Milan Kundera
| Milan Kundera | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. apr. 1929[1][2][3][4] (92 år)Brno, Tsjekkia[5][6][7][8] | ||
| Beskjeftigelse | 8 oppføringer
Skribent[9][10], manusforfatter, oversetter[10], romanforfatter, dramatiker, universitetslærer, lyriker[10], forfatter
|
||
| Utdannet ved | Faculty of Arts, Charles University in Prague, Filmakademiet i Praha |
||
| Far | Ludvík Kundera |
||
| Mor | Milada Kunderová |
||
| Parti | Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet |
||
| Nasjonalitet | Frankrike (1981–), Tsjekkia (2019–), Tsjekkoslovakia (1929–1979) |
||
| Morsmål | Tsjekkisk | ||
| Språk | Fransk, tsjekkisk[11] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences |
||
| Utmerkelser | 16 oppføringer
Herder-prisen (2000), Prix mondial Cino Del Duca (2009)[12], Den tsjekkiske republikks fortjenstmedalje, Æreslegionen, Vilencia internasjonale litteraturpris, Prix Médicis étranger (1973), Nelly Sachs Pris (1987), Jerusalem-prisen (1985), City of Brno Award (2004)[13], Æresborger av Brno (2009)[14], Jaroslav Seifert-prisen (1994), Prix de la critique (1987)[15], Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (1987)[16], Common Wealth Award of Distinguished Service (1981), Franz Kafka-prisen (2020)[17], Red za zasluge (2021)[18]
|
||
| Debuterte | 1953 | ||
| Aktive år | 1953– | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Milan Kundera (født 1. april 1929 i Brno i Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk-fransk[19] forfatter. Kunderas mest suksessrike roman er Tilværelsens uutholdelige letthet (1984). Fra 1993 har Kundera skrevet på fransk, og oppfatter sitt forfatterskap som en del av den franske litteraturen.[20]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Kunderas foreldre, Ludvík Kundera og Milada Janošíková, tilhørte et borgerlig miljø i den mähriske byen Brno. Faren hadde studert hos Leoš Janáček, og var en betydelig pianist og musikkviter som mellom 1948 og 1961 var rektor ved Janáček musikkakademi i Brno. Takket være faren lærte Kundera å spille piano i ung alder, og musikk er et gjennomgående motiv og strukturelt element i verkene hans.[trenger referanse]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Etter andre verdenskrigs slutt arbeidet Kundera blant annet som jazzmusiker. Han gikk ut av gymnaset i 1948, meldte seg inn i kommunistpartiet, og studerte ved Karlsuniversitetet i Praha; først musikk og litteratur, senere regi og manus.
Rundt 1950 ble han ekskludert fra kommunistpartiet og måtte avbryte studiene i to år.[trenger referanse] Han arbeidet deretter som lærer, ble dosent og senere professor og underviste i verdenslitteratur. Dertil var han redaktør for litterære tidsskrifter. I 1967 ble han tatt inn i partivarmen igjen.[trenger referanse]
Han debuterte som skjønnlitterær forfatter med en diktsamling, Clovek zahrada širá (1953), utkom med ytterligere poesisamlinger, et fremgangsrikt teaterstykke i en akt, Majitelé Klícu (1962), som behandlete problemet med det enkelte menneskets beveggrunner for politisk handling, og blant annet også novellesamlingen Smesné lásky (1963) før han bestemte seg for å begynne å skrive romaner. Hans debutroman, Zert, om stalinismens innvirkning på følelsesliv, utkom i 1967 og ble en mindre internasjonal fremgang[trenger referanse]. Han har siden fremfor alt skrevet romaner.
Da prahavårens presse- og kulturfrihet endte med sovjet-troppenes innmarsj i Tsjekkoslovakia, mistet Kundera undervisningsstillingen ved filmhøyskolen, og bøkene hans fjernet fra bibliotekene og ikke gitt ut mer. I 1970 ble han ekskludert fra kommunistpartiet for alltid. I 1975 flyktet han til Frankrike, hvor han i 1979 skrev Latterens og glemselens bok som beskriver landsmennenes motstand mot sovjetregimet.
Kunderas mest suksessrike bok, Tilværelsens uutholdelige letthet (1984), ble i 1988 filmatisert av Philip Kaufman.
Fra 1975 har Kundera bodd i Frankrike, og han ble fransk statsborger 1. jul 1981.[19] Han skrev de første bøkene på tsjekkisk, men utga dem ofte først på fransk. Fra 1993 har Kundera skrevet på fransk.
Utvalgte verker[rediger | rediger kilde]
Romaner[rediger | rediger kilde]
- 1967 – En spøk. Oversatt fra tsjekkisk av Ådne Goplen. Originaltittel: Žert. (Dreyer, 1981)
- 1969 – Livet er et annet sted. Oversatt fra tsjekkisk av Milada Blekastad. Originalens tittel: Život je jinde. (Første trykte utgave utkom på fransk som La vie est ailleurs. Den norske utgaven er oversatt etter forfatterens manus.) (Gyldendal, 1975)
- 1976 – Avskjedsvalsen. Oversatt fra tsjekkisk av Milada Blekastad. Originaltittel: Valčik na rozloučenou. (Gyldendal, 1978)
- 1979 – Tamina. Oversatt fra tsjekkisk av Milada Blekastad. Originaltittel: Kniha smíchu a zapomnêní. (Gyldendal, 1980). Senere utgaver, fra 1987, har tittelen Latterens og glemselens bok)
- 1984 – Tilværelsens uutholdelige letthet. Oversatt av Kjell Olaf Jensen og Michael Konupek. Originaltittel: Nesnesitelná lehkost bytí. (Aventura, 1984)
- 1990 – Udødeligheten. Oversatt fra tsjekkisk av Michael Konupek og Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Nesmrtelnost. (Aventura, 1990)
- 1994 – Langsomheten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: La lenteur. (Aventura, 1996)
- 1998 – Identiteten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: L'identité. (Cappelen, 1998)
- 2003 – Uvitenheten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: L'ignorance. (Cappelen, 2003)
- 2013 - En fest for ubetydeligheten. Oversatt fra fransk av Thomas Lundbo. Originaltittel: La fête de l'insignifiance. (Capplen Damm, 2017)
Novellesamlinger[rediger | rediger kilde]
- 1963 – Latterlige kjærlighetshistorier. Oversatt fra tsjekkisk av Ådne Goplen. Originaltittel: Směšné làsky. (Dreyer, 1982)
Essays[rediger | rediger kilde]
- 1993. – Forrådte testamenter. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Les testaments trahis. (Aventura, 1994)
- 1986. – Romankunsten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: L'art du roman. (Aventura, 1987)
- 2005. – Forhenget: essay i syv deler. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Le rideau. (Cappelen, 2007)
- 2009. – Et møte. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Une rencontre. (Cappelen Damm, 2013)
Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Květoslav Chvatík: Die Fallen der Welt. Der Romancier Milan Kundera. Tysk oversettelse ved Susanna Roth av Svět románů Milana Kundery, Atlantis, Brno 1994, ISBN 978-80-7108-297-2.) Fischer-TB 12976, Frankfurt am Main, ISBN 3-596-12976-1
- Leonidas Donskis: Yet Another Europe after 1984: Rethinking Milan Kundera and the Idea of Central Europe (Amsterdam Rodopi, 2012) s. 223 f. ISBN 978-90-420-3543-0. online omtale
- Charles Sabatos: «Shifting Contexts: The Boundaries of Milan Kundera's Central Europe» i Contexts, Subtexts, and Pretexts: Literary Translation in Eastern Europe and Russia, Brian James Baer (red.). Amsterdam: John Benjamins, 2011, s. 19–31.
- Nicoletta Pireddu: «European Ulyssiads: Claudio Magris, Milan Kundera, Eric-Emmanuel Schmitt»" i "Comparative Literature", Special Issue "Odyssey, Exile, Return" Michelle Zerba og Adelaide Russo (red.), 67 (3), 2015: s. 67–86.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016343, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 2129, besøkt 12. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopedia of Brno History, Encyclopedia of Brno History person ID 9468, besøkt 12. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek, Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ http://svazky.cz/test/svazkyMT.php?jmeno=Milan&prijm=Kundera&dnar=01.04.1929&hledej=Hledat.
- ^ https://cs.isabart.org/person/7784; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 7784.
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 7784, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11910177x; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11910177x.
- ^ grands-prix-2009.institut-de-france.fr, besøkt 9. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.brno.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.brno.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.academie-francaise.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk engelsk, www.theguardian.com, besøkt 6. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Pahor pisatelju Milanu Kunderi podelil zlati red za zasluge», verkets språk slovensk, utgitt 13. november 2021, besøkt 18. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Clavel André: «Kundera – L'intransigeant amoureux de la France», L'Express 03. mars 2003, lest 28. september 20116
- ^ «Milan Kundera skips hometown conference on his work». CBC News. 30. mai 2009. Besøkt 29. september 2016.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Milan Kundera på Internet Movie Database
- (sv) Milan Kundera i Svensk Filmdatabas
- (fr) Milan Kundera på Allociné
- (en) Milan Kundera på AllMovie
- (en) Milan Kundera hos The Movie Database
- (de) Verk av og om Milan Kundera i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Die grosse Web-Site über Milan Kundera, kundera.de, privat website om Milan Kundera
- Profil på czech.cz (de)
- Die Kundera-Affäre - ein Dossier, Perlentaucher. Omtale av beskyldningene mot Kundera om at han i 1950 avslørte Miroslav Dvoracek, en kurer for den amerikanske etteretningstjenesten, for det tsjekkiske politiet.
Wikiquote: Milan Kundera – sitater