Milan Kundera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Milan Kundera
Født1. apr. 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brno (Tsjekkoslovakia)[5][1][6][3]
Královo Pole (Tsjekkoslovakia)[7]
Død11. juli 2023[8][1][9]Rediger på Wikidata (94 år)
7. arrondissement[1]
Paris (Frankrike)[10][11][12]
BeskjeftigelseSkribent,[13][14][15] manusforfatter, oversetter,[14] romanforfatter, dramatiker, universitetslærer, lyriker[14]
Utdannet vedFilosofiske fakultet ved Karlsuniversitetet (19481949)[16]
Filmakademiet i Praha (19491952)[16]
EktefelleVěra Kunderová (19672023)[17]
Olga Haasová (1956)[18]
FarLudvík Kundera[19][7][20]
MorMilada Kunderová[19][7]
PartiDet tsjekkoslovakiske kommunistpartiet (19481950)[16]
Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet (19561970)[16]
NasjonalitetFrankrike (1981–)[21]
Tsjekkia (2019–)[21][22]
Tsjekkoslovakia (19291979)[3]
statsløshet (19791981) (utsagn støttet av: L'Éléphant)[23]
MorsmålTsjekkisk[24]
SpråkFransk,[25][26] tsjekkisk[27][25][26]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
comité de lecture des éditions Gallimard (19892023)
American Academy of Arts and Letters
Utmerkelser
21 oppføringer
Herder-prisen (2000)[16]
Prix mondial Cino Del Duca (2009)[28]
Den tsjekkiske republikks fortjenstmedalje (1995)[16]
Ridder av Æreslegionen (1990)[16]
Vilencia internasjonale litteraturpris
Prix Médicis étranger (1973)[16]
Nelly Sachs Pris (1987)[16]
Jerusalem-prisen (1985)[16]
City of Brno Award (2004)
Æresborger av Brno (2009)
Jaroslav Seifert-prisen (1994)[16]
Prix de la critique (1987)[29]
Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (1987)
Common Wealth Award of Distinguished Service (1981)[16]
Franz Kafka-prisen (2020)[30]
Red za zasluge (2021)[31]
Honorary doctor of the University of Michigan (1983)
Mondello Prize (1978)[16]
BNF-prisen (2012)[19]
Czech State Award for Literature (2007)[19]
Q3404571 (1982)[19]
SjangerRoman, novelle, essay, skuespill, dikt
Debuterte1953
Aktive år19532023
Notable verkThe Joke, The Book of Laughter and Forgetting, Tilværelsens uutholdelige letthet, Immortality, Laughable Loves, The Art of the Novel, Life Is Elsewhere, Q78152429, The Farewell Waltz
IMDbIMDb
Signatur
Milan Kunderas signatur

Milan Kundera (1929–2023) var en tsjekkisk-fransk[32] forfatter. Hans mest suksessrike roman er Tilværelsens uutholdelige letthet (1984). Fra 1993 skrev han på fransk, og oppfattet sitt forfatterskap som en del av den franske litteraturen.[33]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Milan Kundera ble født den 1. april 1929 i Brno i Tsjekkoslovakia. Kunderas foreldre, Ludvík Kundera og Milada Janošíková, tilhørte et borgerlig miljø i den mähriske byen Brno. Faren hadde studert hos Leoš Janáček og var en betydelig pianist og musikkviter som mellom 1948 og 1961 var rektor ved Janáček musikkakademi i Brno. Takket være faren lærte Kundera å spille piano i ung alder, og musikk er et gjennomgående motiv og strukturelt element i verkene hans.[trenger referanse]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrigs slutt arbeidet Kundera blant annet som jazzmusiker. Han gikk ut av gymnaset i 1948, meldte seg inn i kommunistpartiet, og studerte ved Karlsuniversitetet i Praha; først musikk og litteratur, senere regi og manus.[trenger referanse]

Rundt 1950 ble han ekskludert fra kommunist­partiet og måtte avbryte studiene i to år.[trenger referanse] Han arbeidet deretter som lærer, ble dosent og senere professor og underviste i verdenslitteratur. Dertil var han redaktør for litterære tidsskrifter. I 1967 ble han tatt inn i partivarmen igjen.[trenger referanse]

Han debuterte som skjønnlitterær forfatter med en diktsamling, Clovek zahrada širá (1953), utkom med ytterligere poesisamlinger, et fremgangsrikt teaterstykke i én akt, Majitelé Klícu (1962), som behandlet problemet med det enkelte menneskets beveggrunner for politisk handling, og blant annet også novellesamlingen Smesné lásky (1963) før han bestemte seg for å begynne å skrive romaner. Hans debutroman, Zert, om stalinismens innvirkning på følelsesliv, utkom i 1967. Han skrev siden fremfor alt romaner.

Da prahavårens presse- og kulturfrihet endte med sovjet­troppenes innmarsj i Tsjekkoslovakia, mistet Kundera undervisnings­stillingen ved filmhøyskolen, og bøkene hans ble fjernet fra bibliotekene og ikke gitt ut mer. I 1970 ble han ekskludert fra kommunistpartiet for alltid. I 1975 flyktet han til Frankrike, hvor han i 1979 skrev Latterens og glemselens bok som beskriver landsmennenes motstand mot sovjet­regimet.

Fra 1975 bodde Kundera i Frankrike, og han ble fransk statsborger 1. jul 1981.[32] Han skrev de første bøkene på tsjekkisk, men utga dem ofte først på fransk. Fra 1993 skrev Kundera på fransk.

Kunderas mest suksessrike bok, Tilværelsens uutholdelige letthet (1984), ble i 1988 filmatisert av Philip Kaufman.

Utvalgte verker[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • 1967 – En spøk. Oversatt fra tsjekkisk av Ådne Goplen. Originaltittel: Žert. (Dreyer, 1981)
  • 1969 – Livet er et annet sted. Oversatt fra tsjekkisk av Milada Blekastad. Originalens tittel: Život je jinde. (Første trykte utgave utkom på fransk som La vie est ailleurs. Den norske utgaven er oversatt etter forfatterens manus.) (Gyldendal, 1975)
  • 1976 – Avskjedsvalsen. Oversatt fra tsjekkisk av Milada Blekastad. Originaltittel: Valčik na rozloučenou. (Gyldendal, 1978)
  • 1979 – Tamina. Oversatt fra tsjekkisk av Milada Blekastad. Originaltittel: Kniha smíchu a zapomnêní. (Gyldendal, 1980). Senere utgaver, fra 1987, har tittelen Latterens og glemselens bok)
  • 1984 – Tilværelsens uutholdelige letthet. Oversatt av Kjell Olaf Jensen og Michael Konupek. Originaltittel: Nesnesitelná lehkost bytí. (Aventura, 1984)
  • 1990 – Udødeligheten. Oversatt fra tsjekkisk av Michael Konupek og Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Nesmrtelnost. (Aventura, 1990)
  • 1994 – Langsomheten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: La lenteur. (Aventura, 1996)
  • 1998 – Identiteten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: L'identité. (Cappelen, 1998)
  • 2003 – Uvitenheten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: L'ignorance. (Cappelen, 2003)
  • 2013 - En fest for ubetydeligheten. Oversatt fra fransk av Thomas Lundbo. Originaltittel: La fête de l'insignifiance. (Capplen Damm, 2017)

Novellesamlinger[rediger | rediger kilde]

  • 1963 – Latterlige kjærlighetshistorier. Oversatt fra tsjekkisk av Ådne Goplen. Originaltittel: Směšné làsky. (Dreyer, 1982)

Essays[rediger | rediger kilde]

  • 1993. – Forrådte testamenter. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Les testaments trahis. (Aventura, 1994)
  • 1986. – Romankunsten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: L'art du roman. (Aventura, 1987)
  • 2005. – Forhenget: essay i syv deler. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Le rideau. (Cappelen, 2007)
  • 2009. – Et møte. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Une rencontre. (Cappelen Damm, 2013)

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Květoslav Chvatík: Die Fallen der Welt. Der Romancier Milan Kundera. Tysk oversettelse ved Susanna Roth av Svět románů Milana Kundery, Atlantis, Brno 1994, ISBN 978-80-7108-297-2.) Fischer-TB 12976, Frankfurt am Main, ISBN 3-596-12976-1
  • Leonidas Donskis: Yet Another Europe after 1984: Rethinking Milan Kundera and the Idea of Central Europe (Amsterdam Rodopi, 2012) s. 223 f. ISBN 978-90-420-3543-0. online omtale
  • Charles Sabatos: «Shifting Contexts: The Boundaries of Milan Kundera's Central Europe» i Contexts, Subtexts, and Pretexts: Literary Translation in Eastern Europe and Russia, Brian James Baer (red.). Amsterdam: John Benjamins, 2011, s. 19–31.
  • Nicoletta Pireddu: «European Ulyssiads: Claudio Magris, Milan Kundera, Eric-Emmanuel Schmitt»" i "Comparative Literature", Special Issue "Odyssey, Exile, Return" Michelle Zerba og Adelaide Russo (red.), 67 (3), 2015: s. 67–86.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 22. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016343, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 2129, besøkt 12. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 7784, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Encyclopedia of Brno History, Encyclopedia of Brno History person ID 9468, besøkt 12. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Le Monde, Martine Boyer-Weinmann, «Milan Kundera, romancier de l’existence, est mort», utgitt 12. juli 2023, besøkt 12. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Tsjekkisk radio, iRozhlas, Martin Balucha, Kateřina Svátková, Anna Kottová, «Ve věku 94 let zemřel Milan Kundera. Ve světě patřil mezi nejznámější české spisovatele», utgitt 12. juli 2023, besøkt 12. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ El País, «Muere el escritor Milan Kundera a los 94 años», utgitt 12. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ El Mundo, «Muere Milan Kundera a los 94 años, autor de 'La insoportable levedad del ser'», utgitt 12. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ ABC (spansk avis), «Muere a los 94 años el escritor checo Milan Kundera», utgitt 13. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de, en), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  14. ^ a b c https://cs.isabart.org/person/7784; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 7784.
  15. ^ (på en-gb, en) Who's who, A & C Black, ISSN 0083-937X, Who's Who UK-ID U23466, Wikidata Q2567271, https://www.ukwhoswho.com 
  16. ^ a b c d e f g h i j k l m «Milan Kundera – iLiteratura.cz», verkets språk tsjekkisk, utgitt 12. november 2006, besøkt 12. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.nouvelobs.com[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ iDNES.cz, «Zemřela Olga Haasová-Smrčková, neteř Huga Haase a první žena Milana Kundery», verkets språk tsjekkisk, utgitt 13. desember 2022, besøkt 12. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ a b c d e Who's Who, Who's Who UK-ID U23466[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Dictionary of Czech literature after 1945, «Milan KUNDERA»[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ a b Le Monde, Ariane Chemin, «La République tchèque a rendu à Milan Kundera sa nationalité, quarante ans après», utgitt 3. desember 2019, besøkt 12. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ Novinky.cz, Jan Rovenský, «Milan Kundera má po 40 letech opět české občanství», utgitt 3. desember 2019, besøkt 12. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ «Milan Kundera, une vie d’écrivain», utgitt mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ «Milan Kundera – iLiteratura.cz» (tsjekkisk). 12. november 2006. Besøkt 12. juli 2023. 
  25. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01070894, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  26. ^ a b CONOR.SI, CONOR.SI-ID 6052707, Wikidata Q16744133 
  27. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11910177x; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11910177x.
  28. ^ Institut de France, «Milan Kundera», besøkt 9. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ academie-francaise.fr, Académie française award winner ID milan-kundera[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ TheGuardian.com, «Milan Kundera 'joyfully' accepts Czech Republic's Franz Kafka prize», verkets språk engelsk, besøkt 6. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ «Pahor pisatelju Milanu Kunderi podelil zlati red za zasluge», verkets språk slovensk, utgitt 13. november 2021, besøkt 18. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ a b Clavel André: «Kundera – L'intransigeant amoureux de la France», L'Express 03. mars 2003, lest 28. september 2016
  33. ^ «Milan Kundera skips hometown conference on his work». CBC News. 30. mai 2009. Besøkt 29. september 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Milan Kundera – sitater