Milan Kundera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Milan Kundera
Milan Kundera redux.jpg
Født1. april 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (91 år)
Brno[5][2]Rediger på Wikidata
Far Ludvík KunderaRediger på Wikidata
Mor Milada KunderováRediger på Wikidata
Utdannet ved Faculty of Arts, Charles University in Prague, Filmová a televizní fakulta Akademie múzických umění v PrazeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Skribent[6], manusforfatter, oversetter, romanforfatter, dramatiker, universitetslærer, lyriker, forfatterRediger på Wikidata
Parti Det tsjekkoslovakiske kommunistpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet Frankrike (1981–), Tsjekkia (2019–), Tsjekkoslovakia (19291979)Rediger på Wikidata
MorsmålTsjekkisk
SpråkFransk, tsjekkisk[7]
Medlem av American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
14 oppføringer
Herder-prisen (2000), Prix mondial Cino Del Duca (2009)[8], Den tsjekkiske republikks fortjenstmedalje, Æreslegionen, Vilencia internasjonale litteraturpris, Prix Médicis étranger (1973), Nelly Sachs Pris (1987), Jerusalem-prisen (1985), City of Brno Award (2004)[9], Æresborger av Brno (2009)[10], Jaroslav Seifert-prisen (1994), Prix de la critique (1987)[11], Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (1987)[12], Common Wealth Award of Distinguished Service (1981)Rediger på Wikidata
Debuterte1953
Aktive år1953
IMDbIMDb
Signatur
Milan Kunderas signatur

Milan Kundera (født 1. april 1929 i Brno i Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk-fransk[13] forfatter. Kunderas mest suksessrike roman er Tilværelsens uutholdelige letthet (1984). Fra 1993 har Kundera skrevet på fransk, og oppfatter seg som en del av den franske litteraturen.[14]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kunderas foreldre, Ludvík Kundera og Milada Janošíková, tilhørte et borgerlig miljø i den mähriske byen Brno. Faren hadde studert hos Leoš Janáček, og var en betydelig pianist og musikkviter som mellom 1948 og 1961 var rektor ved Janáček musikkakademi i Brno. Takket være faren lærte Kundera å spille piano i ung alder, og musikk er et gjennomgående motiv og strukturelt element i verkene hans.[trenger referanse]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrigs slutt arbeidet Kundera blant annet som jazzmusiker. Han gikk ut av gymnaset i 1948, meldte seg inn i kommunistpartiet, og studerte ved Karlsuniversitetet i Praha; først musikk og litteratur, senere regi og manus.

Rundt 1950 ble han ekskludert fra kommunistpartiet og måtte avbryte studiene i to år.[trenger referanse] Han arbeidet deretter som lærer, ble dosent og senere professor og underviste i verdenslitteratur. Dertil var han redaktør for litterære tidsskrifter. I 1967 ble han tatt inn i partivarmen igjen.[trenger referanse]

Han debuterte som skjønnlitterær forfatter med en diktsamling, Clovek zahrada širá (1953), utkom med ytterligere poesisamlinger, et fremgangsrikt teaterstykke i en akt, Majitelé Klícu (1962), som behandlete problemet med det enkelte menneskets beveggrunner for politisk handling, og blant annet også novellesamlingen Smesné lásky (1963) før han bestemte seg for å begynne å skrive romaner. Hans debutroman, Zert, om stalinismens innvirkning på følelsesliv, utkom i 1967 og ble en mindre internasjonal fremgang[trenger referanse]. Han har siden fremfor alt skrevet romaner.

Da prahavårens presse- og kulturfrihet endte med sovjet-troppenes innmarsj i Tsjekkoslovakia, mistet Kundera undervisningsstillingen ved filmhøyskolen, og bøkene hans fjernet fra bibliotekene og ikke gitt ut mer. I 1970 ble han ekskludert fra kommunistpartiet for alltid. I 1975 flyktet han til Frankrike, hvor han i 1979 skrev Latterens og glemselens bok som beskriver landsmennenes motstand mot sovjetregimet.

Kunderas mest suksessrike bok, Tilværelsens uutholdelige letthet (1984), ble i 1988 filmatisert av Philip Kaufman.

Fra 1975 har Kundera bodd i Frankrike, og han ble fransk statsborger 1. jul 1981.[13] Han skrev de første bøkene på tsjekkisk, men utga dem ofte først på fransk. Fra 1993 har Kundera skrevet på fransk.

Utvalgte verker[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • 1967 – En spøk. Oversatt fra tsjekkisk av Ådne Goplen. Originaltittel: Žert. (Dreyer, 1981)
  • 1969 – Livet er et annet sted. Oversatt fra tsjekkisk av Milada Blekastad. Originalens tittel: Život je jinde. (Første trykte utgave utkom på fransk som La vie est ailleurs. Den norske utgaven er oversatt etter forfatterens manus.) (Gyldendal, 1975)
  • 1976 – Avskjedsvalsen. Oversatt fra tsjekkisk av Milada Blekastad. Originaltittel: Valčik na rozloučenou. (Gyldendal, 1978)
  • 1979 – Tamina. Oversatt fra tsjekkisk av Milada Blekastad. Originaltittel: Kniha smíchu a zapomnêní. (Gyldendal, 1980). Senere utgaver, fra 1987, har tittelen Latterens og glemselens bok)
  • 1984 – Tilværelsens uutholdelige letthet. Oversatt av Kjell Olaf Jensen og Michael Konupek. Originaltittel: Nesnesitelná lehkost bytí. (Aventura, 1984)
  • 1990 – Udødeligheten. Oversatt fra tsjekkisk av Michael Konupek og Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Nesmrtelnost. (Aventura, 1990)
  • 1994 – Langsomheten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: La lenteur. (Aventura, 1996)
  • 1998 – Identiteten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: L'identité. (Cappelen, 1998)
  • 2003 – Uvitenheten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: L'ignorance. (Cappelen, 2003)
  • 2013 - En fest for ubetydeligheten. Oversatt fra fransk av Thomas Lundbo. Originaltittel: La fête de l'insignifiance. (Capplen Damm, 2017)

Novellesamlinger[rediger | rediger kilde]

  • 1963 – Latterlige kjærlighetshistorier. Oversatt fra tsjekkisk av Ådne Goplen. Originaltittel: Směšné làsky. (Dreyer, 1982)

Essays[rediger | rediger kilde]

  • 1993. – Forrådte testamenter. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Les testaments trahis. (Aventura, 1994)
  • 1986. – Romankunsten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: L'art du roman. (Aventura, 1987)
  • 2005. – Forhenget: essay i syv deler. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Le rideau. (Cappelen, 2007)
  • 2009. – Et møte. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Une rencontre. (Cappelen Damm, 2013)

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Květoslav Chvatík: Die Fallen der Welt. Der Romancier Milan Kundera. Tysk oversettelse ved Susanna Roth av Svět románů Milana Kundery, Atlantis, Brno 1994, ISBN 978-80-7108-297-2.) Fischer-TB 12976, Frankfurt am Main, ISBN 3-596-12976-1
  • Leonidas Donskis: Yet Another Europe after 1984: Rethinking Milan Kundera and the Idea of Central Europe (Amsterdam Rodopi, 2012) s. 223 f. ISBN 978-90-420-3543-0. online omtale
  • Charles Sabatos: «Shifting Contexts: The Boundaries of Milan Kundera's Central Europe» i Contexts, Subtexts, and Pretexts: Literary Translation in Eastern Europe and Russia, Brian James Baer (red.). Amsterdam: John Benjamins, 2011, s. 19–31.
  • Nicoletta Pireddu: «European Ulyssiads: Claudio Magris, Milan Kundera, Eric-Emmanuel Schmitt»" i "Comparative Literature", Special Issue "Odyssey, Exile, Return" Michelle Zerba og Adelaide Russo (red.), 67 (3), 2015: s. 67–86.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Archive of Fine Arts, Milan Kundera, 7784
  2. ^ a b Czech National Authority Database, 23. nov. 2019, jk01070894
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Milan Kundera, kundera-milan
  4. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Milan Kundera, 00000016343
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 24. jun. 2015
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11910177x; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11910177x.
  8. ^ http://grands-prix-2009.institut-de-france.fr/laureats_kundera.php, 9. jul. 2020
  9. ^ https://www.brno.cz/obcan/vyznamne-osoby-a-vyroci/ceny-mesta-brna/
  10. ^ https://www.brno.cz/obcan/vyznamne-osoby-a-vyroci/cestni-obcane-mesta-brna-od-r-1990/
  11. ^ http://www.academie-francaise.fr/milan-kundera
  12. ^ tysk, 8. mai 2009, https://www.kunstkultur.bka.gv.at/staatspreis-fur-europaische-literatur
  13. ^ a b Clavel André: «Kundera – L'intransigeant amoureux de la France», L'Express 03. mars 2003, lest 28. september 20116
  14. ^ «Milan Kundera skips hometown conference on his work». CBC News. 30. mai 2009. Besøkt 29. september 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Milan Kundera – sitater