Michel Houellebecq

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Michel Houellebecq
Michel Houellebecq no Fronteiras do Pensamento Porto Alegre 2016 (30895029365) (cropped).jpg
FødtMichel Thomas
26. feb. 1958[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
Saint-Pierre[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Lyriker[6][7][8], filmregissør, låtskriver, essayist, romanforfatter, manusforfatter[9][10][11], skuespiller[12][13], skribent, science fiction-forfatter, forfatterRediger på Wikidata
Utdannet ved Lycée Chaptal, Institut national agronomique Paris-Grignon, École nationale supérieure Louis-Lumière (–1981)Rediger på Wikidata
Ektefelle Qianyun Lysis Li (2018–)[14]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
MorsmålFransk
SpråkFransk[15][16]
Utmerkelser
7 oppføringer
International IMPAC Dublin Literary Award (2002)[17], Goncourt-prisen (2010)[18], Prix Interallié (2005)[19], Oswald Spengler Prize (2018)[20], ridder av Æreslegionen (2019)[21], Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (2019)[22], Prix de Flore[23]Rediger på Wikidata
PseudonymMichel Houellebecq
Debuterte1991
Aktive år1991
Påvirket avBlaise Pascal, Georges Perec, H.P. Lovecraft, Clifford D. Simak, Arthur Schopenhauer, Aldous Huxley, Immanuel Kant, Honoré de Balzac, Bret Easton Ellis, Charles Baudelaire, Thomas Mann
Nettstedhttp://www.michelhouellebecq.com
IMDbIMDb

Michel Houellebecq (fødenavn Michel Thomas; født 26. februar 1956) er en fransk forfatter, poet og filmregissør. Han er både kontroversiell og prisvinnende. Flere av hans bøker er blitt oversatt til norsk.

Etter å ha skrevet poesi og en biografi over skrekkforfatteren H. P. Lovecraft utga han sin første roman, Extension du domaine de la lutte, i 1994. Deretter fulgte Les Particules élémentaires i 1998, og Plateforme i 2001.

I de siste årene har han blitt omtalt som del av et «nytt høyre» i Frankrike, hvor motstanden mot islam har vært særlig framtredende. Etter forfatterturneen for Plateforme ble han sakssøkt for etter sigende å ha egget til rasehat, og flyttet deretter til Irland for å bo og skrive i flere år.[24] I dag bor han i Spania.[25]

Etter at han hadde fortalt fransk presse at hans mor var død, utga moren – den da 83 år gamle Lucie Ceccaldi – i 2008 boken Den uskyldige, der hun kaller sønnen «en parasitt» og «en løgner».[26]

Houellebecq ble i 2010 tildelt Goncourt-prisen for sin roman La carte et le territoire.[27] Det ble avslørt at denne romanen inneholdt passasjer som var ren avskrift av Wikipedia. Forfatteren kvitterte med et «takk» til Wikipedia.[28]

I 2019 ble han utnevnt til ridder av Æreslegionen.[29]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Utgivelser på fransk[rediger | rediger kilde]

Romaner
  • 1994: Extension du domaine de la lutte
  • 1998: Les Particules élémentaires
  • 2001: Plateforme
  • 2005: La Possibilité d'une île
  • 2010: La Carte et le Territoire, Flammarion
  • 2015: Soumission, Flammarion[30]
  • 2019: Sérotonine, Flammarion[31][32]
  • 2022: Anéantir (roman) Flammarion[33]
Andre utgivelser
  • H. P. Lovecraft: Contre le monde, contre la vie (1991, oversatt til engelsk av Dorna Khazenisom H. P. Lovecraft: Against the World, Against Life, introduksjon av Stephen King, 2005)
  • Rester vivant, méthode, La Différence (1991)
  • La Poursuite du bonheur (lyrikk), La Différence (1992)
  • Le Sens du combat (lyrikk), Flammarion (1996)[12]
  • 1998: Interventions (essaysamling), Flammarion
  • 1999: Renaissance (lyrikk), Flammarion
  • 2000: Lanzarote
  • 2008: Ennemis publics (brevveksling mellom Michel Houellebecq og Bernard-Henri Lévy), Flammarion (2008, oversatt til engelsk som Public Enemies: Dueling Writers Take on Each Other and the World, Random House, 2011, ISBN 0-8129-8078-6)
  • 2013: Configuration du dernier rivage (lyrikk), Flammarion
  • 2017: En Présence de Schopenhauer', Prose, L'Herne

Utgivelser på norsk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 7. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Encyclopædia Universalis, Encyclopædia Universalis-ID michel-houellebecq[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ datos.bne.es, BNE-identifikator XX1369974[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ CONOR.SR, CONOR.SR ID 15033191[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.ingentaconnect.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.gettyimages.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ books.google.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.listal.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.gettyimages.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ film.list.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.cambridge-news.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.cambridgefilmfestival.org.uk[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ L'Obs, www.nouvelobs.com, besøkt 13. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12249911x; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12249911x.
  16. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0023237, fra Wikidata, http://autority.nkp.cz/ 
  17. ^ dublinliteraryaward.ie, besøkt 14. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.theguardian.com, besøkt 14. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.la-croix.com, besøkt 14. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.oswaldspenglersociety.com, besøkt 14. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.bbc.com, besøkt 14. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ prixflore.fr, besøkt 14. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ «The Sex Export», Independent on Sunday, 21. august 2005
  25. ^ Mac Cormaic, Ruadhán (9. september 2010): «French novelist rejects claims of plagiarism», Irish Times.
  26. ^ https://www.france24.com/en/20080430-houellebecqs-mother-strikes-back-literature-france
  27. ^ «Gjev pris til Houellebecq» Arkivert 13. november 2010 hos Wayback Machine., Bok og samfunn, 9. november 2010.
  28. ^ https://www.lefigaro.fr/livres/2015/01/02/03005-20150102ARTFIG00055-houellebecq-et-la-carte-et-le-territoire-je-remercie-wikipedia.php
  29. ^ «Décret du 31 décembre 2018 portant promotion et nomination». Journal officiel de la République française. 1. januar 2019. Besøkt 1. januar 2019. 
  30. ^ Erika Fatland (14. februar 2015). «Bokanmeldelse: Houllebecqs siste roman er mye mer enn en satire over islam». www.aftenposten.no. Besøkt 17. januar 2022. 
  31. ^ Erlend Loe (10. januar 2019). «Bokanmeldelse: «Senterpartiet burde engasjere Michel Houellebecq i den kommende valgkampen»». www.aftenposten.no. Besøkt 17. januar 2022. 
  32. ^ «Finn Skårderud om Michel Houellebecq: «Det er tøys at han bryter seksuelle tabuer. De er brutt for lengst.»». www.aftenposten.no. 21. februar 2019. Besøkt 17. januar 2022. 
  33. ^ Erlend Loe. «Bokanmeldelse: Vi har tross alt hverandre». www.aftenposten.no. Besøkt 17. januar 2022. «Houellebecq er morsom og inderlig om hverandre i sin hittil mest omfangsrike bok.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]