Pavel Kohout
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Pavel Kohout | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. juli 1928 (91 år) Praha | ||
| Ektefelle | Alena Vránová | ||
| Barn | Tereza Boučková | ||
| Utdannet ved | Karlsuniversitetet | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter | ||
| Parti | Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet | ||
| Nasjonalitet | Tsjekkia | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung, Charta 77 | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Q61716864, Artis Bohemiae Amicis-medaljen (2004), Gratias Agit (2008), stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Forbundshovedstaden Wiens æresmedalje, Oberösterreichs ærestegn, Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (1977)
|
||
| Periode | Moderne | ||
| Sjanger | roman, teater, correspondence | ||
| Emne(r) | Samtid, politisk satire | ||
| IMDb | IMDb | ||
Pavel Kohout (født 20. juli 1928 i Praha) er en tsjekkisk og østerriksk forfatter av prosa, dramatikk og lyrikk. Han var tidligere medlem av det tsjekkiske kommunistpartiet, men var aktiv på reformsiden under Prahavåren. Efter Warszawapaktens innmarsj i Tsjekkoslovakia i 1968 var Kohout en sentral dissident, og en av grunnleggerne av protestbevegelsen Charta 77. Han ble utvist fra landet, og har siden bodd i Østerrike.[1][2] Kohouts forfatterskap er kjent for sin ironiske stil og tildels absurde handlingsmønstre. Han er oversatt til en lang rekke sprog.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Kun norske utgaver
- Pavel Kohout (1980). Skarprettersken. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-10266-2.
- Pavel Kohout (1982). Den hellige Klaras innfall. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-10764-8.
- Pavel Kohout (1990). Danse- og kjærlighetstimen – en tysk romanse. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-16274-6.
- Pavel Kohout (1996). Mordernes stjernetime. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-20244-6.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Jsem optimistický fatalista («Jeg er optimistisk fatalisk»)» (tsjekkisk). Český rozhlas (Tsjekkisk radio). Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 13. november 2011.
- ^ «Pavel Kohout» (tsjekkisk). Institut umění (Kunstinstituttet). Besøkt 13. november 2011.
|
