Andrej Tarkovskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andrej Tarkovskij
Andrei tarkovsky stamp russia 2007.jpg
Russisk minnefrimerke fra 2007 med portrett av filmregissøren Andrej Tarkovskij
Født4. april 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Zavrazjje[5]Rediger på Wikidata
Død29. desember 1986[1][6][7][8] (54 år)
Paris[9]Rediger på Wikidata
Gravlagt Sainte-Geneviève-des-Bois-kirkegården[10]Rediger på Wikidata
Ektefelle Irma Rausj (19571970), Larisa Tarkovskaya (19701986)Rediger på Wikidata
Far Arseny TarkovskyRediger på Wikidata
Utdannet ved Institutt for orientalske studier ved Universitetet i St. Petersburg[10], Gerasimov-instituttet for kinematografi[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Filmregissør[5], skuespiller, filmklipper, manusforfatter[5], biograf, filmskuespiller, teaterregissør, regissør[3]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet SovjetunionenRediger på Wikidata
Utmerkelser Folkekunstner av Den russiske sovjetrepublikk[11], Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Leninprisen (1990)[10], Gulløven (1962)[10]Rediger på Wikidata

Gravstedet til den russiske filmskaperen Andrej Tarkovskij (1932-1986) og hans kone Larissa utenfor Paris.

Andrej Аrsenjеvitsj Tarkovskij (russisk: Андре́й Арсе́ньевич Тарко́вский; født 4. april 1932 i Zavrazhje i Sovjetunionen, død 28. desember 1986 i Paris) var en russisk filmskaper. Han er ansett for å være en av de viktigste og mest innflytelsesrike personene i sovjetisk filmhistorie. Filmene hans kjennetegnes ved metafysiske temaer, svært lange sammenhengende filmopptak og visuelt nydelige bilder, ofte som drømmeaktige tablåer.

Andrej Tarkovskij langfilmdebuterte med det tidvis poetiske krigsdramaet Ivans Barndom i 1962, en film han mottok Gulløven for under filmfestivalen i Venezia. Hans mest poetiske film er imidlertid bredt ansett for å være Speil, mens Andrej Rubljov, filmen om den store ikonmaleren med samme navn, har en svært sentral plass i russisk filmhistorie. I sitt senere liv oppholdt han seg mye i utlandet grunnet problemer med myndighetene, og han skapte filmene Nostalgia og Offeret i henholdsvis Italia og Sverige.

To av filmene hans er filmatiseringer av østeuropeiske sciencefictionromaner. Han er i Vesten mest kjent for sin filmatisering av Stanislav Lems Solaris, senere gjeninnspilt av Steven Soderbergh. Stalker, historien om tre menn som reiser inn i et postapokalyptisk område kalt «sonen», har også vært i sentrum for mye oppmerksomhet. Den bygger på brødrene Arkadij og Boris Strugatskijs mest etterspurte roman Piknik ved veikanten, der forfatterne selv utarbeidet manuset til filmen.

54 år gammel døde Tarkovskij av kreft i Paris, hvor han ble begravet på en gravplass for russiske utvandrere i byen Sainte-Geneviève-des-Bois utenfor Paris. Graven er ikke spesielt enkelt å finne. På gravstenen er det gravert på russisk: «Mannen som så engelen».

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ RKDartists, «Andrei Tarkovski», RKD kunstner-ID 314692
  3. ^ a b The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 18188, besøkt 1. april 2021
  4. ^ Artists of the World Online, oppført som Andrej Arsen'evič Tarkovskij, AKL Online kunstner-ID 00802170
  5. ^ a b c d Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 4182878
  6. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0065266
  7. ^ Autorités BnF, oppført som Andrej Arsenʹevič Tarkovskij, BNF-ID 122597943
  8. ^ Munzinger-Archiv, oppført som Andrej Tarkowski, Munzinger IBA 00000010919, besøkt 9. oktober 2017
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  10. ^ a b c d kino-teatr.ru person ID 11065
  11. ^ IMDb-nummer nm0001789

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]