Ljudmila Ulitskaja
| Ljudmila Ulitskaja | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 21. feb. 1943[1][2][3] (82 år)Davlekanovo (Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Sovjetunionen) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, manusforfatter, oversetter, barnebokforfatter, menneskerettsaktivist, prosaforfatter, dramaturg | ||
| Utdannet ved | MSU Faculty of Biology (–1968) | ||
| Ektefelle | Andrej Krasulin | ||
| Far | Evgeny Yakovlevich Ulitsky | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Russland[4] | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres
Ridder av Palmes académiques Simone de Beauvoir-prisen (2011) Alexander Men-prisen (2008) Prix Médicis étranger (1996) Den russiske Booker-prisen (2001) Stor bok (2007) Offiser av Æreslegionen Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (2014)[5] Siegfried Lenz-prisen (2020)[6] Prix Médicis (1996) Erich-Maria-Remarque Peace Prize (2023)[7] | ||
Ljudmila Jevgenjevna Ulitskaja (født 21. februar 1943) er en russisk forfatter. I 2001 vant hun Den russiske Booker-prisen for romanen Kazus Kukotskogo (Kukotskij-saken). I 2004 ble hun utnevnt til Årets forfatter (Ivanusjka-prisen) og fikk også den russiske Årets bok-prisen for romanen Iskrenne vasj Sjurik. I 2007 fikk hun prisen Bolsjaja kniga (Den store boken) for romanen Daniel Stein, perevodtsjik.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Ljudmila Ulitskaja er utdannet biolog og arbeidet noen år som forsker på et institutt for genetikk. Hun gikk over til litteraturen da hun i 1979 ble repertoaransvarlig ved Jødisk teater i Moskva. Hun debuterte som forfatter med fortellinger på 1980-tallet. Hun også har skrevet en hel rekke fortellinger og romaner. Hennes bøker er blitt oversatt til mer enn 20 språk og har vunnet priser for beste oversettelse i flere land. Ulitskaja har også skrevet skuespill og barnebøker, og Kazus Kukotskogo er det også laget TV-serie av, med regissøren Jurij Grymov.
Hun har engasjert seg sterkt i kritikk mot Russlands president Vladimir Putin. Dagen etter starten på Russlands invasjon av Ukraina 2022 skrev hun et innlegg med tittel «Smerte, frykt, skam» i opposisjonsavisen Novaya Gazeta.[8] Tidlig i mars 2022 flyttet hun til Berlin.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Russian literature of the 20th century. Volume 3, 2005[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kunstarkivet, abART person-ID 164295, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Ludmila Oulitskaïa, Babelio forfatter-ID 19752[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI nl02ztd65qpxww1, utgitt 8. oktober 2015, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk tysk, orf.at, utgitt 15. juni 2020, besøkt 15. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.stern.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ På grunn av russiske sensurlover måtte Novaya Gazeta fjerne artikkelen med tittel «Smerte, frykt, skam» av Ljudmila Ulitskaja. Teksten er tilgjengelig i andre media, som «Людмила Улицкая: "Боль. Страх. Стыд"», Litauens nasjonale radio- og TV-selskap, 27. februar 2022
- ^ «Russian author says fallout of war will be 'terrible'», Deutsche Welle, 1. april 2022
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Lyudmila Ulitskaya – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ljudmila Ulitskaja på Internet Movie Database
- (en) Ljudmila Ulitskaja hos The Movie Database
- (en) ELKOST Intl. literary agency