Milan Kundera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Milan Kundera
Milan Kundera redux.jpg
Født1. apr. 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (92 år)
Brno[5][6][2][7], Královo Pole[8]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Skribent[9][6], manusforfatter, oversetter[6], romanforfatter, dramatiker, universitetslærer, lyriker[6], forfatterRediger på Wikidata
Utdannet ved Faculty of Arts, Charles University in Prague, Filmakademiet i PrahaRediger på Wikidata
Far Ludvík KunderaRediger på Wikidata
Mor Milada KunderováRediger på Wikidata
Parti Det tsjekkoslovakiske kommunistpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet Frankrike (1981–), Tsjekkia (2019–), Tsjekkoslovakia (19291979)Rediger på Wikidata
MorsmålTsjekkisk
SpråkFransk, tsjekkisk[10]
Medlem av American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
16 oppføringer
Herder-prisen (2000), Prix mondial Cino Del Duca (2009)[11], Den tsjekkiske republikks fortjenstmedalje, Æreslegionen, Vilencia internasjonale litteraturpris, Prix Médicis étranger (1973), Nelly Sachs Pris (1987), Jerusalem-prisen (1985), City of Brno Award (2004)[12], Æresborger av Brno (2009)[13], Jaroslav Seifert-prisen (1994), Prix de la critique (1987)[14], Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (1987)[15], Common Wealth Award of Distinguished Service (1981), Franz Kafka-prisen (2020)[16], Red za zasluge (2021)[17]Rediger på Wikidata
Debuterte1953
Aktive år1953
IMDbIMDb
Signatur
Milan Kunderas signatur

Milan Kundera (født 1. april 1929 i Brno i Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk-fransk[18] forfatter. Kunderas mest suksessrike roman er Tilværelsens uutholdelige letthet (1984). Fra 1993 har Kundera skrevet på fransk, og oppfatter sitt forfatterskap som en del av den franske litteraturen.[19]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kunderas foreldre, Ludvík Kundera og Milada Janošíková, tilhørte et borgerlig miljø i den mähriske byen Brno. Faren hadde studert hos Leoš Janáček, og var en betydelig pianist og musikkviter som mellom 1948 og 1961 var rektor ved Janáček musikkakademi i Brno. Takket være faren lærte Kundera å spille piano i ung alder, og musikk er et gjennomgående motiv og strukturelt element i verkene hans.[trenger referanse]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrigs slutt arbeidet Kundera blant annet som jazzmusiker. Han gikk ut av gymnaset i 1948, meldte seg inn i kommunistpartiet, og studerte ved Karlsuniversitetet i Praha; først musikk og litteratur, senere regi og manus.

Rundt 1950 ble han ekskludert fra kommunistpartiet og måtte avbryte studiene i to år.[trenger referanse] Han arbeidet deretter som lærer, ble dosent og senere professor og underviste i verdenslitteratur. Dertil var han redaktør for litterære tidsskrifter. I 1967 ble han tatt inn i partivarmen igjen.[trenger referanse]

Han debuterte som skjønnlitterær forfatter med en diktsamling, Clovek zahrada širá (1953), utkom med ytterligere poesisamlinger, et fremgangsrikt teaterstykke i en akt, Majitelé Klícu (1962), som behandlete problemet med det enkelte menneskets beveggrunner for politisk handling, og blant annet også novellesamlingen Smesné lásky (1963) før han bestemte seg for å begynne å skrive romaner. Hans debutroman, Zert, om stalinismens innvirkning på følelsesliv, utkom i 1967 og ble en mindre internasjonal fremgang[trenger referanse]. Han har siden fremfor alt skrevet romaner.

Da prahavårens presse- og kulturfrihet endte med sovjet-troppenes innmarsj i Tsjekkoslovakia, mistet Kundera undervisningsstillingen ved filmhøyskolen, og bøkene hans fjernet fra bibliotekene og ikke gitt ut mer. I 1970 ble han ekskludert fra kommunistpartiet for alltid. I 1975 flyktet han til Frankrike, hvor han i 1979 skrev Latterens og glemselens bok som beskriver landsmennenes motstand mot sovjetregimet.

Kunderas mest suksessrike bok, Tilværelsens uutholdelige letthet (1984), ble i 1988 filmatisert av Philip Kaufman.

Fra 1975 har Kundera bodd i Frankrike, og han ble fransk statsborger 1. jul 1981.[18] Han skrev de første bøkene på tsjekkisk, men utga dem ofte først på fransk. Fra 1993 har Kundera skrevet på fransk.

Utvalgte verker[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • 1967 – En spøk. Oversatt fra tsjekkisk av Ådne Goplen. Originaltittel: Žert. (Dreyer, 1981)
  • 1969 – Livet er et annet sted. Oversatt fra tsjekkisk av Milada Blekastad. Originalens tittel: Život je jinde. (Første trykte utgave utkom på fransk som La vie est ailleurs. Den norske utgaven er oversatt etter forfatterens manus.) (Gyldendal, 1975)
  • 1976 – Avskjedsvalsen. Oversatt fra tsjekkisk av Milada Blekastad. Originaltittel: Valčik na rozloučenou. (Gyldendal, 1978)
  • 1979 – Tamina. Oversatt fra tsjekkisk av Milada Blekastad. Originaltittel: Kniha smíchu a zapomnêní. (Gyldendal, 1980). Senere utgaver, fra 1987, har tittelen Latterens og glemselens bok)
  • 1984 – Tilværelsens uutholdelige letthet. Oversatt av Kjell Olaf Jensen og Michael Konupek. Originaltittel: Nesnesitelná lehkost bytí. (Aventura, 1984)
  • 1990 – Udødeligheten. Oversatt fra tsjekkisk av Michael Konupek og Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Nesmrtelnost. (Aventura, 1990)
  • 1994 – Langsomheten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: La lenteur. (Aventura, 1996)
  • 1998 – Identiteten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: L'identité. (Cappelen, 1998)
  • 2003 – Uvitenheten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: L'ignorance. (Cappelen, 2003)
  • 2013 - En fest for ubetydeligheten. Oversatt fra fransk av Thomas Lundbo. Originaltittel: La fête de l'insignifiance. (Capplen Damm, 2017)

Novellesamlinger[rediger | rediger kilde]

  • 1963 – Latterlige kjærlighetshistorier. Oversatt fra tsjekkisk av Ådne Goplen. Originaltittel: Směšné làsky. (Dreyer, 1982)

Essays[rediger | rediger kilde]

  • 1993. – Forrådte testamenter. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Les testaments trahis. (Aventura, 1994)
  • 1986. – Romankunsten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: L'art du roman. (Aventura, 1987)
  • 2005. – Forhenget: essay i syv deler. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Le rideau. (Cappelen, 2007)
  • 2009. – Et møte. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Une rencontre. (Cappelen Damm, 2013)

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Květoslav Chvatík: Die Fallen der Welt. Der Romancier Milan Kundera. Tysk oversettelse ved Susanna Roth av Svět románů Milana Kundery, Atlantis, Brno 1994, ISBN 978-80-7108-297-2.) Fischer-TB 12976, Frankfurt am Main, ISBN 3-596-12976-1
  • Leonidas Donskis: Yet Another Europe after 1984: Rethinking Milan Kundera and the Idea of Central Europe (Amsterdam Rodopi, 2012) s. 223 f. ISBN 978-90-420-3543-0. online omtale
  • Charles Sabatos: «Shifting Contexts: The Boundaries of Milan Kundera's Central Europe» i Contexts, Subtexts, and Pretexts: Literary Translation in Eastern Europe and Russia, Brian James Baer (red.). Amsterdam: John Benjamins, 2011, s. 19–31.
  • Nicoletta Pireddu: «European Ulyssiads: Claudio Magris, Milan Kundera, Eric-Emmanuel Schmitt»" i "Comparative Literature", Special Issue "Odyssey, Exile, Return" Michelle Zerba og Adelaide Russo (red.), 67 (3), 2015: s. 67–86.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016343, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 2129, besøkt 12. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Encyclopedia of Brno History, Encyclopedia of Brno History person ID 9468, besøkt 12. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 7784, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01070894, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Encyclopedia of Brno History, Encyclopedia of Brno History person ID 9468, besøkt 12. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11910177x; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11910177x.
  11. ^ grands-prix-2009.institut-de-france.fr, besøkt 9. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.brno.cz[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.brno.cz[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.academie-francaise.fr[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ verkets språk engelsk, www.theguardian.com, besøkt 6. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «Pahor pisatelju Milanu Kunderi podelil zlati red za zasluge», verkets språk slovensk, utgitt 13. november 2021, besøkt 18. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ a b Clavel André: «Kundera – L'intransigeant amoureux de la France», L'Express 03. mars 2003, lest 28. september 20116
  19. ^ «Milan Kundera skips hometown conference on his work». CBC News. 30. mai 2009. Besøkt 29. september 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Milan Kundera – sitater