på Commons

Enquist 2012

Per Olov Enquist (født 23. september 1934 ved Skellefteå i Västerbotten, død 25. april 2020^[13] i Vaxholm) var en svensk forfatter.^[14]^[15]^[16]

For å hedre ham på hans 70-årsdag innstiftet hans forlegger litteraturprisen PO Enquists pris, som siden har blitt utdelt hvert år til en yngre, europeisk forfatter «på vei ut i Europa».

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Per Olov Enquist ble født og vokste opp i Hjoggböle sogn i Västerbotten nord i Sverige. Hans mor, Maja Lindgren (1903–1992), var lærer på folkeskolen og sterkt engasjert i Evangeliska fosterlandsstiftelsen. Faren, Elof Enqvist (1903–1935) døde før P.O. Enquist var fylt ett år.^[17]^[18] Om sin barndom skrev Enquist i 2007: «Är man född djupt inne i en skog är träd och mark trygghet. Jag hade inga lekkamrater, men en stor skog helt för mig själv, det skapade min starka och obrottsliga karaktär. Jag var inte ensam. Jag hade tallarna»".^[19]

Han studerte litteraturhistorie ved Universitetet i Uppsala fra 1955 til 1964.

I midten av 1950-årene drev Enquist med friidrett. Han var en av de beste i Sverige i høydehopp, med personlig rekord på 1,98 meter.^{[trenger referanse]} Etter studiene ved Uppsala universitet arbeidet Enquist som kritiker i kutlurredaksjonene i avisene Svenska Dagbladet og Expressen.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

I løpet av studietiden debuterte han som forfatter med romanen Kristallögat (1961), og fikk sitt gjennombrudd med Magnetisörens femte vinter (1964).

Etter studiene arbeidet han blant annet som avisspaltist og TV-programleder i perioden fra 1965 til 1976. På grunn av dette arbeidet ble han en innflytelsesrik stemme i det svenske litterære miljøet.

I 1969 ble Enquist tildelt Nordisk råds litteraturpris for Legionärerna.

Enquist var stadig på reise, bodde i København i 14 år med sin danske hustru Lone Bastholm, og i Vest-Berlin (1970–71) og kom i 1973 til Los Angeles som professor/gjesteforeleser ved University of California, Los Angeles. I lange perioder var Enquist bosatt i København og i Tyskland.

Enquists bøker kjennetegnes ved et gjennomgående pessimistisk verdenssyn. De beskriver ofte begrensningene den pietistiske levemåten påfører mennesker, særlig i Musikanternas uttåg (1978) og Lewis resa (2001).

Per Olov Enquist var medlem av Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung.^[20]

Pristildelinger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Årstall	Pris	Boktittel
2013	Hedenvind-plaketten
2010	Svenska Akademiens nordiske pris
2009	Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur
2009	Iris Ljudbokspris	Et annet liv
2008	Augustprisen	Et annet liv
2005	Tyske litteraturprisen Corine (deles ut av avisen Die Zeit)	Boken om Blanche och Marie
2003	Independent Foreign Fiction Prize	Livlegens besøk
2003	Nelly Sachs Pris
2002	Gerard Bonniers pris
1999	BMF-plaketten	Livlegens besøk
1999	Augustprisen	Livlegens besøk
1997	Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris
1995	Ivar Lo-Johanssons personliga pris
1994	De Nios stora pris
1993	Eyvind Johnsonprisen
1992	ABF:s litteraturpris
	Publicistprisen
	Dansk Forfatterforenings H.C. Andersen Legat
1991	Gun och Olof Engqvists stipendium
1988	Litteraturfrämjandets stora pris
1976	Aniara-prisen
1971	BMF-plaketten
1969	Litteraturfrämjandets stora romanpris
1969	Nordisk råds litteraturpris	Legionärerna
1966	Svenska Dagbladets litteraturpris
1966	Guldbagge for beste filmmanus

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

1961 – Kristallögat
1963 – Färdvägen
1964 – Magnetisörens femte vinter
1964 – Bröderna Casey (sammen med Leif Nylén og Torsten Ekbom under pseudonymet Peter Husberg)
1966 – Hess
1968 – Legionärerna
1971 – Sekonden
1978 – Musikanternas uttåg
1982 – Doktor Mabuses nya testamente (sammen med Anders Ehnmark)
1985 – Nedstörtad ängel (norsk utgave: Styrtet engel)
1987 – Protagoras sats. På spaning efter det politiska förnuftet (sammen med Anders Ehnmark)
1991 – Kapten Nemos bibliotek
1999 – Livläkarens besök (norsk utgave: Livlegens besøk)
2001 – Lewis resa
2004 – Boken om Blanche och Marie
2011 – Den tredje grottans hemlighet
2013 – Liknelseboken

Noveller[rediger | rediger kilde]

1974 – Berättelser från de inställda upprorens tid

Skuespill[rediger | rediger kilde]

1975 – Tribadernas natt
1976 – Chez Nous (sammen med Anders Ehnmark)
1979 – Mannen på trottoaren (sammen med Anders Ehnmark)
1980 – Till Fedra
1981 – Från regnormarnas tid
1988 – I lodjurets timma, (norsk utgave: Den 25. timen)
1993 – Tupilak
1998 – Bildmakarna

Barnebøker[rediger | rediger kilde]

2003 – De tre grottornas berg

Sakprosa[rediger | rediger kilde]

1966 – Sextiotalskritik
1972 – Katedralen i München (reportasje)
1984 – Strindberg. Ett liv
1986 – Två reportage om idrott
1992 – Kartritarna (essay)
2008 – Ett annat liv (selvbiografi)

Filmmanus[rediger | rediger kilde]

1970 – Ballutnämningen
1985 – August Strindberg ett liv (biografisk TV-serie i tre deler)
1987 – Pelle Erobreren
1991 – Il Capitano
1996 – Hamsun

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b ^c ^d Svenske kirkebøker, «Bureå kyrkoarkiv, Församlingsböcker, SE/HLA/1010023/A II a/1 d (1919-1939), bildid: 00194314_00191, sida 1396», besøkt 26. april 2020, «(rad)20,s. Per Olof , (19)34 23/9»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Bureå kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/HLA/1010023/C/1 (1921-1940), bildid: 00194345_00285», besøkt 26. april 2020, «101.Sept,23,1,,,Per Olof»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Per-Olov Enquist, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Per-Olov-Enquist, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 33875, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Forfatteren P.O. Enquist er død», besøkt 26. april 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0024071^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d https://cs.isabart.org/person/33875; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 33875.
^ Gravsted.dk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11901787x; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11901787x.
^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000601496, fra Wikidata, http://autority.nkp.cz/
^ Nordisk råd, «1969 Per Olov Enquist, Sverige: Legionärerna», verkets språk flere språk, besøkt 26. april 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Thomas Bredsdorff (26. april 2020). «Han var klar og gådefuld. P.O. Enquist er død» (dansk). Politiken. Arkivert fra originalen 26. april 2020. Besøkt 26. april 2020.
^ Espen Haavardsholm: En stor nordisk dikter er borte - Klassekampen 28. april 2020
^ Gabi Gleichmann: Alt Per Olov Enquist rørte ved, vitner om en mesters hånd - Aftenposten 29. april 2020
^ Janneken Øverland: MInneord. P.O. Enquist (1934-2020) - Bokmagasinet/Klassekampen 2. mai 2020
^ Dansk Kvindebiografiskt leksikon, Lone Bastholm
^ «Ansedel, hjoggbole.nu». Arkivert fra originalen 9. oktober 2007. Besøkt 15. oktober 2018.
^ Gästkrönikan, Allt om trädgård 2007:9, s. 72
^ Hjemmesiden til Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung Arkivert 12. februar 2013 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offisielt nettsted
(en) P.O. Enquist – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Per Olov Enquist på Internet Movie Database
(no) Per Olov Enquist hos Nationaltheatret
(no) Per Olov Enquist hos Sceneweb
(sv) Per Olov Enquist i Svensk Filmdatabas
(da) Per Olov Enquist på Filmdatabasen
(da) Per Olov Enquist på danskefilm.dk
(da) Per Olov Enquist på danskfilmogtv.dk
(da) Per Olov Enquist på Scope
(fr) Per Olov Enquist på Allociné
(en) Per Olov Enquist hos The Movie Database
(en) Per Olov Enquist på Discogs
(en) Per Olov Enquist på MusicBrainz
(en) Per Olov Enquist på Songkick
(en) Biografi om Per Olov Enquist
(sv) Intervju med Per Olov Enquist, Det Kongelige Bibliotek, youtube
(no) Per Olov Enquist - Store norske leksikon
(no) Gabi Gleichmann: Alt Per Olov Enquist rørte ved, vitner om en mesters hånd - Aftenposten 29. april 2020

Forrige mottaker: Per Olof Sundman	Litteraturfrämjandets stora romanpris (1969)	Neste mottaker: Sven Delblanc
Forrige mottaker: Per Olof Sundman	Vinner av Nordisk råds litteraturpris (1969)	Neste mottaker: Klaus Rifbjerg

[hash-7f7d427317f9998a03e0c6dd52602ab8ca232bff-1] Svenske kirkebøker, «Bureå kyrkoarkiv, Församlingsböcker, SE/HLA/1010023/A II a/1 d (1919-1939), bildid: 00194314_00191, sida 1396», besøkt 26. april 2020, «(rad)20,s. Per Olof , (19)34 23/9»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-be3ce751a71a7f7c7e9daaa9e2aa4f0d742cc063-2] Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Bureå kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/HLA/1010023/C/1 (1921-1940), bildid: 00194345_00285», besøkt 26. april 2020, «101.Sept,23,1,,,Per Olof»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-117f4fd8106c3f5ad7ea112fb236cef0c4793443-3] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Per-Olov Enquist, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Per-Olov-Enquist, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-32bc3beef5c8bc1500a3e34dc9f4004844921941-4] Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 33875, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-dfac0dd1edc26bc5794af0ba7f63a76ad149d248-5] «Forfatteren P.O. Enquist er død», besøkt 26. april 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5f566c0b45d9b5207cf3d35165db766a9c077b43-6] Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0024071^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-32bc3beef5c8bc1500a3e34dc9f4004844921941-v5-7] ttps://cs.isabart.org/person/33875; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 33875.

[hash-8707207847fbe80e08772071379e57379e6307ff-8] Gravsted.dk^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-b3ee7cc33276bae47166eb580e06851e28a69d30-v5-9] ttp://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11901787x; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11901787x.

[wikidata-ffe175505db0650b69b25940f0440675776319a3-v5-10] Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000601496, fra Wikidata, http://autority.nkp.cz/

[hash-d5abaf929d0a8dab39c5010985379c6c8b9462b7-11] Nordisk råd, «1969 Per Olov Enquist, Sverige: Legionärerna», verkets språk flere språk, besøkt 26. april 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f647431bd990589cf0888d0d68551547b8b949d7-12] verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009^{[Hentet fra Wikidata]}

[13] Thomas Bredsdorff (26. april 2020). «Han var klar og gådefuld. P.O. Enquist er død» (dansk). Politiken. Arkivert fra originalen 26. april 2020. Besøkt 26. april 2020.

[14] Espen Haavardsholm: En stor nordisk dikter er borte - Klassekampen 28. april 2020

[15] Gabi Gleichmann: Alt Per Olov Enquist rørte ved, vitner om en mesters hånd - Aftenposten 29. april 2020

[16] Janneken Øverland: MInneord. P.O. Enquist (1934-2020) - Bokmagasinet/Klassekampen 2. mai 2020

[17] Dansk Kvindebiografiskt leksikon, Lone Bastholm

[18] «Ansedel, hjoggbole.nu». Arkivert fra originalen 9. oktober 2007. Besøkt 15. oktober 2018.

[19] Gästkrönikan, Allt om trädgård 2007:9, s. 72

[20] Hjemmesiden til Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung Arkivert 12. februar 2013 hos Wayback Machine.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]