Pavel Kohout
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Pavel Kohout | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. juli 1928[1][2][3][4] (92 år)Praha[1][3] | ||
| Ektefelle | Alena Vránová |
||
| Barn | Tereza Boučková |
||
| Utdannet ved | Karlsuniversitetet i Praha |
||
| Beskjeftigelse | Skribent[1], regissør, dramatiker, journalist, lyriker |
||
| Parti | Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet |
||
| Nasjonalitet | Tsjekkia |
||
| Morsmål | Tsjekkisk | ||
| Språk | Tysk, tsjekkisk[5] | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung, Charta 77 |
||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Artis Bohemiae Amicis-medaljen (2004), Gratias Agit (2008), stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Forbundshovedstaden Wiens æresmedalje, Oberösterreichs ærestegn, Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (1977)[6], Franz-Theodor-Csokor-prisen (1969)[7], Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst av 1ste klasse (1998)
|
||
| Sjanger | roman, teater, correspondence | ||
| Debuterte | 1952 | ||
| Aktive år | 1952– | ||
| Nettsted | http://www.pavel-kohout.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Pavel Kohout (født 20. juli 1928 i Praha) er en tsjekkisk og østerriksk forfatter av prosa, dramatikk og lyrikk. Han var tidligere medlem av det tsjekkiske kommunistpartiet, men var aktiv på reformsiden under Prahavåren. Efter Warszawapaktens innmarsj i Tsjekkoslovakia i 1968 var Kohout en sentral dissident, og en av grunnleggerne av protestbevegelsen Charta 77. Han ble utvist fra landet, og har siden bodd i Østerrike.[8][9] Kohouts forfatterskap er kjent for sin ironiske stil og tildels absurde handlingsmønstre. Han er oversatt til en lang rekke sprog.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Kun norske utgaver
- Pavel Kohout (1980). Skarprettersken. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-10266-2.
- Pavel Kohout (1982). Den hellige Klaras innfall. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-10764-8.
- Pavel Kohout (1990). Danse- og kjærlighetstimen – en tysk romanse. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-16274-6.
- Pavel Kohout (1996). Mordernes stjernetime. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-20244-6.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
- ^ Archive of Fine Arts, Pavel Kohout, 20385
- ^ a b Czech National Authority Database, 23. nov. 2019, jk01061137
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Pavel Kohout, kohout-pavel
- ^ «Pavel Kohout». Autorités BnF (fransk). Besøkt 14. januar 2020.
- ^ 8. mai 2009, Østerrikes kanslere, tysk, Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur, https://www.kunstkultur.bka.gv.at/staatspreis-fur-europaische-literatur
- ^ 14. jan. 2020, Biographie, http://www.pavel-kohout.com/biography.html
- ^ «Jsem optimistický fatalista («Jeg er optimistisk fatalisk»)» (tsjekkisk). Český rozhlas (Tsjekkisk radio). Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 13. november 2011.
- ^ «Pavel Kohout» (tsjekkisk). Institut umění (Kunstinstituttet). Besøkt 13. november 2011.
|